Ethelred II av England

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ethelred II den rådville
Konge av England
Ethelred II av England
Navn: Æþelred
Regjeringstid: 9781013 og 10141016
Født: ca. 968, Wessex
Død: 23. april 1016, London
Foreldre: Edgar og Elfrida
Ektefelle‍(r): Ælfgidu og Emma
Barn: Minst 16, inkl. Edmund

Ethelred II (gammelengelsk Æþelred) (ca. 96823. april 1016), med tilnavnet «den rådville» var konge av England fra 978 til 1013 og 1014 til 1016. Han arvet tronen da han var omkring ti år gammel, etter mordet på hans halvbror Edvard Martyren.

Ifølge William av Malmesbury gjorde Ethelred fra seg i døpefonten da han ble døpt, noe som skal ha ført til at St. Dunstan profeterte at det engelske monarkiet ville bli styrtet under hans styre. Denne historien er høyst sannsynlig en senere fabrikasjon.

Den engelske formen av kallenavnet «den rådville» er «the Unready», et ord som i dag betyr «den som ikke er rede». Men på gammelengelsk betyr det «den som er uten råd», og det er også et ordspill på navnet Ethelred, som betyr «den som har et godt råd».

Ethelred fikk minst seksten barn gjennom to ekteskap. Det første var med Ælfgidu, som var datteren til en ealdorman fra Northumbria, og det andre, inngått i 1002, med Emma av Normandie, som var en grandtante til Vilhelm Erobreren. Vilhelm brukte senere dette slektskapet da han krevde den engelske tronen.

Etter at Danelagen var blitt gjenerobret i første halvdel av det 10. århundre hadde det vært fred i England. Men i 991 kom en vikingflåte som var større enn noen siden Guthrums «sommerarmé» et århundre tidligere. Flåten ble ledet av Olav Tryggvason. Etter et nederlag i slaget ved Maldon lyktes Ethelred i å oppnå et forlik med Olav, som vendte tilbake til Norge for å vinne sitt rike der. Ethelred hadde dermed kjøpt tid, men det kom flere vikingraid. De ble slått tilbake, men flere ganger måtte kongen følge den praksis flere av hans forgjengere hadde hatt med å betale dem for å trekke seg tilbake. Denne betalingen ble kjent som danegjelden.

I 1002 beordret Ethelred en massakre av danene som levde i England på St. Brices dag, den 13. november. Som et resultat av dette startet Svein Tjugeskjegg flere innbitte felttog for å erobre England. Han lyktes i dette, men etter sin seier levde han bare i fem uker.

Da England ble tatt av Svein flyktet Ethelred til Normandie, hvor han søkte beskyttelse hos sin svoger Robert. Han vendte tilbake i februar 1014, etter Sveins død.

Ethelred døde 23. april 1016 i London, og ble etterfulgt av sin sønn Edmund II.

Senere krøniker har beskrevet hans regjeringstid som en katastrofe, men med et kritisk blikk på historien ser man at dette ikke er et helt riktig bilde. Ethelred reformerte styreformen i det angelsaksiske England, og sto blant annet bak innføring av sheriffembetet. Kvaliteten på myntene, noe som er en god indikasjon på den økonomiske stabiliteten, forble god gjennom hele hans tid på tronen.

Se også[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Edvard Martyren 
Konge av England
første gang

(9781013)
Etterfølger:
 Svein Tjugeskjegg 
Forgjenger:
 Svein Tjugeskjegg 
Konge av England
annen gang

Etterfølger:
 Edmund II