Hans Asperger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hans Asperger (født 18. februar 1906 i Hausbrunn ved Wien, død 21. oktober 1980 i Wien) var en østerriksk barnelege, som var den første som beskrev personlighetsvarianten som etter ham ble kalt Aspergers syndrom.

Asperger studerte medisin i Wien. Etter at han tok doktorgraden i 1931 arbeidet han som assistent ved barneklinikken ved Universität Wien. Fra 1932 ledet han den medisinpedagogiske avdelingen ved klinikken. Han ble professor i pediatri i 1962.

I 1944 offentliggjorde Asperger den første beskrivelsen av Aspergers syndrom. Han kalte selv utviklingsforstyrrelsen for «autistische Psychopathie». Tilstandens symptomer forekom ham å ligne på autisme. Leo Kanners arbeider om autisme kjente Asperger imidlertid antagelig ikke. Aspergers første artikkel inneholdt beskrivelser av fire barn, Fritz, Harro, Ernst og Hellmuth, som hadde til felles en mangel på empati, manglende evne til å knytte vennskapsbånd, forstyrrelser i blikkontakt, gestikk, mimikk og språkbruk, intensiv beskjeftigelse med et interesseområde og motoriske forstyrrelser. Asperger kalte barna «kleine Professoren», ettersom de hadde store og detaljerte kunnskaper om sine interesseområder.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Asperger, Hans: Die „Autistischen Psychopathen“ im Kindesalter. I: Archiv für Psychiatrie und Nervenkrankheiten 117 (1944) 73-136

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]