Knud Lavard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Knud Lavard
Hertug av Slesvig
Knud Lavard
Født 1096
Roskilde
Død 7. januar 1131
Haraldsted Skog ved Ringsted
Ektefelle Ingeborg av Kiev
Foreldre Erik Eiegod og Bodil Thrugotsdatter
Barn Margareta

Kristin

Katarina

Valdemar

Knud Eriksson Lavard (født 1096 i Roskilde, død 7. januar 1131[1] i Haraldsted Skog ved Ringsted) var en dansk adelsmann.

Han var sønn av Erik Eiegod og Bodil Thrugotsdatter, og ble utpekt av kong kong Niels til jarl av Sønderjylland i 1115, en posisjon han utnyttet til å føre erobringskriger mot det vendiske folk obodriterne i Holsten. Dette pasifiserte en kilde til uro i det tyske riket, og etter dette ble han utnevnt til hertug av Holsten, og tok også samme tittel for sitt danske len, som heretter ble kjent som Hertugdømmet Slesvig. Under et familiebesøk i Haraldsted ble han 7. januar 1131 drept av sin fetter, kong Nils sin sønn Magnus den sterke, som så ham som en farlig konkurrent til tronen.

Knud Lavard har mer eller mindre indirekte vært årsak til de stridigheter som senere oppsto i Slesvigområdet (1848 og 1864), da han samtidig var underlagt den danske kongen og den tyske keiseren.

Han var også konge av obodriterne, og hans tilnavn betyr herresaksisk og andre germanske språk, men opprinnelig betød tilnavnet brødgiver, jf. engelsk lord.

Knud Lavard var gift med Ingeborg av Kiev (Ingeborg Haraldsdatter), og med henne fikk han i 1131 den senere kong Valdemar den store. Han ble født bare 14 dager etter sin fars død. I tillegg hadde de tre døtre; Margret, gift med Stig Hvitelær (=Hvide) i Skåne, Kristin, gift med Magnus Blinde i Norge og Katarina (Karin).

I 1169 fikk Valdemar paven til å oppta Knud Lavard som helgen.

Der Knud ble drept skal det etter sagnet ha sprunget fram en kilde, og selv om vinteren holdt gresset seg grønt der. Hans legeme ble tatt med til Ringsted kirke, og der kisten hans stod skal det også ha sprunget fram en kilde. Etter dette ble Ringsted Valdemar-slektens kongssted og gravsted.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]