Aspergers syndrom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

(Omdirigert fra Asperger syndrom)
Gå til: navigasjon, søk
Mangler kilder: Denne artikkelen inneholder påstander som trenger kildehenvisninger, enten fordi de er kontroversielle eller vanskelige å verifisere. Slike påstander kan bli fjernet.
Aspergers syndrom
Klassifikasjoner og eksterne ressurser
ICD-10 kode: F84.5
ICD-9 kode: 299.8
DiseasesDB 31268
MedlinePlus T3673
eMedicine med/3202 

Aspergers syndrom (termene Asperger syndrom, AS, aspergers eller asperger benyttes i mer uformelle sammenhenger for samme tilstand) er en medfødt utviklingsforstyrrelse eller nevrologisk betinget personlighetsvariant hos mennesker som kan ha vansker med sosial omgang og kommunikasjon. Disse menneskene kan også ha uvanlige evner eller kunnskaper innen visse områder eller fag. Aspergers syndrom kjennetegnes ved milde autistiske trekk, og kalles ofte høytfungerende autisme. Tilstanden skiller seg fra barneautisme ved at personene utvikler språk til normal tid. Denne personlighetstypen ble først beskrevet vitenskaplig av den østerrikske legen Hans Asperger i 1944, og syndromet ble oppkalt etter ham i en engelsk fagartikkel i 1981.

Aspergers syndrom gjør seg vanligvis synlig fra rundt treårsalderen, men en må som regel vente til barnet er i skolealder før det er mulig å stille en diagnose. Barnet kan vise liten evne til å kommunisere med jevnaldrende, vanskeligheter med å mestre brudd på rutiner, tilsynelatende mangel på eller overdreven empati og innlevelsesevne, spesielle, altoppslukende interesser, repetitiv atferd og fikseringer. Disse trekkene kan opptre i større eller mindre grad gjennom hele livet, selv om problemene knyttet til dem ofte blir mindre i voksen alder. Mennesker med Aspergers syndrom kan likevel oppleve vanskeligheter på skolen, i arbeidslivet og andre sosiale sammenhenger. Som hos andre vil tilpasning til samfunnet variere stort med personlige og miljømessige faktorer. Aspergers syndrom kan derfor bare kalles en lidelse hvis personen eller de nære omgivelsene lider under denne tilstanden. Som regel er det først da det blir aktuelt å gjøre en utredning og eventuelt stille en diagnose.

Innhold

Kjennetegn

Asperger syndrom er en diagnose innen autismespekteret. Personer med asperger kan ha én eller flere av følgende funksjonsvansker:

  • Begrenset evne til sosial omgang, særlig med jevnaldrende.
  • Vansker med å oppfatte sosiale spilleregler, normer og andre forventninger.
  • Spesielle og begrensede interesser.
  • Uvilje mot endring i omgivelser og rutiner.
  • Kommunikasjonsproblemer og forståelsesvansker som for eksempel vansker med å lese og forstå mimikk og kroppsspråk.
  • Nedsatte motoriske evner (klumsethet)[1] [2]

Mennesker med aspergers syndrom har ofte en ujevn evneprofil som gjør det vanskelig for omgivelsene å avgjøre hva personen klarer. Atferd og funksjonsnivå avhenger av generelt evnenivå, personlighet og de ytre omgivelsene.

Misforståtte personer

Personer med Aspergers syndrom skiller seg ikke utseendemessig fra andre, noe som gjør at det er vanskelig for omgivelsene å forstå deres avvikende atferd. De kan ha vansker med å sortere og prioritere når flere inntrykk og krav opptrer samtidig. De blir ofte misforstått og kan bli oppfattet som uhøflige eller uoppdragne. Til tross for normal intelligens, kan de ha store avvik når det gjelder:

  • Evne til å oppfatte andres perspektiv.
  • Evne til å organisere sin tilværelse, og til å finne alternative løsninger når ting ikke skjer som planlagt.
  • Evne til å få sammenheng og mening i sine opplevelser.

Dette fører først og fremst til kontaktproblemer med andre mennesker, men også til generelle tilpassingsproblemer og problemer med å klare hverdagens, skolens og yrkeslivets krav. De kan virke vanskelige fordi de er sårbare for stress, mas og kritikk.

