Freiburg im Breisgau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Freiburg im Breisgau
Freiburger Münster.jpg

Våpen

Land Tyskland Tyskland
Delstat Baden-Württemberg Baden-Württemberg
Areal 153,07 km²
Befolkning 217 548 (2006)
Bef.tetthet 1 421,23 innb./km²
Politikk
Ordfører Dieter Salomon (GRÜNE)
Nettside Nettside

Det gamle og det nye rådhuset i Freiburg

Freiburg im Breisgau (fransk Fribourg-en-Brisgau) er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, nær den franske grensen. Byen ligger i regionen Breisgau i den vestlige utkanten av Schwarzwald, ved elven Dreisam og ved foten av Schlossberg. Den er omgitt av fjellene Rosskopf og Bromberg i øst, og i syd og vest av Schönberg, Tuniberg og Kaiserstuhl. Freiburg ligger ca. 70 kilometer nord for grensebyen Basel i Sveits, og er ca. 180 kilometer unna delstatshovedstaden Stuttgart i nordøst. Nærmeste hovedflyplass er Basel-Mulhouse-Freiburg lufthavn i Frankrike.

Byen har ca. 200 000 innbyggere, deriblant 30 000 studenter ved Albert-Ludwigs-Universität.

Historie[rediger | rediger kilde]

Freiburg sett fra tårnet oppå Schlossberg.

Freiburg ble grunnlagt i det 12. århundre. På 1300-tallet kjøpte byen sin frihet fra den lokale greven og underkastet seg Habsburgernes beskyttelse. Omkring 1200 ble byggingen av Münster-katedralen påbegynt. Senmiddelalderen ble en tid med både fremskritt og tragedier for byen.

I 1457 grunnla hertug Albrecht VI Albert-Ludwigs-Universität, et av Tysklands eldste universiteter.

I 1520 vedtok byen en rekke reformer i lovgivningen, alminnelig betraktet som tidens mest progressive. De forsøkte å skape en balanse mellom byens gamle tradisjoner og romerretten. Reformene ble vidtgående akseptert, særlig når det gjaldt sivilprosess, straff og byens konstitusjon. I 1520 bestemte byen seg for ikke å slutte seg til reformasjonen, og i det følgende ble den et viktig senter for katolisismen ved den øvre delen av Rhinen.

I 1536 ble gjennomført heksejakt i byen. Behovet for å finne en årsak til tragedier som pesten, som krevde tusener av liv, førte til en eskalering av hekseforfølgelsene, som nådde en topp i 1599.

Tiden mellom det 17. og det 19. århundre var turbulent. Som følge av tredveårskrigen og andre kriger havnet byen flere ganger under østerriksk styre, senere under fransk, svensk, spansk og under styret til forskjellige medlemmer av den tyske konføderasjon. Omsider ble den del av storhertugdømmet Baden i 1805. (Baden ble slått sammen med Württemberg i 1952).

Næring og utdanning[rediger | rediger kilde]

Den største arbeidsgiveren i Freiburg er Albert-Ludwigs-Universität, som med sine 13 000 ansatte og over 30 000 studenter påvirker byen i stor grad. Universitetet ble grunnlagt i 1457 og er et av Tysklands eliteuniversitet.

Universitetet har ført til at en rekke viktige forskningsinstitusjoner har etablert seg i byen. I byen finner man Fraunhofers avdeling for solcelleutvikling, Fraunhofer-Institut für Solare Energiesysteme, som er Europas største forskningsinstitusjon for solceller med over 1300 ansatte. Man finner også Kiepenheuer-Institut für Sonnenphysic i byen.

Av større private arbeidsgivere finner man Micronas, LITEF og Solvay Acetow. Det største bryggeriet i byen er Brauerei Ganter, og meieret Schwarzwaldmilch hører også til i listen over større arbeidsgivere. Siden 1962 har legemiddelfirmaet Gödecke hatt tilholdssted i byen. Firmaet er en viktig produsent av medisinske apparater. Raimann er byens eldste industri. I Freiburg finner man også viktige mediebedrifter som forlagene Herder og Haufe, og redaksjonen for regionavisa Badische Zeitung.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Overborgermestre[rediger | rediger kilde]

Etter at byen ble badisk ble den badiske byordningen innført med en borgermester, senere overborgermester.

