Ulfeldt

Jacob Ulfeldt (1535–1593) til Selsø, fra portrettsamlingen på Frederiksborg slott.

Rikshovmester Corfitz Ulfeldt.

Ulfeldt (også Ulfeld) er en utdødd dansk uradelsslekt, kjent siden år 1186. I 1635 og 1641 ble noen medlemmer utnevnt til riksgrever.

Slekten førte som våpen i sølv en rød valravn (halvt ulv, halvt ørn) og på hjelmen en oppvoksende rød ulv. Skjoldmerket kjennes fra et segl benyttet av Peder Strangesen (død 1241) i 1230. Slekten tok navnet Ulfeldt (dvs. «ulvefelt») på 1500-tallet etter slektsvåpenet.

En rekke slektsmedlemmer var medlemmer av det danske riksrådet fra 1400-tallet til 1600-tallet, og på 15- og 1600-tallet var slekten blant de mest innflytelsesrike danske adelsslektene. Til slekten hører bl.a. rikskansler Jacob Ulfeldt og sønnen rikshovmester Corfitz Ulfeldt, som var gift med kong Christian IVs datter Leonora Christina Ulfeldt. Lensherre Ebbe Ulfeldt var gift med Christian IVs datter Hedevig Ulfeldt.

Slektens siste mann i Danmark var schoutbynacht Laurids Christoffer Ulfeldt (1678–1762). Rikshovmesteren Corfitz Ulfeldt hadde i ekteskapet med Leonora Christina ti barn, hvorav keiserlig general, kammerherre og riksgreve Leo Ulfeldt (1651–1716) som var far til ungarsk hoff- og statskansler, riksgreve Anton Corfitz Ulfeldt (1699–1769) til Goltzsch og Jendkau m.m. Med ham døde slekten ut i mannslinjen i 1769.

Slektsmedlemmer har eid en rekke gods og slott i Danmark, bl.a. Egeskov slott.

Litteratur

• Albert Fabritius, «Ulfeldt», i: Povl Engelstoft & Svend Dahl (red.), Dansk biografisk Leksikon, København: J.H. Schultz Forlag 1932-44.
• Danmarks Adels Aarbog, XL, 1923, s. 499-541; XLVI, 1929, II, s. 310; XLVIII, 1931, II, s. 160; LI, 1934, s. 280; LII, 1935, II, s. 147; LV, 1938, II, s. 138; LVII, 1940, II, s. 172; LVIII, 1941, II, s. 119; LIX, 1942, 1944, s. 111; 1947, s. 105; 1953, s. 43; 1955, s. 118.
• A. Thiset og P.L. Wittrup: Nyt dansk Adelslexikon, København 1904
• H. Storck: Dansk Vaabenbog, København 1910
• Sven Tito Achen: Danske adelsvåbener, København 1973