Problemer på skolen

Mennesker med aspergers syndrom har ofte store problemer med skolegangen. Tenåringer med aspergers syndrom synes noen ganger ikke å innse betydningen av å gjøre en helhjertet innsats på skolen og synes at det er lærerenes feil hvis de ikke lykkes. Elever med aspergers syndrom vil ofte få problemer med gruppearbeid med andre elever. I enkelte tilfeller kan de selv ta kommandoen, og gjøre hele gruppearbeidet alene. Omtrent halvparten av dem som har aspergers syndrom kommer seg forholdsvis greit igjennom skolegangen, men det kreves at skolen har høy toleranse for alternative måter å løse utfordringer på. De trenger også, ifølge Wing (1992), lærere med personlige kvalifikasjoner som tålmodighet, empati og en god porsjon humor. God forståelse hos læreren om hva aspergers syndrom er, er en forutsetning for at en elev skal kunne få et best mulig opplæringstilbud (Knivsberg, A-M, 2000).

Forekomst og årsak

Problemene viser seg tidlig og preger personen gjennom hele livet. Forskningen viser at minst 3-5 per 1000 innbyggere kan ha diagnose innen autismespekteret[3] [4]. Funksjonshemmingen er vanligere hos gutter enn hos jenter.[5]. Årsaken er ikke klarlagt, men arvelige faktorer synes å være av betydning. Det er enighet blant forskere om at psykososiale faktorer eller spesielle opplevelser i barndommen ikke forårsaker Asperger syndrom.

Forekomsten av Asperger syndrom synes å ha økt de siste årene, og flere enn tidligere har fått diagnosen. Årsakene til økningen er ikke kjent. Blant annet har miljøgifter vært foreslått, men det er lite støtte til en slik hypotese. En annen forklaring er at hjelpeapparatet er mer oppmerksom på problemet og lettere oppdager tilstanden nå enn før. Samfunnet og skolen har også blitt mer krevende når det gjelder sosiale ferdigheter. Andre hevder at kjønnsmarkedet er større og at par der begge har aspergske trekk lettere finner hverandre og får barn som arver syndromet.

Behandling og prognose

En tidlig diagnose, informasjon til alle berørte, tilpassede krav og hjelp utgjør grunnpilarene i det langsiktige habiliteringsarbeidet. Kommunen har ansvar for å utarbeide individuell plan sammen med pasienten, pårørende og eventuelt spesialisthelsetjeneste. Med riktig hjelp i oppveksten kan mange etter hvert lære seg å fungere godt og ha et godt liv. En tidlig og målrettet hjelp kan redusere faren for at ungdommer og voksne med aspergers syndrom utvikler depresjoner og andre psykiske problemer som en reaksjon på omverdenen og dens krav.

Ferdighetstrening er foreløpig sett på som det beste tiltaket for å bedre livssituasjonene til personer med Asperger, selv om det i den seinere tid har kommet håp om hjelp fra medisiner.

Det er fra ung alder viktig å trene opp barn med aspergers syndrom til å takle hverdagslige problemer.

Siden det er de sosial egenskapene som skaper størst problemer, vil det være naturlig å tro at det sosiale er det viktigste å trene på. Sosial trening kan fungere til en viss grad, men det er viktig å opprettholde en balansegang med trenings også på lystbetonte områder, slik at de ikke føler seg krenket. Treningen gjøres ikke for å helbrede syndromet, men for å gjøre dagliglivet enklere å takle.

Den svenske psykiateren Christopher Gillberg skriver i sin bok Barn, ungdom og voksne med asperger syndrom at det i treningen av ungdom og voksne er absolutt nødvendig å respektere deres egne synspunkter og handlinger. Det er vesentlig at sosial trening ikke settes foran annen trening, og utvikling av andre talenter. Sosial trening gir en viss effekt på det sosiale, men trening innenfor andre områder er nødvendig for positive resultater i disse henseendene. Det er ofte gjennom spesielle talenter at elever med aspergers syndrom kan få best kontakt med andre, og utvikle sine sosiale egenskaper. Det er derfor viktig å gjøre alt for å oppdage barnets sterke sider og stimulere barnet til å utnytte dem best mulig.

Gillberg sier videre at elever med aspergers syndrom som er høyt begavet, bør gå i en klasse med vanlige elever. Et tett samarbeid mellom lærer og familien er viktig for at elevens skolesituasjon skal bli så bra som overhode mulig. Mindre begavede bør samles i mindre undervisningsgrupper sammen med elever med liknende problemer.

