Innocens IV

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Innocens IV
Innocentius IV
Innocens IV
Født ca. 1180 eller 1190
Lavagna ved Genova
Død 7. desember 1254
 
Dåpsnavn Sinibaldo de Fieschi
Valgt 25. juni 1243
Innsatt 1243
Saligkåret Ikke saligkåret
Helligkåret Ikke helligkåret
Festdag Ingen
Forgjenger Celestin IV
Etterfølger Alexander IV

Innocens IV (Sinibaldo de Fieschi) (født ca. 1180 eller 1190, død 7. desember 1254) var pave fra 25. juni 1243 til sin død drøyt elleve år senere, 7. desember 1254.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Sinibaldo ble født i Lavagna ved Genova i en av Genovas fremste familier. Han ble sendt for å studere i Parma og Bologna og ble regnet som en av de fremste innen kirkerett i sin tid.

Celestin IVs pontifikat varte bare 18 dager, og etter hans død 10. november 1241 skulle det gå halvannet år før man fikk valgt en etterfølger. Da Sibibaldo ble valgt og tok navnet Innocens IV den 25. juni 1243 skal den tysk-romerske keiseren Fredrik II ha sagt at han mistet sitt vennskap med en kardinal og fikk et fiendskap med en pave. Han uttrykte allikevel i et brev til sin tidligere venn at han håpet at man kunne komme fram til gode løsninger på de problemer som eksisterte mellom hans rike og Den hellige stol. Forhandlinger startet raskt etter, men brøt sammen da Fredik ikke kunne innfri alle de krav Innocens stilte.

Pave Innocens IV var henført av korstogtanken. Han etterfulgte den sykelige Celestin IV som ikke var pave lengre enn noen uker, men før den tid hadde Gregor IX vært en sterk pave som i sitt testamente ba sine etterfølgere om å forsvare Jerusalem som stadig ble angrepet av muslimene og for å slåss mot den tysk-romerske keiseren Fredrik II som hadde satt seg opp mot pavemakten. Den nye paven forsøkte å løse de oppgavene som den tidligere paven hadde etterlatt seg.

Striden med den tysk-romerske keiseren[rediger | rediger kilde]

Paven fant ut at hans posisjon i Roma var usikker, og i hemmelighet trakk han seg sommeren 1244 tilbake til Genova, og derfra videre til Lyon. Der samlet han konsilet i Lyon som påbød en allmenn fireårig fred over hele Vesterlandet. Man våget ikke å holde kirkemøtet i Roma for da delegatene sist, 15 år tidligere, ble forsøkt samlet ble de tatt til fange av den tysk-romerske keiserens soldater og møtet ble innstilt. Et mål med det tidligere møtet var faktisk å få keiseren avsatt. Det samme målet hadde også konsilet i Lyon, som lå plassert lengre fra keiserens maktbase på Sicilia. Konsilet avsatte Fredrik II og bannlyste og anklaget ham for mened, helgenran og kjetteri. I hele kristenheten ble det startet en voldsom propaganda mot keiseren. Til sin hjelp tok paven i bruk blant annet de nylig opprettede tiggermunkene, Dominikanerordenen|dominikanerne og Fransiskanerordenen|franciskanerne, de viktigste drivkreftene i den kirkelige ekspansjon på 1200-tallet. Dette skapte sterke reaksjoner i hele Europa, og det var først etter Fredriks død i 1250 at Innocens trygt kunne vende tilbake til Italia. Han dro først til Perugia, og først i 1253 reiste han videre til Roma.

Korstog planlegges og mislykkes[rediger | rediger kilde]

Det ble også planlagt et nytt korstog i Lyon i 1245, og for å bekoste det ble det krevd en større andel av presteskapets tyvendedel for de nærmeste tre årene. Pave Innocens IV og kardinalene skulle på samme tid ofre en tiendedel av sine inntekter for Jerusalems sak.

Det ble oppfordret til at de kristne i Europa skulle be for Jerusalems redning. Korstogspredikanter reiste rundt og samlet inn penger og søkte stridsmenn til det korstoget som Ludvig IX av Frankrike ledet. Den norske kongen Håkon Håkonsson hadde i brev til paven lovet å lede en korsfarerflåte. Da kardinal Vilhelm av Sabina besøkte Bergen sommeren 1247 nektet kong Håkon å delta. Denne beslutningen viste seg i ettertid å være en meget klok beslutning. Korstoget mislyktes totalt. De kristne ble slaktet ned, og den franske kongen ble tatt til fange. Ludvig IX ble først frigitt etter en enorm erstatning på hundretusentalls gullmynt. Kardinal Vilhelm av Sabina besøkte for øvrig også Sverige i 1248 da Skänninge-møtet ble holdt.

Resten av Innocens IVs pontifikat var sentrert rundt planer om å styrte Manfred, Fredriks sønn som av de fleste av byene og adelen ble regnet som den naturlige etterfølger på keisertronen. På sitt sykeleie fikk paven vite at Manfred hadde seiret i slaget ved Foggia i 1254. Dette skal ha fremskyndet hans død, som inntraff 7. desember 1254.

Pavens sendebud hos mongolene[rediger | rediger kilde]

Ikke bare Norden fikk pavens sendebud på besøk, men så langt østover som i dagens Russland i daværende mongolenes land kom Plano Carpini 1246 i kontakt med folk som samojeder for å vinne flere sjeler til kristendommen. Carpini var pave Innocens IVs sendebud i øst i 1245-1247. Selv muslimene fikk noen fredelige besøk ved siden av korstog, blant annet i Syria og Egypt.



Emblem of the Papacy SE.svg
forgjenger:
Celestin IV
Pave
(liste over paver)
etterfølger:
Alexander IV