Bjørn Kruse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bjørn Kruse
Født14. aug. 1946[1][2][3]Rediger på Wikidata (77 år)
London
BeskjeftigelseKomponist, professor Rediger på Wikidata
Utdannet vedNorges musikkhøgskole
EktefelleGro Shetelig (19742009)[4]
FarErling O. Kruse
SøskenPhilip Kruse
BarnAnine Kruse
Benedikte Kruse
Jannike Kruse
NasjonalitetNorge
Musikalsk karriere
InstrumentSaksofon, vokal
Nettstedhttps://bjornkruse.com/

Bjørn Howard Kruse (født 14. august 1946 i London) er en norsk komponist og professor emeritus ved Norges musikkhøgskole. Han er sønn av oberst Erling O. Kruse og Eunice Cooklin, oppvokst i England og USA, med bred bakgrunn som musiker (klarinett og saxofon), produsent og arrangør. Han er bror til orkesterlederen og musikeren Philip Kruse, far til Jannike, Anine og Benedikte Kruse, og fetter til trubaduren Inge Aarhaug.

Akademisk karriere[rediger | rediger kilde]

Bjørn Kruse har helt siden studietiden undervist ved Musikkhøgskolen, først i jazzfag, men mest innen komposisjon og musikk- og kunstestetikk. Han er meget aktiv som foredragsholder og gjesteforeleser innen samme fagområde, da særlig med utgangspunkt i boken Den Tenkende Kunstner (Universitetsforlaget 1995). Det sentrale tema som boken tar opp og illustrerer, dreier seg om de felles begreper, tenkemåter og forestillingsmodeller som finnes innen alle kunstfag, enten det er musikk, billedkunst, scenekunst eller annet, og som kan gi økt innsikt ikke bare hos den enkelte kunstneren, men også styrke den «estetiske kompetansen» hos mottageren.[5] [6]

Kunstnerisk karriere[rediger | rediger kilde]

Som komponist har han en verkliste som teller over 150 titler, fra kammermusikk og korverk til større orkesterverk og fire operaer. Han har fått NOPA-prisen årets verk tre ganger: for «Jubilate» i 1984, for «Adam» i 1987 og for «Saxophone Concerto for tenor saxophone and orchestra» i 1992.[7]

Kruses siste opera var The Green Knight med libretto av Paal-Helge Haugen, som ble urfremført i Kristiansand, 10. mars 2004.[7] Hans siste større verk var Chronotope, for klarinett og Orkester, uroppført 21. januar 2016, med solisten Fredrik Fors, Oslo-Filharmonien og dirigent Han-Na Chang.[8] Verket ble utgitt på album og Kruse vant Spellemannprisen 2017 i klassen årets komponist for musikken.[9]

Innen populærkunst gjorde han og broren Philip Kruse seg sterkt bemerket og sammen med Anne-Karine Strøm og Ellen Nikolaysen utgjorde de vokalgruppen Bendik Singers som vant norske Melodi Grand Prix to ganger, og som arrangør på plata Match med Wenche Hallan og Jan Høiland vant han Spellemannprisen 1976. Han ga også ut Claws (7') for jazzorkester 1977.[10]

Sammen med Ole Paus skrev han musikalen eller «far-sønn-dramaet» Lilleba von Blaume (1980).[11][12]

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Verkliste (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Exit (1979)
  • Animal (1980)
  • Lilleba von Blaume (1980), med Ole Paus
  • Et sjakkspill (fjernsynsopera) (1982)
  • Metall (for damestemme, tenorsaksofon, piano, bass, trommer og orkester) (1985)
  • Nils Holgerson (opera, tekst etter S. Lagerlöf) (1986)
  • Syntax (for klarinett og to slagverkere) (1987)
  • Ghirlanda (for to pianoer og to slagverkere) (1988)
  • Le voci di sempre (for fire herrestemmer, tekst: S. P. Allegra) (1988)
  • Saksofonkonsert (1991)
  • Panem et circensis (for fløyte, klarinett, to synthesizere og slagverker) (1993)
  • Circum polarum (for sopran, cello, kvinnekor, sopransaksofon, fem slagverkere, timpani og elektronikk) (1994)
  • Vindsalme for dei døde (for blandet kor, sopran, baryton, slagverk og resitatør, tekst: Paal-Helge Haugen) (1995)
  • Song for Winter (for blandet kor, tekst etter Salah Abd al-Sabur) (1996)
  • På evighetens tavler (for kor, strykekvartett og to solister, tekst: H. Børli) (1998)
  • Tiden bøyer stenen (for solister, kor og orkester, tekst: E. Skeie) (1999)
  • Iocus : Scherzo for klavertrio (2000)
  • Den grøne riddaren : Opera i 2 akter (2004)
  • Mene Tekel : For mixed choir and saxophone quartet (2004)
  • Eikon : For chamber ensemble (2006)
  • Ode to the Sea : For mixed choir a cappella (2007)
  • Timaios : For solo alto saxophon and orchestra (2009)
  • Devoured : For soprano, violin and piano (2015)
  • Chronotope (2016)
  • Ripensamento, fro solo cello (2018)
  • Sei pezzi corti, for chamber ensemble (2020)

