Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Januar 2020

← Oktober 2019 | Januar 2020 | April 2020 →

Januar 2020

La La Land

Ryddig presentasjon av en typete film som det er mye å si om. Dette er Torfilm (diskusjon · bidrag) sin 47. kandidatartikkel. M O Haugen (diskusjon) 28. des. 2019 kl. 22:56 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 28. des. 2019 kl. 22:56 (CET)
2. For Pent arbeid. --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. des. 2019 kl. 00:10 (CET)
3. For Ulf Larsen (diskusjon) 31. des. 2019 kl. 15:51 (CET)

Kommentarer

Litt pirk: «Utgivelse» - er dette passende betegnelse for film, brukes vel helst om bøker og musikkalbum? --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. des. 2019 kl. 00:10 (CET)

Hmm, jeg ser skepsisen din. Personlig har jeg alltid sagt at filmene blir «utgitt», men da i bred forstand. Den ble utgitt i 2016, men hadde premiere 31. august 2016. Jeg ville feks. ikke sagt at La La Land ble «utgitt» 31. august 2016. // Mvh Torfilm (diskusjon) 30. des. 2019 kl. 15:17 (CET)

Budsjett og hvor mye en film har spilt inn bør vel nevnes i ingressen, selv om det står i infoboksen. Ulf Larsen (diskusjon) 31. des. 2019 kl. 15:53 (CET)

// Mvh Torfilm (diskusjon) 2. jan. 2020 kl. 19:59 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 8. jan. 2020 kl. 18:55 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services

En ryddig og dekkende presentasjon av et viktig emne. Dette er den 53. kandidatartikkelen fra Frankemann (diskusjon · bidrag). M O Haugen (diskusjon) 2. jan. 2020 kl. 20:46 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 2. jan. 2020 kl. 20:46 (CET)
2. For Ryddig og pent. --Vennlig hilsen Erik d.y. 6. jan. 2020 kl. 22:19 (CET)
3. For Ulf Larsen (diskusjon) 6. jan. 2020 kl. 22:31 (CET)
4. For Mewasul (diskusjon) 11. jan. 2020 kl. 05:47 (CET)

Kommentarer

Litt pirk som vanlig: Publikasjoner (aviser, tidsskrift, bøker, rapporter) skrives helst med kursiv. --Vennlig hilsen Erik d.y. 6. jan. 2020 kl. 22:19 (CET)

Noe av styrken til det Frankemann har gjort med med dette emnet, er å løfte en rekke artikler, og de knyttes sammen med bunnmalen Klimaendringer og global oppvarming. Jeg synes denne artikkelen også bør inn i den bunnmalen. Ulf Larsen (diskusjon) 6. jan. 2020 kl. 23:27 (CET)

Hei Ulf Larsen og Erik d.y. og takk for hyggelige ord! Har tenkt på bunnmal, men at det skal være en egen for miljø og ressursproblemer. Se hvordan det er gjort på engelsk WP: Human impact on the environment. Har selvsagt tenkt å oversette denne engelske artikkelen, men før det gjøres er det vel ikke så mange artikler på norsk WP at det fortjener en bunnmal enda?

Har også laget et nytt avsnitt i ingressen, syntes forklaringer til årsaker måtte tas med. Kan dere ta en titt på den nå? Og til Erik d.y.; er ikke alle aviser, tidsskrift, bøker, rapporter i kursiv nå, tror det? Hva med nettside, skal de ha kursiv? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 7. jan. 2020 kl. 17:21 (CET)

Mewasuls kommentarer

Dette ser fint ut, ikke så mye å rette på her :) Jeg lurte litt på denne:

I et intervju med Morgenbladet ble Settele spurt: «Hvorfor lage en global naturrapport i det hele tatt? Når isbjørnen dør i Canada, eller skogen hugges i Indonesia, er det jo stedlige problemer? Tja, sier ekspertene. De har et nytt ord: telekoblinger, eller avstandskoblinger på bedre norsk. Den rike delen av verden forbruker mer av naturen enn den selv høster inn. Resten henter vi fra mindre utviklede deler av verden, med dertil naturødeleggelser. 'Når vi vil ha naturen i Europa til fritidsbruk, ignorerer vi at kostnaden for det tas andre steder, soya til maten vår produseres i Sør-Amerika. Vi eksporterer utryddelse i ikke ubetydelig grad', sier Settele. 'Det trenger vi en global rapport for å vise frem'.»

