Araberhest

Araberhest

Enda en araberhest

Araberhest er en hesterase som svært mange av verdens hesteraser kan føre blodslinje tilbake til. Den sies å være opphavet til alle hesteraser. Denne eldgamle rasen oppsto i ørkenen et sted i Midtøsten, muligens på Den arabiske halvøy, så langt tilbake som cirka 2500 år f. Kr. Beduinene betraktet araberhesten som en gave fra Gud, og innførte selektiv avl allerede på denne tiden. Takket være dette har mange av dagens arabere stamtavler som fører helt tilbake til denne tiden. På 700- og 800-tallet sørget de muslimske hellige kriger for at araberhesten ble spredt utover store deler av den verden som den gang var kjent. I dag er araberhestens allsidighet og påvirkning på andre raser verdsatt over store deler av verden.

Rasebeskrivelse

Skjønnhet, eleganse og edelhet, kombinert med en høyreist holdning, klassiske linjer og flygende/svevende gange kjennetegner den typiske araberhesten. Temperamentet er livlig, men forsiktig. Araberhesten anses å være intelligent, lettlært og tillitsfull, utholdende, lettforet og svært tilpasningsdyktig. Syn og hørsel er meget god.

Eksteriør

Skjelettet: Skjelettet er av eksepsjonelt hard kvalitet. Kraniet er kort, bredt, konkav, og øyenhulene store og runde. De har 17 par ribben (andre raser har ofte 18 par). 16 halevirvler i stedet for 18 og oftest 5 lendevirvler istedenfor 6. Tennene er små og fint meislede. Kinnbena er meget lange, og alle kanter skarpe.

Hodet: Dette er en av de viktigste delene på araberhesten – det er rasens "stempel". Hodet skal være lite og kileformet, profilen konkav eller rett. Hodet avsmalner mot en meget liten nese uten merkbar runding over nesepartiet. Underkjeven skal være rett uten utbuktninger og skal gå over i en markert underleppe. Munnen er relativt lang og lukket. Pannen er meget bred med stor avstand mellom øynene. Øynene er store, mørke og formede som avrundet oval, lavt plassert på hodet og nesten vinkelrett mot profilen. Øynene er våkne og lysende – det kan forekomme at øyenhviten kan skimtes. Neseborene er store, nesten parallelle med neseryggen i hvile, men forstørres meget kraftig ved anstrengelse eller utblåsning. Ørene er små og fint formet med markerte kanter, ofte peker øretippene inn mot hverandre. Hopper kan ha lengre ører enn hingster.

Halsen: Halsen skal være lang, elegant bøyet og elastisk, med en buet (mer enn 90 graders) forbindelse til hodet. Halsen på en hingst er noe kraftigere enn på en hoppe. Hodet og halsen bæres høyere enn hos de fleste andre raser. En hoppes hals er smalere og ofte rettere enn en hingsts, men struperandens har myk og bøyd kurve. Halsen springer ut fra toppen av brystet.

Skulder og manke: Manken skal være godt markert og så høy som mulig, skulderen skal være lang og skrå. Steil skulder og lav manke betraktes som alvorlige skjønnhetsfeil.

Bryst og ribben: Brystet er bredt og dypt med god plass til hjerte og lunger. Ribbena er avrundet og godt hvelvet.

Ryggen: Ryggen skal være kort og sterk. Lend og kryss bør fortsette i en horisontal linje mot halefeste. Ryggen skal være godt muskelsatt over ryggraden. En hoppe kan ha noe lengre rygg enn en hingst.

Lend: Kort og sterk. Ettersom araberhesten ofte har bare fem lendevirvler, er en senkning av ryggraden foran hoftebensvirvelen ikke ønskelig. En hingst skal alltid beholde en mykt avrundet kurve over lenden, selv om ryggen kan senkes noe ved høy alder. Nedsenket lendeparti kan være arvelig.

Krysset: Lang avstand fra hoftekammen til ischium og meget bredt mellom hoftebenene. Lår og underlår brede og muskuløse med lang avstand fra det bakre kneet til hasen. Krysset skal ikke være høyere enn manken på utvokste hester.

Hasene: Brede og flate med vel markerte haseledd og loddrett linje fra hasespissen til bakken. Bøyde haser (krokhaset) og brutte benakser er alvorlige feil.

Halen: Haleføringen er nesten av like stor betydning for araberhesten som formen på hodet. Halen skal være høyt ansatt og bæres i bevegelse, i høyde med ryggen i en bue. I blant kan halen bæres noe til den ene siden (skjev hale) og dette er ikke en stor feil, men den får ikke være så mye til den ene eller den andre siden at en ser en del av halefestet.

Framben: Store, flate knær, Senene skal være parallelle med knoklene i frambenet (radius og canon/pipa) og eksepsjonelt tørre og vel markerte. Dersom pipen er rett og ikke knepet under kneet, behøver den ikke være spesielt grov. Kodene er relativt lange og skråstilte.

Høver: Runde med hardt og fast horn av beste kvalitet. Bukkehov eller flate høver er alvorlige feil. Hopper har til vanlig større høver enn hingster. Mange for øvrig bra araberhester vrir ut bakhøvene en anelse når de står stille. Dette er ganske karakteristisk for rasen og betyr ingen ting så lenge hasene er riktige og hesten beveger seg på en rett linje. Det anses å være best dersom høvene peker rett fram.

Hårlag og tagl: Huden er tynn og fin, hårlaget kort og skinnende. Bena uten hovskjegg. Man og hale har silkemykt tagl som iblant kan være noe bølget.

Farger og avtegn: Rene og klare farger er best. Rød (fuks), brun, mørk brun, sort og alle stadier av gråskimmel til helt hvit, er farger som blir godtatt, men blakk er ikke godkjent farge i rasen. De fleste araberhester er født brune, røde eller svarte, men den endelige fargen kan bruke flere år på å komme frem. Sorte arabere er som oftest født musegrå. Hvite avtegn er ganske vanlige.

Mankehøyde: Mankehøyden kan variere mellom 146 til 160 cm, men det godtas variasjoner både oppover og nedover. På grunn av livsbetingelsene i vår tidsalder er mankehøyden sannsynligvis noe høyere enn hos de tidligere ørkenaraberne.

Gangarter og bevegelser
Skritt: Fri og veivinnende.
Trav: Eksepsjonelt lett og flytende. Bakbena skal arbeide med et kraftfullt fraskyv. Hasenes bevegelsesmønster er meget viktig. Frambena skal føres med schwung.
Galopp: Dette er en spesialitet for den arabiske hesten i likhet med dens store mulighet til å vende om på en femøring. Galoppen får ikke være stiv og rykkete.

Alvorlige feil
Konveks hodeprofil, hjortehals hos hingsten eller stiv vinkelrett halsansettning. Hengende ører, små øyne, trange ganasjer, eller dårlige høver. Små eller altfor vinklede haser, kort rett hals. Defekter på hode, hals og hale anses som alvorlige feil på denne rasen.

Typiske trekk

Lang hals, lite, men edelt hode. Utmerker seg i distanseritt. Araberhester har 17 ribbein, 5 lendevirvler og 16 halevirvler, i motsetning til andre raser som har 18 ribbein, 6 lendevirvler og 18 halevirvler. Mankehøyde: 146-160 cm.

Bruksområder

Svært allsidig. Brukt til ridning og kjøring og alle typer disipliner, inkludert western. Mange er med i NM i distanseritt. Mange araberhester egner seg også meget godt i sprangridning.

Eksterne lenker

• Norsk Araberhestforening
• World Arabian Horse Organisation
• European Conference of Horse Organizations