Uchtred den modige

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Uchtred den modige (eller Uhtred) var jarl av Northumbria fra 1006 til 1016 da han ble myrdet. Han var sønn av Waltheof I, jarl av Bernicia, og hans familie hadde fra gamle tider av styrt fra Bamburgh nord for Tees siden slutten av 800-tallet. I 1006, mens hans far fortsatt var i live, men for gammel til å kjempe, beseiret Uhtred den modige kong Malcolm II av Skottland ved beleiringen av Durham, og han ble belønnet av kong Ethelred den rådville ved å motta jarldømmet Northumbria.

I 1013 invaderte kong Svein Tjugeskjegg England og Uhtred underkastet seg til danskekongen, men skiftet sin lojalitet tilbake til kong Ethelred igjen etter kong Sveins død i 1014. I 1015 støttet Uhtred opprøret til Ethelreds sønn Edmund Jernside mot dennes far, men det samme året gjenopptok kong Sveins sønn, Knut den mektige, sin far kamp for kontroll over England, en kamp han vant, og Uhtred underkastet seg da kong Knut som konge av England.

I 1016 da Uhtred var invitert til et møte med kong Knut ble han myrdet av by Thurbrand «the Hold», noe som passet kong Knut godt. Uhtred ble etterfulgt av sin bror Eadwulf Cudel, men kun i Bernicia. Som overhode for hele Northumbria plasserte kong Knut Eirik Håkonsson (Eirik av Hlathir). Uhtreds sønn Ealdred drepte Thurbrand og deretter drepte Thurbrands son Carl Ealdred. Uansett, Uhtreds ætt fortsatte å regjere fram til 1041, og deretter en ætling kortvarig i 1067.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Stenton, Sir Frank M.: Anglo-Saxon England Third Edition. Oxford University Press, 1971.
  • Fletcher, Richard: Bloodfeud: Murder and Revenge in Anglo-Saxon England. Allen Lane 2002.


Forgjenger:
 Waltheof I 
Jarler av Northumbria
Etterfølger:
 Eirik Håkonsson