– kanskje den, likt som gjort litt over i artikkelen, kan få en sitatboks? Mewasul (diskusjon) 9. jan. 2020 kl. 12:43 (CET)

Hei Mewasul og takk for gjennomlesningen! Altså det oppstår et problem med å sette denne teksten inn i en sitatboks, og det er at det jo ikke bare er et sitat av fra en person, men journalisten som spør og forskeren som svarer. Så, nei, jeg tror at det best er å la det være en del av brødteksten. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 9. jan. 2020 kl. 16:59 (CET)

Vel, man kunne sett på det som et sitat fra Morgenbladet :) Men lar det være ditt valg, det fungerer også fint som det står. Mewasul (diskusjon) 10. jan. 2020 kl. 05:12 (CET)

• For denne: «en fundamental reorganisering av faktorer i teknologiske, økonomiske og sosiale systemer, så vel som paradigmer, mål og verdier.» – dette er vel et oversatt sitat? Kanskje originaltekst burde inkluderes i en fotnote? (samme gjelder et par andre steder i artikkelen) Mewasul (diskusjon) 10. jan. 2020 kl. 05:12 (CET)

Da har jeg lest igjennom, og det er fint og oversiktlig. Jeg savner en definisjon av Aichi-mål, det trenger ikke være en egen artikkel kanskje men ihvertfall med en forklarende parantes. Mewasul (diskusjon) 11. jan. 2020 kl. 05:47 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 11. jan. 2020 kl. 06:10 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Disneys klassikere

Denne lista har jeg ventet på i årevis. Jeg var overrasket over at ingen hadde lyst til å fullføre den som God liste, og ble svært glad da Ezzex (diskusjon · bidrag) tok jobben nå i høst. Han har opprettet, utvidet og ryddet, slik at dette ser oversiktlig og presentabelt ut. Takk til ham for flott jobb! M O Haugen (diskusjon) 2. jan. 2020 kl. 20:39 (CET)

God liste

1. For M O Haugen (diskusjon) 2. jan. 2020 kl. 20:39 (CET)
2. For // Mvh Torfilm (diskusjon) 2. jan. 2020 kl. 20:48 (CET)
3. For--Ezzex (diskusjon) 2. jan. 2020 kl. 21:00 (CET)
4. For Frankemann (diskusjon) 3. jan. 2020 kl. 08:17 (CET)
5. For Ulf Larsen (diskusjon) 3. jan. 2020 kl. 13:33 (CET)
6. For Pent. --Vennlig hilsen Erik d.y. 6. jan. 2020 kl. 21:24 (CET)

Kommentarer

Godt å se at den endelig kom i havn! Ezzex (diskusjon · bidrag) har gjort en super jobb her. Jobbet sjølv mye med den i 2016, så det er fint å se at Wikipedia er en såpass fin plass for samarbeid. Lekkert!! // Mvh Torfilm (diskusjon) 2. jan. 2020 kl. 20:48 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 11. jan. 2020 kl. 06:11 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Liste over ordførere i Stjørdal

Forbilledlig (nesten overdetaljert) listeoppsett, og gode biografier som bærer preg av at hovedbidragsyteren Efloean (diskusjon · bidrag) kjenner både bygdesamfunnet han skriver om, og leksikonets stil og sjanger. M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2020 kl. 12:29 (CET)

god liste

1. For M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2020 kl. 12:29 (CET)
2. For Haakon K (diskusjon) 22. jan. 2020 kl. 23:09 (CET)
3. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 23. jan. 2020 kl. 23:09 (CET)
4. For Frankemann (diskusjon) 27. jan. 2020 kl. 20:13 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 27. jan. 2020 kl. 21:42 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Februar 2020

Riksrett (USA)

En ryddig og passe lang presentasjon av et relevant og aktuelt tema. Akkurat slikt som vi håper at AA-systemet skal brukes til. Pent gjort av hovedbidragsyter Trygve W Nodeland (diskusjon · bidrag). M O Haugen (diskusjon) 1. feb. 2020 kl. 16:48 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 1. feb. 2020 kl. 16:48 (CET)
2. For Ranværing (d) 2. feb. 2020 kl. 12:38 (CET)
3. For Frankemann (diskusjon) 2. feb. 2020 kl. 20:12 (CET)
4. For Ulf Larsen (diskusjon) 3. feb. 2020 kl. 21:25 (CET)

Kommentarer

Frankemanns småtteri kommentarer

• Ser at det er brukt anførselstegn flere steder, men det skal vel være kursiv der spesielle begreper omtales første gang? Brukes anførselstegn i en tekst som også inneholder sitater kan en få problemer med å sjeldne mellom de to.

