Emma av Normandie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dronning Emma mottar Encomium Emmae Reginae, eller Gesta Cnutonis Regis, en form for lovprisning med sine to sønner Hardeknut og Edvard i bakgrunnen.

Emma av Normandie (ca. 9886. mars 1052), var datter av Richard I, hertug av Normandie, med hans andre hustru Gunnora. Emma ble dronning av England to ganger via ekteskap. Første gang (10021016) til kong Ethelred den rådville, og deretter (10171035) til Knut den store, konge av både Danmark og England, for en tid også deler av Norge og Sverige. To av Emmas sønner, en med hver av ektemennene, og to stesønner, ble også konger av England. Det ble også hennes grandnevø Vilhelm Erobreren.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Da Danmark invaderte England i 1013 ved Svein Tjugeskjegg tok Emma sine to sønner med Ethelred – Alfred og Edvard – og dro over den engelske kanalen og til Normandie. Ethelred kom etter for å søke beskyttelse hos sin svoger Robert, men da Svein Tjugeskjegg dør bare fem uker etter seieren vendte Ethelred i februar 1014 tilbake til England og blir igjen konge. Derimot blir han nå nødt til å kjempe mot Sveins sønn Knut, senere kjent som Knut den mektige. Da Ethelred døde den 23. april 1016 i London, og deretter hans sønn Edmund II av England døde den 30. november 1016 ble Emma enke og Knut konge av England.

Emma seiler over til England igjen og gifter seg med den rundt ti år yngre kong Knut. Ekteskapet var politisk og bandt sammen den angelsaksiske kongefamilien med den danske, et passende kompromiss for begge parter for å lege sårene i en nasjon som var preget av tiår med bitre kamper. Til tross for de kyniske og politiske overtonene ga ekteskapet også en sønn som ble døpt Hardeknut, og en datter som fikk navnet Gunhild.

Når Knut den store dør i den 12. november 1035 er Emma enke etter en engelsk konge for andre gang. Ved kongens død kommer både Alfred og Edvard tilbake til England i 1036, sannsynligvis for å posisjonere seg overfor Knuts illegitime sønn Harald Harefot som tok makten og kongetronen da halvbroren, den legitime Hardeknut, var i Danmark for å bli hyllet som konge der. Alfred ble tatt til fange, blindet og mishandlet til døde, mens Edvard flykter tilbake til Normandie sammen med sin mor Emma.

Harald Harefots styre ble kort og han dør i 1040 og når Hardeknut blir kronet til konge av England i tillegg til Danmark er det duket for forsoning og den eldre halvbroren Edvard kommer igjen til England året etter, formelt som medkonge og i 1042 også som enekonge når Hardeknut dør.

Ved Hardeknuts død ble også Danmark uten konge, og fra Norge kom Olav den helliges sønn Magnus den gode og ble konge av Danmark. Som konge av Danmark hadde kong Magnus også krav på England. Det synes som om kongsmoren Emma hadde liten kjærlighet for sine eldste sønner fra sitt første ekteskap. Når Edvard ble konge seiler hun over til England igjen, og fortsatt har hun innflytelse og ambisjoner, men blir bestemt satt på sidelinjen av sin sønn kong Edvard når det viser seg at hun støtter kong Magnus den godes krav på den engelske tronen på bekostning av sin egen sønn.

Når også kong Magnus dør den 25. oktober 1047 renner dette kravet ut i sanden, men Emmas ekteskap og påfølgende rolle knyttet forbindelsen mellom England og Normandie som til slutt endte med at hennes grandnevø Vilhelm invaderte England i 1066 og erobret det engelske kongeriket, og endte dermed for alltid de danske ambisjonene. Men det får ikke Emma oppleve. Hun dør selv i 1052.

En historisk roman av Helen Hollick, The Hollow Crown (Den hule krone)[1] forsøker å forklare hvorfor Emma av Normandie var så likegyldig overfor sine to sønner fra første ekteskap.

Emma fra Normandie blir noen gang forvekslet med Knut den stores frille Ælfgifu Ælfhelmsdatter av Northampton, mor til kong Harald Harefot, på grunn av sitt engelske dronningnavn som hun fikk i sitt første ekteskap, «Ælfgifu», men hun foretrakk selv sitt dåpsnavn Emma.

Referanse[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hollick, Helen (2004): The Hollow Crown, William Heinemann, Random House. ISBN 0-434-00491-X; Arrow paperback ISBN 0-09-927234-2.