Erik Plogpenning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Erik Plogpenning
Konge av Danmark
Erik Plogpenning
Regjeringstid: 12321250
Født: 1216
Død: 10. august 1250, Roskilde
Begravet: St. Bendts kirke
Foreldre: Valdemar Seier
og Berengária av Portugal
Ektefelle‍(r): Jutta av Sachsen
Barn: med Jutta:

Erik Plogpenning (Erik IV av Danmark), sønn av Valdemar Seier og Berengaria, født i 1216. Han var dansk medkonge fra 1232, dansk enekonge fra 12411250. Gift med Jutta av Sachsen som han fikk fire døtre med, hans datter Ingeborg ble dronning i Norge, gift med den norske kongen Magnus Lagabøte. De øvrige døtrene het Sofia (som ble dronning i Sverige), Agnes og Jutta.

Strid mellom brødre[rediger | rediger kilde]

Det var til stor irritasjon for hans to brødre, Abel og Kristoffer, som begge ønsket å få del i makten. Erik og Abel lå i krig i flere år, hvor Abel, som var hertug av Slesvig, fikk støtte av sine holsteinske svogre. I 1244 ble de forlikte til delta på et felles korstog mot Estland, men snart blusset kampen opp mellom dem igjen. For å finansiere disse kampene la Erik i 1249 skatt på hver plog, noe som var en rettferdig skatt ettersom antallet ploger sto i forhold til den dyrkede jorden. En penning var såpass lite beløb at alle kunne betale, men harde inndrivelse av skatten skaffet ham tilnavnet «Plogpenning». Skatten var ikke særlig populær, og i 1249 måtte han flykte fra rasende bønder i Skåne som nektet å betale.

I tillegg røk Erik også uklar med kirken og den mektige Hvide-slekten. På denne tiden var bispene meget offensive. I 1237 måtte Erik skaffe seg pavens brev mot de bisper som nektet å innsette prester som var utpekt av kongen i hans kirker. Erik var likevel en kirkens mann. For egen regning påbegynte han oppførelsen av Gråbrødre kloster i Roskilde, men krig og ufred forhindret ham i å fullføre arbeidet. Erik skal ha gitt uttrykk for et ønske om å dø i gråbrødrenes ordensdrakt og bli begravet i klosteret.

Voldsom død[rediger | rediger kilde]

I 1250 lykkedes det for Erik at erobre størsteparten av Abels hertugdømme, og de møttes hos Abel for å slutte forlik. Under besøket, som fant sted på Sankt Laurentiis natt den 9. august 1250, ble Erik tatt til fange og halshugget. Liket ble senket ned i Slien. I 1258 ble hans jordiske levninger overført til St. Bendts kirke i Ringsted hvor han ble gravlagt. På hvelvingene over Eriks grav kan man se kalkmalerier med scener fra hans liv og død.

Erikskrøniken[rediger | rediger kilde]

Erikskrøniken, Sveriges eldste historiske kildeskrift, kritisert for sin politiske subjektivitet som drar ned troverdigheten, men er ellers en fargeglad skildring av en periode som var full av kongedrap og politiske intriger i de samtlige nordiske landene Norge, Danmark og Sverige. Blant annet beskriver krøniken kong Erik av Danmarks voldsomme død (utdrag i original tekst):

Danmark thz fik digher skadha thz konung erik aff ringst han bleff swa jammerlika döder han var forradin aff sinom bröder Hans broder het hertugh abel han gaff sith rad ok vilia ther tell thz man honom nidh i slää sänkte Ve ward honom at han thz tenkte Fatighe fiskara hitto vpa hans liik hwar thz a grunden laa Ok fördot til landz i thera baat önkelika dödh ok illa waat Huar man honom förde eller baar ther brunno liwss ä hwar han war The gud nid aff hymelin sende oc the helgo ängla tände Gud hauer giort han swa säligh at han er i hymerike häligh Abel var tha konung en lithen riidh sidan vart han dräpin i strid han wart släghin i häll aff frisa Nw haffuer han i heluite engen lisa we er them swa jorderikis ödh...

Dronning Jutta[rediger | rediger kilde]

Dronning Jutta nevnes som et vitne i et brev hvor kong Erik få måneder etter sin fars død uttalte et ønske om å få dø i Franciskanenes ordensdrakt og begraves i deres klosterkirke i Roskilde. Ellers er det kun opplyst om henne at hun en tid oppholdt seg på Skanderborg og derfra i høy grad plaget munkene i Øm kloster. Jutta fødte kong Erik mange barn, men om det var sønner blant disse må de ha vært døde før faren. Etter drapet på Erik i 1250 vendte Jutta vissnok tilbake til Tyskland.

Erik hadde kun døtre som overlevde hans ekteskap med Jutta av Sachsen, de mest betydningsfulle av disse var:

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Valdemar II Sejr 
Konge av Danmark
Etterfølger:
 Abel