Overborgermestre siden 1806:

Politisk gjelder byen som høyborg for De grønne. Dette gjenspeiler seg ikke bare ved at De grønnes første overborgermester i en storby ble valgt her, men også i den høye valgdeltagelsen. Ved forbundsvalgene i 2002 fikk De grønne mer enn 25 % i byen, og ved valget til Europaparlamentet fikk de sogar hele 36,8 %.

Grønn politikk preger dermed bybildet: Gamlebyen i Freiburg er helt stengt for ordinær biltrafikk. Kjøp og installering av solcellepaneler på hustak er oppfordret og et vanlig syn i Freiburg. Nye bydeler blir umiddelbart tilknyttet byens trikkenettverk og er bygd med tanke på å være klimanøytrale. Det siste eksempelet på dette er bydelen Vauban.

Byråd[rediger | rediger kilde]

Valget til byråd den 13. juni 2004 ga følgende resultater

  1. CDU 26,1% (-5,0) – 13 seter (-3)
  2. De grønne 25,8% (+6,1) – 13 seter (+3)
  3. SPD 17,1% (-3,7) – 8 seter (-3)
  4. FWV 8,2% (-0,4) - 4 seter (=)
  5. Linke Liste -Solidarische Stadt 6,3% (+2,1) – 3 seter (+1)
  6. FDP 5,0% (-0,1) - 2 seter (=)
  7. Kulturliste 4,4% (+4,4) - 2 seter (=)
  8. Junges Freiburg 4,1% (+0,3) - 2 seter (=)
  9. Unabhängige Frauen 3,0% (+0,2) - 1 seter (=)
  10. Andre 0,0 (-3,9) - 0 seter (=)


Våpen og flagg[rediger | rediger kilde]

Byens våpen viser i hvitt et rødt gjennomgående kors. Det er et symbol for St. Georg, byens eldste bypatron. Byens flagg også viser dette korset, og er identisk til Englands flagg.

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Freiburg Panorama.jpg
Panorama av Freiburg sentrum.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Freiburg rundt år 1900.

Teatre og orkestre[rediger | rediger kilde]

Freiburg er en viktig kulturby med mange teatre og orkestre.

Museer[rediger | rediger kilde]

Klima[rediger | rediger kilde]

Freiburg ligger i et område med et varmt og fuktig klima, men det er forholdsvis store forskjeller innenfor området. I sletteområdene er det varmt og tørt, mens det i bergområdene er heller kjølig. Den gjennomsnittlige middeltemperaturen i Freiburg er på 11,4°C[1] – byen er derfor en av de varmeste storbyene i Tyskland. I løpet av hetebølgen i 2003 den 13. august ble det målt 40,2 °C, den høyeste temperaturen noen gang registrert i Tyskland. Rekorden deles mellom Freiburg, Karlsruhe og Mannheim[2].

Gjennomsnittlig årsnedbør er på 908 mm – noe høyere enn det landsomfattende gjennomsnittet på 800 mm. Mesteparten av nedbøren kommer som regel i løpet av sommermånedene mai til august. Juni utmerker seg med 107 mm regn i løpet av måneden. Den mest nedbørsfattige måneden er januar med 50,6 mm.

Et spesielt trekk ved sommerklimaet i Freiburg er forårsaket av Höllental som ligger øst for byen. Ved mørkets frambrudd begynner det ofte å blåse vind ned fra toppene i Schwarzwald som til sist gjennomlufter store deler av byen. Fallvinden er forholdsvis varm – noe som igjen fører til at Freiburg er den byen i Tyskland som har flest tropenetter.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Freiburg – bilder, video eller lyd