Det er viktig å skape oversikt og forutsigbarhet i tilværelsen. Spesielt må nye og ukjente situasjoner forberedes nøye:

  • Forklar hva som skal skje, gjerne ved visuelle hjelpemidler.
  • Bruk konkret språk og unngå billedlig tale.
  • Forbered på at endringer kan skje, og hvordan det skal takles.

Opplæringen må ha et helhetlig og langsiktig perspektiv. Det må omfatte sosiale og praktiske ferdigheter i tillegg til ordinære skolefag. Opplæringen må ta utgangspunkt i den enkelte elevens interesser og sterke sider. Protester fra eleven skyldes oftest kommunikasjonsvanskene og bør ikke oppfattes som trass. Omformuler beskjeder heller enn å mase.

Spesielle evner

Kombinasjonen av et annerledes syn på verden, stor følsomhet, intelligens og ikke minst evne til konsentrasjon og fokusering kan også gi særlige begavelser, ofte preget av uvanlig arbeidskapasitet, originalitet og kreativitet. I flere tilfeller kan derfor Aspergers syndrom betraktes som en fordel, og en lang rekke kjente personer, særlig innen kunst og vitenskap, antas å ha eller å ha hatt syndromet eller sterke trekk av det.

Hvorfor kalles det Aspergers syndrom?

Den østerrikske barnelegen Hans Asperger publiserte i 1944 undersøkelser av en rekke barn med «autistiske» personlighetstrekk. Lorna Wing, en kjent engelsk barnepsykiater, introduserte i 1981 Aspergers arbeide i en banebrytende artikkel[6] om en rekke studier av barn med lignende tilstander og brukte da begrepet Asperger's syndrome[7] . Aspergers syndrom beskrives ofte som autisme hos normalt begavede mennesker - iblant også som en autismelignende tilstand. Sammenlignet med autisme har Aspergers syndrom i alminnelighet en bedre prognose.

Litteratur

  • Gillberg, Christopher: Barn, ungdom og voksne med Asperger syndrom. Normale, geniale, nerder? Ad Notam Gyldendal AS 1998
  • Knivsberg, Ann-Mari: Elever med Asperger syndrom, SLF-info 2000

Skjønnlitteratur:

  • Nazeer, Kamran / Johansen, Knut (Oversetter): Inn med idiotene, eller Hvordan vi lærte å forstå verden (Selvbiografi). Pax 2007
  • Haddon, Mark / Steen, Ove (Oversetter): Den merkelige hendelsen med hunden den natten. Pax 2005

Referanser

  1. ^ Ehlers S, Gillberg C (1993). «The epidemiology of Asperger's syndrome. A total population study». J Child Psychol Psychiat 34 (8): 1327–50. DOI:10.1111/j.1469-7610.1993.tb02094.x.
  2. ^ National Institute of Neurological Disorders and Stroke (NINDS) (31. juli 2007(2007-07-31 )). Asperger syndrome fact sheet. Besøkt 24. august 2007(2007-08-24 ). NIH Publication No. 05-5624.
  3. ^ Fombonne E, Tidmarsh L (2003). «Epidemiologic data on Asperger disorder». Child Adolesc Psychiatr Clin N Am 12 (1): 15–21. DOI:10.1016/S1056-4993(02)00050-0.
  4. ^ Fombonne E (2007), "Epidemiological surveys of pervasive developmental disorders", in Volkmar FR, Autism and Pervasive Developmental Disorders (2nd ed.), Cambridge University Press, ISBN 0-521-54957-4
  5. ^ Mattila ML, Kielinen M, Jussila K et al. (2007). «An epidemiological and diagnostic study of Asperger syndrome according to four sets of diagnostic criteria». J Am Acad Child Adolesc Psychiatry 46 (5): 636–46. DOI:10.1097/chi.0b013e318033ff42.
  6. ^ Wing L (1981). «Asperger's syndrome: a clinical account». Psychol Med 11 (1): 115–29. Besøkt 2007-08-15.
  7. ^ Baron-Cohen S, Klin A (2006). «What's so special about Asperger Syndrome?» (PDF). Brain Cogn 61 (1): 1–4. DOI:10.1016/j.bandc.2006.02.002.


Se også

Eksterne lenker

Personlige verktøy
Opprett en bok