Japanhavet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 39°34′55″N 134°31′11″Ø

Japanhavet
Kart som viser Japanhavets plassering.
Japansk navn
Kanji 日本海
Hiragana にほんかい
Hepburn-shiki Nihonkai
norsk oversettelse: Japanhavet
Nordkoreansk navn
Chosŏn'gŭl 조선동해
Hanja 朝鮮東海
Revidert romanisering Chosŏn Tonghae
McCune-Reischauer Joseon Donghae
norsk oversettelse: Øst-Koreahavet
Russisk navn
Kyrillisk Япо́нское мо́ре
Transkripsjon Japonskoje More
norsk oversettelse: Japanhavet
Sørkoreansk navn
Hangul 동해
Hanja 東海
Revidert romanisering Donghae
McCune-Reischauer Tonghae
norsk oversettelse: Østhavet

Japanhavet er et randhav vest i Stillehavet som grenser til Japan, Nord-Korea, Russland og Sør-Korea. I Sør-Korea blir havet kalt for Østhavet.[1][2] Som med Middelhavet er det nesten ikke noe tidevann siden det nesten er helt lukket.[3]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Japanhavet.

Japanhavet grenser til det russiske fastlandet og øya Sakhalin i nord, Koreahalvøya i vest og de japanske øyene Hokkaidō, Honshū og Kyūshū i øst. Japanhavet har forbindelse til Stillehavet gjennom Tsugarustredet, til Østkinahavet gjennom Koreastredet og til Okhotskhavet gjennom La Pérouse-stredet og Tatarstredet.

Japanhavets dypeste punkt er 3742 meter, og gjennomsnittsdybden er 1752 m. Arealet er på 978 000 km².

Japanhavet er delt inn i tre store basseng: Yamotobassenget i sørøst, Japanbassenget i nord og Tsushimabassenget (Ulleungbassenget) i sørvest. Japanbassenget er den dypeste delen av havet, mens Tsushimabassenget er det grunneste.

På østkysten er kontinentalsokkelen bred, mens den på vestsiden, særlig langs kysten av Korea, er smal, om lag 30 km bred i snitt.

Den varme Tsushimastrømmen, en gren av Kuroshiostrømmen, strømmer nordover gjennom Koreasundet langs kysten av Japan, den kalde Limanstrømmen strømmer sørover gjennom Tartarsundet langs kysten av Russland.

Japanhavet var en gang omgitt av land da det eksisterte en landbru i Øst-Asia.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Området i nord og sørøst er de rikeste fiskeområdene. Fiske i havet er økonomisk svært viktig, noe som kommer til syne i striden om Liancourt-øyene mellom Sør-Korea og Japan. Havet har òg viktige mineralforekomstar, særlig magnetittsand. En mener òg at det kan være naturgass og petroleum under havbunn. Med vekst i økonomien til Øst-Asia har Japanhavet blitt en stadig viktigere ferdselsåre.

Navnestrid[rediger | rediger kilde]

Japanhavet ved Kapp Hinomisaki nær Izumo, Japan.

Navnet på havområdet er omstridt og betegnelsen «Japanhavet» er relativt ny. Japan mener at navnet var i bruk tidlig på 1800-tallet, mens en i Nord-Korea og Sør-Korea mener at navneendringen ble tvunget fram under kolonitiden. Ved en offisiell bekreftelse i 1929 ble ikke havområder, som de fleste andre navn påtvunget nye japanske navn eller navneformer i perioden, tilbakestilt i etterkant.[4]

Både Sør-Korea og Nord-Korea har prøvd å få en slutt på det de mener er en arv fra kolonitiden, og Sør-Korea ønsker å få navnet «Østhavet» tilbake[5] og mener at «Japanhavet» ikke var i bruk før «Koreahavet».[6] Nord-Korea ønsker navnet Øst-Korea-havet tilbake.[7]

Som følge av denne striden benytter enkelte publikasjoner begrepet «Japanhavet (Østhavet)» når de skriver om havstykket.[8][9]

27. august 2008 kom begge de koreanske statene med separate forslag til den niende konferansen om standardisering av geografiske navn hos Forente Nasjoner. Konferansen kom ikke med en løsning på konflikten, men oppfordret alle parter til å komme fram til en akseptabel løsning. Ordstyreren for møtet sa at «individuelle land kan ikke påtvinge spesifikke navn på det internasjonale samfunnet, og en standardisering kan bare finne sted når en har fått konsensus».[10] I praksis betyr dette at FN vil fortsette med å benytte «Japanhavet».[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • East Sea (offisielt koreansk nettsted på engelsk)
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Sea of Japan – bilder, video eller lyd