Nazistisk eugenikk
Nazistisk eugenikk var en rasebasert sosialpolitikk i Nazi-Tyskland som fokuserte på den biologiske forbedringen av den ariske rase eller den germanske overmenneskelige herrerase gjennom eugenikken i den nasjonalsosialistiske ideologien.[1]
Forskning på eugenikk («rasehygiene») i Tyskland før og i Det tredje rike hadde likheter med tilsvarende forskning i USA (spesielt i California), og var delvis inspirert av sistnevnte. Dens betydning vokste imidlertid kraftig under Adolf Hitlers lederskap da rike støttespillere begynte å investere i den. Programmene ble etterhvert formet som et komplement til det tredje rikes rasepolitikk.[2]
De som skulle utslettes i henhold til nazistenes ideologi, levde for det meste i private og statlige institusjoner, hvor de var identifiserte som livsuverdige liv. Dette begrepet omfattet fanger, degenererte, dissidenter, personer med kognitive og fysiske svakheter (deriblant epileptikere, shizofrene, manisk-depressive, personere med cerebral parese, muskulær dystrofi, døve, blinde), homoseksuelle, sinnssyke og svake. Disse skulle elimineres fra arverekkefølgen. Mer enn 400 000 personer ble tvangssteriliserte, og mer enn 70 000 ble drept i Aktion T4, som var et eutanasiprogram.[3][4][5][6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Peter Longerich (15. april 2010). Holocaust: The Nazi Persecution and Murder of the Jews. Oxford University Press. s. 30. ISBN 978-0-19-280436-5.
- ^ Murphy & Lappé, 1994: p. 18
- ^ «Close-up of Richard Jenne, the last child killed by the head nurse at the Kaufbeuren-Irsee euthanasia facility.». United States Holocaust Memorial Museum. Besøkt 29. juli 2011.
- ^ Ian Kershaw, Hitler: A Profile in Power, Chapter VI, first section (London, 1991, rev. 2001)
- ^ Snyder, S. & D. Mitchell. Cultural Locations of Disability. University of Michigan Press. 2006.
- ^ Proctor, Robert (1. januar 1988). Racial Hygiene: Medicine Under the Nazis (engelsk). Harvard University Press. ISBN 9780674745780.