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • Akrostikon, Eirik Raude, Lars Notto Birkeland, KORK-strykere Aurora ACD5091 (2018)
  • Chronotope Fredrik Fors, Oslo Philharmonic Orchestra, Christian Eggen LAWO Classics LWC 1129 (2017)
  • Portrait With Hidden Face Eir Inderhaug, Ellen Margrete Flesjø, Ingfrid Breie Nyhus, Gjertrud Pedersen, Ellen Sejersted Bødtker, Eirik Raude, Marianne E. Andersen LabLabel (2016).
  • Phonetix Lars Lien, Berit Solset, Anders Eidsten Dahl LAWO Classics LWC 1095 (2016)
  • Havet, speilet i toner|Havet, speilet i toner Stavanger Vocalensemble Daniel Engen Productions (2016)
  • Something New Christiania Mannskor LAWO Classics LWC1076 (2014)
  • Anders Paulsson Live|Anders Paulsson Live!, Anders Paulsson itunes.apple.com/us/album/anders-paulsson-live/id390212995 (2010)
  • Solo+|Solo+ Stig Nilsson 2L47SACD (2008)
  • Mare (album)|Mare, Aurora Quartet 2L37 SACD (2006)
  • Nostos|Nostos Lars-Erik ter Jung / Telemark Chamber Orchestra FBRCD-04 (2005)
  • Lydspor fra Vinterfestspill i Bergstaden|Lydspor fra Vinterfestspill i Bergstaden Tor Espen Aspaas, m.fl. VIB5001 Vol 1 (2003)
  • Cor|Cor Ginnungagap ppc 9044 (2002)
  • Marches for the 21st century, The Military Bands of the Norwegian Armed Forces PSC1163 21 (2000)
  • Profiles Roger Vigulf, Den Norske Strykekvartett MTG-CD42321 (1999)
  • På evighetens tavler Concentus KC002 (1999)
  • Song for Winter Det Norske Solistkor, Domkoret, m.fl. ACD5000 (1998)
  • Nordisk Bokalmusik|Nordisk Bokalmusik, Singer Pur AM1208-2 (1997)
  • Orchestral Adventures Bendik Hofseth, Bergen Filh. Ork., dir Ole Kr. Ruud AURORA ACD 4975 (1995)
  • Cantico, Quattro Stagioni QCD 9303 (1994)
  • The Operamusical Adam Grex Vocalis, solister og orkester HEMERA  HCD 2904(1994)
  • Voices Quattro Stagioni ARCD1914 (1993)
  • The Cicada Ensemble Terje Lerstad m.fl. ALBCD005 1993)
  • The Cicada Ensemble|The Cikada Ensemble Hilde Torgersen, Kenneth Karlsson ALBCD 003 (1993)
  • Jazzway to Norway|Jazzway to Norway NRK Big Band PHILIPS 6478 060 (1991)
  • Norwegian Contemporary Percussion Music Rob Waring, Kjell Samkopf SIMAX PSC 1065 (1991)
  • Marches and Light Music from Norway Oslo Concert Band NOPA CD 2917 (1989)
  • Norwegian Panorama|Norwegian Panorama Kjell Bækkelund NC 1903 (1984)
  • Kruse • Berg • Asheim • Samkopf • Hoemsnes • Lunde AURORA NCD-B 4952/PHILIPS 6529 089 (1982)
  • Contemporary Music from Norway (LP 1982)|Contemporary Music from Norway KORK PHILIPS 6664011(1982)
  • Et Sjakkspill (TV opera) KORK, solister og kor https://tv.nrk.no/serie/opera-og-operetter (1982)

Bendik Singers[rediger | rediger kilde]

Singler
  • Om hele verden sang i kor/Bli en stund (1972)
  • Å for et spill/I en vals med deg (1973)
  • Kom/Regn regn (1973)
  • Ring, ring/Jeg undrer når solen går ned (1973), med Jorun Höiland
  • It's Just a Game/Memories of You (1973)
  • Du/For sent (1974), med Philip Kruse
  • Law of the Wild (1974)
  • Afrotid (1974)
  • Du får det beste/Det er da du behøver en venn (1976)
  • En, to, tre/Djambo Djambo (1976), med Brit Høiland & Wenche Hallan
  • Afrotid (2001), med Horne Singers

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Utvalgte utstillinger[rediger | rediger kilde]

  • Chaos and Order (2009) Galleri Albin Upp, Oslo
  • Space and Time (2010) Galleri Albin Upp, Oslo
  • Daily Doodles Magnified (2017 Café de Concert, Tjuvholmen, Oslo

Bøker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ MAK, PLWABN-ID 9810634622005606[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Musicalics, Musicalics komponist-ID 80088[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Bjørn_Kruse[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Kruse (2009)». 
  6. ^ «Bjørn Howard Kruse - NMH». Arkivert fra originalen 8. september 2012. 
  7. ^ a b «Bjørn Kruse - MIC Norway». 
  8. ^ a b «Kruse, Bjørn». ballade.no. 29. mai 2011. 
  9. ^ a b «Se alle Spellemann-vinnerne her». nrk.no. 25. februar 2018. Besøkt 26. februar 2018. 
  10. ^ https://nbl.snl.no/Bj%C3%B8rn_Kruse
  11. ^ Andresen, Rikard Seeberg (1991). 60 norske komponister 1790–1990. Askerforlaget. s. 48. ISBN 8290987064. 
  12. ^ Utdrag (fra ca. 32:30)
  13. ^ «Vinnere av NOPAs tekst- og musikkpris». nopa.no. Besøkt 16. september 2018. 
  14. ^ «Kritiserer norske soldater». ballade.no. 16. desember 2010. Besøkt 16. september 2018. 
  15. ^ «Her er vinnerne av Musikkforleggerprisen». ballade.no. 22. mars 2017. Besøkt 28. mai 2023. 
  16. ^ «Lindemanprisen til Bjørn Kruse». ballade.no. 3. september 2018. Besøkt 16. september 2018. 
  17. ^ «Kruse (1978)». Arkivert fra originalen 1. august 2012. Besøkt 3. juni 2012. 
  18. ^ «Kruse (1980)». Arkivert fra originalen 13. september 2011. 
  19. ^ «Kruse (1995)». Arkivert fra originalen 1. januar 2012. Besøkt 19. mai 2012. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]