Ørnerovet på Leka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ørnerovet på Leka er en påstått sann hendelse om en jente på 3 ½ år som i 1932 ble tatt av en havørn og fraktet til et ørnerede høyt oppe i Hagafjellet på Leka. Jenta ble funnet i live, og hendelsen er senere skildret både i bøker og på film. Hendelsen har i alle år vært gjenstand for mye oppmerksomhet og tvil.

Beskrivelse av hendelsen[rediger | rediger kilde]

Hendelsen skal ha skjedd på ettermiddagen den 5. juni 1932. Svanhild Hartvigsen som da var 3 ½ år lekte utenfor huset og var i en ti minutters periode alene og utenfor syne. Da det ble oppdaget at hun var borte, begynte leteaksjonen som etterhvert involverte 200 mennesker. Det ble funnet en sko og et lommetørkle som tilhørte Svanhild. Flere i letegruppen reagerte på at en havørn oppførte seg merkelig oppe på fjellet, og tre menn klatret dermed opp for å undersøke området. Oppe på fjellhylla fant Jentoft Svendsen lille Svanhild sovende. Jenta ble vekket og båret ned.

Svanhild ble deretter undersøkt av doktor Fossum som fant jenta uskadd. Doktoren fikk jentas beskrivelse av det som hadde skjedd, og tok i betrakning den lange gangavstanden mellom funnstedet og lekeområdet (1 700 meter terrengavstand og 180 høydemeter), som han mente var urealistisk langt å gå for en liten jente. Ut fra disse opplysningene konkluderte han med at jenta sannsynligvis var tatt av en havørn. Svanhild ble samme dag veid til 19 kg. Svanhild Hartvigsen døde i en alder av 81 år, 12. november 2010.

Til tross for at ingen hadde sett ørnen fly avgårde med jenta, har mange vært overbevist om at historien er sann. Samtidig har det blitt sådd tvil til hendelsen fra mange hold. Ornitologer tviler på at en ørn kan løfte 19 kg, og selv om det senere blitt hevdet at veiingen var feil og at Svanhild sannsynlig ikke var tyngre en 10–12 kg da hun forsvant,[1] er også dette langt over de 2-3 kilo som en voksen havørn kan bære.[2]

Flere kritikere mener at terrenget rundt funnstedet er lettfremkommelig og slettes ikke er utilgjengelig for småbarn. Det er dermed stor sannsynlighet for at Svanhild kan ha gått strekningen på egenhånd. Norsk Ornitologisk Forening hevder at historien i dag kun tjener til å skape ugrunnet frykt blant barn og småbarnsforeldre, og som definitivt er med på å bryte ned muligheten for den opplevelsesglede møtet med havørnen i en levende kystnatur representerer.[2] Boken «Ørnerovet på Leka», som ble gitt ut av Damm forlag i 2006, fikk skarp kritikk både fra Norsk Ornitologisk forening og Foreningen Våre Rovdyr som fremstilte boken som rene skremselsreportasjen.[3]

I enkelte kilder skrives det at Svanhild Hardtvigsen gjennom hele livet hevdet at historien var sann.[4] Imidlertid presiserte hun som 30-åring at hun ikke husket noe av det som skjedde.[2]

Hendelsens betydning i dag[rediger | rediger kilde]

Lekas kommunevåpen (fra 1989) er inspirert av hendelsen og viser en gullvinget ørneklo mot en rød bakgrunn. Fjellhyllen hvor Svanhild ble funnet er i dag malt med rødt. Det er også malt en hvit flekk under fjellhyllen slik at den kan sees fra veien.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.leka.kommune.no/index.php?menuid=42
  2. ^ a b c http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/pdf/44_havorn_damm.pdf
  3. ^ http://fvr.no/article/35.html
  4. ^ VG, 15/11-2010 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10011259