Syntetismen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Syntetisme i billedkunsten er å skape en syntese av sine uttrykk av den ytre og indre virkelighet. De skulle uttrykke de opprinnelige og barnlige følelsene som bretagnerne (mennesker fra Bretagne, Frankrike) hadde. Det som karakteriserer syntetismen var store rene fargeflater og kraftige sorte konturer. Og fargene som ble brukt skulle ikke fortelle om den ytre natur men om den indre opplevelsen.

Paul Gauguin blir forbundet med denne ismen. Han klarte å gi syntetismen et fortettet og meningsfullt uttrykk. Han ville bli som menneskene han malte, han ville at kunst og liv skulle bli ett. Han flyttet fra kultur og sivilisasjon til områder i Stillehavet som han betraktet som urørt.