@Frankemann:Hvilke begreper tenkte du konkret på? «Civil Officers» og «Managers» er begge sitater, det første helt sikkert og jeg tror det siste også fra grunnloven. Hvor finner jeg regelen? --Trygve Nodeland (diskusjon) 2. feb. 2020 kl. 21:22 (CET)

Å, trodde helt sikkert dette var titler på funksjoner/stillinger. Reglene er her: Bruk av understreking, fet skrift, kursiv og anførselstegn. --Frankemann (diskusjon) 2. feb. 2020 kl. 21:47 (CET)

• Ordet Grunnlovsfedrene burde vel vært kort forklart, enten med en parentes eller med en bisetning? Skoleelver f.eks. misforstår alt som kan misforstås.

Kanskje det. De kaller dem «framers», og jeg er litt usikker på begrepsbruken her, så jeg brukte det norske ordet grunnlovsfedrene. Jeg kan se hva jeg finner. --Trygve Nodeland (diskusjon) 2. feb. 2020 kl. 21:22 (CET)

Jeg tenkte bare på noe så enkelt som «Grunnlovsfedrene (de som skrev grunnloven) var så opptatt av å verge...» --Frankemann (diskusjon) 2. feb. 2020 kl. 21:47 (CET)

• Flere personer nevnes, jeg synes det er en veldig god praksis å ha med tittel første gang de omtales. F.eks.: «Senatoren N. N. mente at...»

Sikkert et godt råd. Skal se på det.--Trygve Nodeland (diskusjon) 2. feb. 2020 kl. 21:22 (CET)

• Sikker på at det ikke kunne vært et kapittel Se også og Eksterne lenker, se den engelske artikkelen.

Nei, ikke sikker! Men jeg vet ikke hva som skulle stå der! Jeg slettet under Se også den verserende sak, fordi den fremkommer jo i matrisen. De eksterne lenkene som er opplyst i den engelske artikkelen er hyppig vist til med referanser i artikkelen. Jeg er ikke så glad i å vise til litteratur jeg ikke har lest. --Trygve Nodeland (diskusjon) 2. feb. 2020 kl. 21:22 (CET)

Hva med noe interessant på Youtube som ekstern lenke. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 2. feb. 2020 kl. 21:47 (CET)

Ellers en bra artikkel! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 2. feb. 2020 kl. 20:12 (CET)

Du viser til konsekvent bruk av tallord, og det er nok riktig. Det jeg finner hos Språkrådet er at man kan velge: Enten «Tre jenter – tolv, femten og atten år gamle» eller «De var 3, 17 og 23 år gamle». Den regelen du viser til i din redigeringsforklaring, finner jeg ikke. --Trygve Nodeland (diskusjon) 2. feb. 2020 kl. 21:22 (CET)

Står det virkelig slik? Nå ble jeg forbauset! Jeg har praktisert andre regler i så fall. Ulf Larsen, husker du kilde til regelen om tallord? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 2. feb. 2020 kl. 21:47 (CET)

Til Frankemann: Vi har følgende i stilmanualen: «Tallene 0–12 (null og tolv inkludert) skrives vanligvis med bokstaver i brødtekst: «null», «ett» eller «én», «to», «tre», «fire», «fem», «seks», «sju» eller «syv», «åtte», «ni», «ti», «elleve» og «tolv». Der et intervall går over tolv, kan man velge om man skriver med bokstaver eller tall».

Samtidig forsøker vi vel å følge Språkrådet, så om de to ikke er overens, bør vi kanskje vurdere å justere våre interne retningslinjer. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 3. feb. 2020 kl. 10:23 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 12. feb. 2020 kl. 19:53 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Reduksjon av insektpopulasjoner

en ryddig og gjennomarbeidet artikkel om et problem som opptar økologer og biologer, oversatt fra engelsk av Frankemann (diskusjon · bidrag). Artikkelen ville ha vært enda et lite hakk mer interessant hvis den hadde trukket inn noen norske perspektiv, men som tekst på AA-nivå er dette IMHO tilstrekkelig grundig. mvh M O Haugen (diskusjon) 1. feb. 2020 kl. 16:51 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 1. feb. 2020 kl. 16:51 (CET)
2. For--Trygve Nodeland (diskusjon) 2. feb. 2020 kl. 11:41 (CET)
3. For Ranværing (d) 2. feb. 2020 kl. 12:38 (CET)
4. For Ulf Larsen (diskusjon) 6. feb. 2020 kl. 19:16 (CET)

