Reeve

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En reeve var, i føydaltidens England, en høyerestående livegen, med instruksjonsmyndighet over andre livegne og tilsynsmyndighet over jordeiendommer. Stillingen ble introdusert av angelsakserne, senest på 600-tallet, og ble videreført av normannerne etter 1066.

En reeve for et helt shire ble titulert Shire-reeve, hvorav ordet sheriff.