Vincent van Gogh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Vincent van Gogh (selvportrett)

Vincent Willem van Gogh (født 30. mars 1853, død 29. juli 1890) var en nederlandsk maler.

Van Gogh (utt.: «fan hoch»)regnes som en av de største malerne. Denne erkjennelsen kom sent. Mens han levde ble det bare solgt ett maleri av ham: La vigne rouge (som finnes i Pushkin Museum i Moskva). Maleriet ble kjøpt av Anna Boch, en kvinnelig belgisk kunstner og søster til hans venn Eugène Boch. Hun kjøpte maleriet for 400 frank i datidens valuta, på utstillingen til Les XX i Brussel i 1890, kun noen få måneder før van Goghs død.

Det gikk tre år fra hans tungsinnede De Aardappeleters (Potetspiserne, 1885) til hans fargeeksplosjon i sydlige Arles (1888).

Van Gogh produserte alle arbeider under en periode på kun ti år, før han ga seg over til sin sinnslidelse og begikk selvmord. Hans berømmelse vokste fort etter hans død.

Nesten alle av hans arbeider er i dag samlet i van Gogh-museet i Amsterdam og Kröller-Müller-museet nær Otterloo.

[rediger] Biografi

[rediger] Prestefamilie

Vincent ble født i den lille landsbyen Zundert i syd-Nederland like ved grensen til Belgia, som sønn til presten Theodorus van Gogh en Anna Cornelia Carbentus. Nøyaktig ett år før hans fødsel hadde de fått sønnen Vincent Willem, men han døde samme dag. Ekteparet fikk tre gutter og tre jenter, blant annet Vincens bror Theo van Gogh, som var fire år yngre.

Som barn var Vincent en stille og innadvent gutt. Åtte år gammel begynner han på den lokale landsbyskolen, men fortsetter et år senere med hjemmeundervisning. Deretter går han noen år på kostskoler men blir hentet hjem fordi faren ikke kan betale for skolegangen.

Seksten år gammel blir Vincent den yngste betjenten i en kunsthandel i Den Haag, Goupil & Cie. Denne kunsthandel ble opprinnelig drevet av hans onkel Vincent van Gogh, som hadde blitt partner i kunsthandelen Goupil i Paris. I 1872 begynner Vincent å skrive med sin yngre bror Theo. Han får 1. januar 1873 også jobb hos Goupil & Cie, i Brussel filialen. I juni samme år bli Vincent omplassert til filialen i London. Han blir forelsket i husvertinnens datter, men hun er allerede forlovet med en tidligere leieboer, og Vincent går gjennom en depressiv periode.

I 1873 og 1874 blir han omplassert flere ganger mellom hovedkontoret i Paris og kontoret i London. Hans depresjon fortsetter. Han får sparken 1. april 1876. Hans onkel Vincent er meget skuffet over sin nevø og slår sin hånd av ham. Vincent blir lærer i Ramsgate, og deretter lærer og assistentpredikant i Isleworth. På den 4. november holder han sin første preken.

[rediger] Tidlig kariere

Fra januar 1877 er Vincent tilbake igjen i Nederland. Han arbeider en kort periode i en bokhandel i Dordrecht og i mai flytter han til Amsterdam for å forberede seg til artium, som skulle gi ham tilgang til teologistudiene. Han bor hos sin onkel Johannes van Gogh, som er kommandant på et marineverft i Amsterdam. I 1878 hopper Vincent av studiene, uten å ha tatt artium, blant annet fordi han ikke interesserte seg for språkstudiene i latin og gresk. Han følger en kort opplæring på misjonærskolen i Laken ved Brüssel. I desember 1878 blir han sendt til Borinage, hvor han arbeider blant minearbeidere som lekpredikant.

Det er i denne perioden han begynner å følge sitt kunsterkall. Han lager mange ekspressive skisser og tegninger, hvor han lar seg inspirere av mestere som Rembrandt og Millet. I 1880 stifter han vennnskap med den unge belgiske maleren Anthon van Rappard. Han får nå også penger fra sin yngre bror Theo. Nå starter den eksplosive men dramatiske odyssé, som vil vare i knappe ti år. Vennskapet med Van Rappard tar slutt etter en misforståelse; Vincent blir et halvt år til i Brussel.

