Pedant
Pedant (fra italiensk pedanteria; fransk pédant, «pedant, skolemester; belærende person»)[1][2] er en benevnelse på en person som er overdrevent opptatt av små detaljer. Synonymer er paragrafrytter, pirkete eller flisespikker og lignende.[3] Sistnevnte noe foreldede ord betyr «det å gjøre stort vesen av ubetydelige småting».[4] Tidligere ble ordet også brukt som en benevnelse på skolemester eller huslærer (jf. pedagog). Bokholderi regnes fortsatt som så detaljorientert at det faktisk kan karakteriseres som pedanteri i en mer positiv betydning.[5]
Som adjektiv blir «pedant» gjerne brukt i negativ forståelse om det å pirke på små detaljer, for eksempel i Camilla Colletts Amtmandens Døtre (1855): «hvor kan Amalie finde smag i den stive, træge pedant!».[6] eller Irma Gram i Dronning Christina av Sverige (1924): «de kjedeligste emner kunde hun diskutere med de tørreste pedanter».[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ pedant, NAOB
- ^ «pedantry (n.)», Online Etymology Dictionary
- ^ Synonym til pedant, Kryssord.no
- ^ «flisespikkeri», NAOB
- ^ DeCoster, Don T.; Rhode, John Grant (oktober 1971): «The Accountant's Stereotype: Real or Imagined, Deserved or Unwarranted», The Accounting Review, 46(4), s. 651-664
- ^ Collett, Camilla (1855): Amtmandens Døttre II, 15
- ^ Gram, Irma (1924): Dronning Christina av Sverige, Kristiania: Aschehoug, s. 38