Samhandling
Samhandling er et begrep som benyttes om koordinering og gjennomføring av aktiviteter i en prosess der ingen enkelt person eller institusjon har et totalansvar for prosessen, f eks å lande et fly. Prosessen må derfor finne sted i forhandlinger mellom aktørene.[1]
Innhold |
Opprinnelse og betydning[rediger]
Ordet "samhandling" er et norsk begrep, og kommer opprinnelig fra dataverdenen. Betydingen var da "sømløs" samhandling i grensesnittet mellom maskin og menneske. Etter hvert har ordet også fått betydning som en handling, samspill, eller vekselvirkning også i grensesnitt mellom personer, organisasjoner, grupper, avdelinger, osv.
Samhandling skjer mellom og på tvers av ulike nivåer, organisasjoner, spesialiteter og profesjoner.
Samhandling kan omfatte[rediger]
- Kommunikasjon, både menneskelig og elektronisk
- Samarbeid
- Felles prosesser
- Erfaringsutveksling
- Arbeide sammen mot felles mål
- Informasjonsutveksling
- Dele kunnskaper
- Det å ha/få en felles oppfatning av et meningsinnhold
- Felles tiltak for å oppnå samme mål
Generelt[rediger]
Samhandling er som regel ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel. Dessverre virker flere av dagens offentlige og halvoffentlige organisasjonsformer oppstykkende heller enn samhandlende. Dette gjelder for eksempel «flat struktur» i en kommune, der tjenesteproduksjonen skjer i avgrensede resultatenheter med redusert antall ledernivåer mellom enhetene og rådmannen. Spesielt har det vist seg at bestiller-utførermodeller og konkurranseutsetting av enkelttjenester stimulerer til domenekonflikter og gir ineffektiv tjenesteproduksjon.[2]
