Æresstraff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Por haber nacido en otra parte («Fordi hun er født et annet sted») av Francisco Goya ca. 1820 viser hvordan den spanske inkvisisjonen brukte skamstraff i sine autodafeer, seremonielle domsavsigelser og henrettelser: den dømte ble merket med dumrianhatt (coroza, Flammenhut) og kappe (sanbenito) der en skrev dommen, og så tvunget til å gå i en ydmykende, offentlig prosesjon. Tittelen på tegningen viser kunstnerens syn på inkvisisjonens ofte absurde og rasistiske avgjørelser.

Æresstraff, også kalt skamstraff, er en straff der den dømte taper ære og blir ydmyket offentlig. Betegnelsen omfatter i vid forstand alle straffeformer som hovedsakelig skal vanære de dømte og påføre dem, og eventuelt familiene deres, en følelse av skam og skyld. Begrepet brukes imidlertid også mer konkret om straffereaksjoner som i Norge Inntil 1842 kunne idømmes som selvstendige straffer eller tilleggsstraffer, for eksempel bruk av gapestokk. Offentlig ydmykelse har gjerne blitt idømt ved mindre alvorlige forbrytelser eller i små, mer eller mindre rettsløse grupper og samfunn. Slike straffer er i moderne rettsstater i stor grad erstattet av fengselsstraff og annet.

Æresstraff kan være en lovlig reaksjonsform i et rettssamfunn eller en rettsløs handling eller tradisjon, for eksempel voldtekt av fiendens kvinner og barn i en krig.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Tegning fra 1867 av en japansk mann og kvinne som er pågrepet i utroskap og hor og blir stilt ut til offentlig fornedrelse, en skikk fra før andre verdenskrig.
De tyske nazistene gjorde jødene, både enkeltvis og som gruppe, til syndebukker for Tysklands ulike problemer etter nederlaget i første verdenskrig. Bildet viser de antisemittiske elitetroppene i SS som i mars 1933 tvinger den tyskjødiske advokaten Michael Siegel gå barbeint gjennom Münchens gater med skiltet «Jeg vil aldri igjen klage til politiet» (Ich werde mich nie mehr bei der Polizei beschweren) som stigmatiserende skamstraff i full offentlighet.

Æresstraff omfatter stigmatisering av den dømte, enten som offentlig merking på et eller annet vis, eller ved at straffen blir gjennomført som en handling som er synlig for alle. På den måten skal straffen også virke avskrekkende på andre.

I romerretten betegnet infami «æresløshet» og «vanære». Infami kunne følge som dom i straffesaker, sivile saker og som følge av yrker med svært lav status. Personer fikk da innskrenket rett til å vitne i rettssaker og liknende.

I Norge[rediger | rediger kilde]

I Christian Vs Norske Lov av 1687 spilte æresstraff en viktig rolle. Den som ble dømt til ærestap ble kalt mindremann og fikk innskrenket sin rettslige status. I Norge ble formelt æresstraffer avskaffet ved kriminalloven av 1842. De er delvis avløst av bestemmelser der de dømte mister retten til for eksempel å ha stillinger og yrker som de har vist seg uskikket til. Skamstraff i Sverige ble avskaffet i 1865.

Eksempler på æres- og skamstraffer[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.