Under de neste fem år bor han hos sine foreldre, som i mellomtiden har flyttet til Etten via Helvoirt. Han fortsetter å konsentrere seg om kunsten i denne perioden, og lager utallige tegninger og malerier, som blir stadig bedre. Til å begynne med attraheres han av ideen om å tegne for tidsskifter, og tjene til livets opphold på den måten, og det tar en stund før han slipper dette ideal.

Etter hvert bor han for seg selv i Den Haag, Nieuw-Amsterdam (Drenthe), og i Nuenen. Han kjemper med et problematiskt forhold med 'Sien', som egentlig heter Christine Hoornik. Det var en fattig kvinne med alkoholproblemer og en fortid som prostituert. Hun føder i 1882 en sønn, men det er aldri blitt funnet beviser for at Vincent er faren. Forholdet skranter og Sien går tilbake til sitt gamle yrke som prostituert.

Vincent kommer stadig i problemer. Han havner ofte i krangel med sine foreldre. I 1885 dør hans far, noe som er vanskelig å bearbeide for Vincent. Den lokale presten forbyr sine soknebarn å posere for Van Gogh. Han må ofte vente lenge på hjelp fra sin bror Theo, som han blir stadig mer avhengig av. Men i sitt arbeid gjør han fremskritt: han maler praktfulle landskap og noen bypanoramaer.

I sine malerier fra denne perioden beskriver Vincent ofte det tøffe livet til bøndene, hvor han i slutten av april 1885 skaper sitt første mesterverk: den ytterst ekspressive men mørke Potetspiserne.

[rediger] Akademisk fiasko

I november samme år flytter Van Gogh til Antwerpen hvor han leier en liten hybel. I januar året etter skriver han seg inn på Akedemiet. Da er han 33 år gammel. På tross av sin beundring for koloritt og penselføringen til Rubens holder han bare ut i tre måneder; han blir overarbeidet og utmattet. En av hans lærere, Eugène Siberdt, bidrar til at han forlater akedemiet; den samme læreren skal ti år senere også hisse opp den nå anerkjente Eugeen Van Mieghem.

I Antwerpen blir Vincent syk og mister noen tenner. I tillegg blir det konstatert at han har syfilis. Kanskje det forklarer hvorfor han malte et skelet som røyker en sigarett. Noen mener også at denne sykdommen forklarer Vincents nerveproblemer senere i livet.

[rediger] Paris

I mars 1886 forlater han plutselig Belgia. Han flytter inn hos Theo i Paris, på Rue Ie Pie 47 i Montmartre, hvor han får sitt eget atelier. Dette blir hans gjennombrudd som kunster, men han har bare har tre år igjen.

Han blir venner med Henri de Toulouse-Lautrec og med Emile Bernard, og er en sterk beundrer for blomsterstilleben til Adolphe Monticelli, for den romantiske Eugène Delacroix og for den allegoriske Pierre Puvis de Chavannes. Samtidig blir han imponert over den japanske postkort-kunsten, som han ivrig samler på.

Enda viktigere er hans kontakt med den franske impressionismen. Han kommer egentlig ti år for sent for å oppleve dens pionerstid. Serien "Salons des Impressionistes" er forbi og Paul Signac, som han nå ofte maler sammen med i Asnières, kjemper som post-impressionist med divisionismen. Georges Seurat, Paul Gauguin, Camille Pissarro og Armand Guillaumin er i hans bekjentskapskrets.

Relasjonen mellom Vincent og Theo kommer en tid i klemme når det viser seg at Vincent havner i bråk med både den ene og den andre. Først mot slutten av Vincents opphold normaliserer forholdet seg og brødrene får igjen meget intime bånd. Også i denne perioden jobber Vincent utrettelig, som gjør at hans helse igjen kommer i klemme.

[rediger] Selvportrett

Selvportrett

Selvportrett dedikert til Gauguin

Med bandasjert øre

[rediger] Blomster

«Vase med tolv solsikker» (1888)

«Stilleben med fire solsikker» (1887)

[rediger] Iriser

Arles med Iriser

Irises (1889)

Irises (1890)

[rediger] Andre

Oliventrærne (1889)

Den gamle møllen (1888)

[rediger] Eksterne lenker

Commons har flere bilder og annet multimedieinnhold om Vincent van Gogh

Denne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.

Denne kunstrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.

Portal: Kunst