Sofia Eriksdatter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sofia Eriksdatter

Sofia Eriksdatter, (12411286), også kjent som Sofia av Danmark, var dronning av Sverige.

Sofia var den eldste datteren av kong Erik Plogpenning av Danmark og Jutta av Sachsen. Hennes far ble myrdet i 1250 da hun og hennes yngre søstre, Agnes og Jutta, var barn. Da faren ikke etterlot seg en mannlig arving ble hans brødre Abel av Danmark og deretter Kristoffer I av Danmark de neste konger av Danmark.

I 1261 ble Sofia gift med Valdemar Birgersson av Sverige i Jönköping[1] som en del av Birger Jarls fredspolitikk mellom de skandinaviske kongedømmene. Sofia har blitt beskrevet som politisk interessert, en intelligent skjønnhet med en kvikk tunge.

Kongens affære med søsteren[rediger | rediger kilde]

I 1269 besøkte Sofia hennes fars grav i Danmark foruten å avlegge visitt hos hennes søstre Agnes og Jutta som begge hadde blitt plassert i Agnesklostret i Roskilde. I 1272 besøkte Sofias søster Sverige og ble etterhvert Valdemars elskerinne. Affæren resulterte i et barn som ble født i 1273. Det påfølgende året ble Jutta igjen plassert i et kloster og Valdemar ble tvunget til å gjøre en pilegrimsreise til Roma for å be om pavens syndsforlatelse. I henhold til legenden skal dronning Sofia ha sagt: «Ve meg. Denne sorgen overvinner jeg aldri. Ve meg at min søster noensinne skadet Sveriges rike!»

I 1275 ble Valdemar avsatt av sin yngre bror Magnus Ladulås. Det ble sagt at nyheten om dette nådde dronningen mens hun satt og spilte sjakk. Hun skal da ha kalt hennes ektemanns brødre for «Magnus Kittlarböter» og «Erik allsintet»[2]

I 1277 reiste Sofia tilbake til Danmark og døde der i 1286. I 1283 hadde eksdronningen overdratt rettigheten til å fiske laks i Norrköping til Sankt Martins kloster i Skänninge og det er hennes donasjonsbrev som Norrköping har belagt i skrift for første gang, Norkøponge.

Sofia fikk følgende barn med Valdemar:


Forgjenger:
 Katarina Sunesdatter 
Dronning av Sverige
Etterfølger:
 Helvig av Holstein 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stedet kan isteden for Jönköping ha vært Öninge i Ödeshög, Erikskrøniken oppgir Ymninge.
  2. ^ Åke Ohlmarks, Alla Sveriges drottningar
  3. ^ Annales Lubicenses 1304, MGH SS XVI, sida 419