Ryd kloster
Ryd Kloster (også Rude, Ryde, Rye og Rüdekloster) var et kloster i Lyksborg (tysk: Glücksburg) ved Flensborg Fjord i Angel.
Klosterets historie[rediger | rediger kilde]
Klosterkomplekset var ca. 350 m langt og 200 m bredt og besto av korsgang og gård, søylesalsfløy, legbroderfløy med kjøkken og spisesal, kirke og kirkegård samt sykehus og herberg.
Det ble oppført i 1210 av biskop Niels og tilhørte cistercienserordenen. Munkene kom fra det nedlagte Guldholm kloster ved Langsøen nær Slesvig by, som man var blitt flyttet fra pga. uro i klostersamfunnet.[1]
Klosteranlegget var oppkalt etter landsbyen Ryde og tilhørte Munkbrarup sogn. Ryd Kloster hadde mange besittelser i omegnen. Stednavn som Munkvolstrup eller Munkbrarup minner fortsatt om det. Munkene på Ryd Kloster skrev i siste halvdel av 1200-tallet middelalderkrøniken Rydårboken (på latin Annales Ryenses). Den omhandler Danmarks historie fra sagntiden til 1288.
Munkene på klosteret menes å ha anlagt en vannmølle nord for Flensborg fjord ved Munkemølle. Den er for lengst forsvunnet, men mølledemning og dam kan fortsatt ses. Det finnes også en rekke sjeldne plante- og sneglearter som munkene kan ha innført.[2]
Biskop Arnfast[rediger | rediger kilde]
I år 1259 skal kong Christoffer I ha blitt forgiftet under nattverden av abbed Arnfast fra Ryd kloster. Det skjedde etter årelange stridigheter med erkebiskop Jakob Erlandsen om makten i riket skulle gå til kirken eller staten. Enkedronningen Margarete Sambiria lot Arnfast etterlyse. Kanskje var anklagene grunnløse, men det kan ikke ha vært enkelt for et kloster å ha hatt en leder som var etterlyst for mord. Klosteret hadde videre valgt side i erkebispestriden til fordel for Jakob Erlandsen, og ble i en periode nødt til å lukke pga. stridighetene.[3]
Ryd Kloster besto til 1541. I 1582 ble det revet ned av Frederik IIs bror Hertug Hans, som brukte materialene til å bygge Lyksborg slott i årene 1583-87.
Klosteret under sjøen[rediger | rediger kilde]
Klosterets presise beliggenhet ble oppdaget 12 . desember 1961 av slottsherren Prins Friedrich Ferdinand til Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, i forbindelse med en tømming av voldgraven omkring Lyksborg slott. Klosterets fundamenter fremsto tydelig i voldgravens mudrete bunn. Før vannet ble ledet tilbake i sjøen i 1962, stillet Bundesmarine mannskap til rådighet til prøveutgravninger. Herved fikk man først og fremst kjennskap til den typiske cistercienserkirkegård med murte ca. 1/2 meter dype graver av munkesten. I en av gravene fantes et velbevart skjelett med usedvandlige fine tenner. Konserveringen under vann forklarer murverk og skjeletters friske tilstand. Det er videre blitt avdekket flere hundre meter av munkenes vannledninger, i form av uthulte trestammer med jernringer rundt sammenføyningene.