Whig Party (USA)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Whig Party var et amerikansk politisk parti som stilte til valg mellom 1836 og 1856. Partiet oppsto fra restene av Det nasjonalrepublikanske partiet i 183334, og blant grunnleggerne var senator Henry Clay og tidligere president John Quincy Adams. Den viktigste kampsaken for partiet var å begrense presidentens makt, som hadde økt kraftig under Andrew Jackson, og styrke kongressen. Navnet ble hentet fra det britiske liberale partiet som ofte ble kalt for whigs.

I 1840 ble partiets presidentkandidat William Henry Harrison valgt til president. Han var den eldste valgte presidenten før Ronald Reagan, og døde 31 dager etter innsettelsen, noe som både gjorde ham til den første presidenten som døde i embetet og til den kortest regjerende presidenten noensinne. Han ble erstattet av visepresident John Tyler, som imidlertid på flere viktige punkter agerte mot partiets program og derfor ble ekskludert. Dette førte til et katastrofevalg ved kongressvalget i 1842.

I 1848 ble Zachary Taylor valgt til president for Whigs. I likhet med Harrison døde også han i embetet, og ble erstattet av Millard Fillmore. Uenighet rundt spørsmålet om slaveri skapte imidlertid problemer og intern splittelse, og bidro i stor grad til at partiet tapte neste valg. Siste gang Whigs stilte til valg var i 1856.

Whigs regnes ofte som en forløper for republikanerne. Blant dets medlemmer var republikanernes første president Abraham Lincoln og senere president Chester A. Arthur.