Kommentarer

Trygve Nodelands kommentarer

Jeg lurer, hva betyr: «Insektmangfoldet har tatt seg opp etter slike masseutryddelser, fordi disse har blitt etterfulgt av perioder der mange nye arter har oppstått»? Sier du ikke bare det samme to ganger etter hverandre? --Trygve Nodeland (diskusjon) 2. feb. 2020 kl. 10:53 (CET)

Ja, takk Trygve Nodeland, tullete setning, har omskrevet nå. --Frankemann (diskusjon) 2. feb. 2020 kl. 20:41 (CET)

Det står: «Bekymringen for en menneskelig forårsaket Holocene-utryddelse har vokst siden slutten av 1900-tallet. Imidlertid har mye av fokuset tidligere ikke dreid seg om insekter.» Hva er en Holocene-utryddelse? Er det bedre å si at «Bekymringen for en menneskelig forårsaket Holocene-utryddelse har vokst siden slutten av 1900-tallet, men det har vært lite oppmerksomhet omkring insekter.» Vi har noe i fokus, men et fokus kan vel ikke dreie seg? --Trygve Nodeland (diskusjon) 2. feb. 2020 kl. 11:00 (CET)

Ja, vanskelig å forstå, men jeg har etter denne artikkelen skrevet Antropocen (Antropocen-utryddelse), og denne omtales i engelsk litteratur også som Holocene-utryddelse. Har omskrevet og satt inn lenke. Se om det er mer forståelig nå. --Frankemann (diskusjon) 2. feb. 2020 kl. 20:41 (CET)

Alt ser bra ut nå! Dersom du er interessert i insektssvermer, skal du ta deg en sykkeltur langs Donau, rett øst for Regensburg. Har aldri spist så mange knott som der! Mange takk!--Trygve Nodeland (diskusjon) 2. feb. 2020 kl. 20:54 (CET)

Det står at «for å fremme bevaring av virvelløse dyr, anvendt forskning, advokatvirksomhet, offentlig oppsøkende virksomhet og utdanning.» Det høres positivt ut, men går Xerces Society egentlig inn for å bevare advokatvirksomhet? --Trygve Nodeland (diskusjon) 2. feb. 2020 kl. 11:31 (CET)

Jeg har endret oversettelsen av advocacy/advokatvirksomhet. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 2. feb. 2020 kl. 13:43 (CET)

Takker M O Haugen, bra at det er folk med forskjellige kompetanser som bidrar her! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 2. feb. 2020 kl. 20:41 (CET)

Ulf Larsens kommentarer

Jeg la inn en internlenke i denne teksten:

«Anekdotisk bevis er også blitt brukt for å påpeke at det på slutten av 1900-tallet var mye mer insekter. Blant annet at frontrutene på bilene hadde mange flere døde insekter etter en kjøretur, enn hva tilfellet har vært etter årtusenskiftet.» -hvilket får meg til å undres om den ikke heller i sin helhet bør strykes. Ulf Larsen (diskusjon) 5. feb. 2020 kl. 15:31 (CET)

Ja, kan fjernes ikke nødvendig å ha med dette i ingressen. Jeg har endret på ingressen slik at den nå har fire korte avsnitt. --Frankemann (diskusjon) 6. feb. 2020 kl. 19:18 (CET)

I disse to setningene:

«Nedgangen er tilskrevet habitatødeleggelse forårsaket av intensivt jordbruk og urbanisering,[15][16][17] sprøytemiddelbruk,[18] fremmede arter,[19][17] klimaendringer,[17] og kunstig belysning.[20] Økende bruk av insekt- og ugressmidler på avlinger, påvirker insektarter som ikke er ment å bli påvirket av giften, men også plantene disse lever av. Klimaendringer og introduksjon av fremmede arter som konkurrerer med de opprinnelige artene, setter de lokale artene under press» -gjentas fremmede arter og klimaendringer med kort mellomrom. Fint om hovedbidragsyter ser på det, om det kan omformuleres/kortes inn. Ulf Larsen (diskusjon) 6. feb. 2020 kl. 15:33 (CET)

Synes det var vanskelig å fjerne dette, men har flyttet lenken opp til første gang begrepet fremmede arter nevnes og delt opp slik at det blir to små avsnitt. --Frankemann (diskusjon) 6. feb. 2020 kl. 19:18 (CET)

Denne setningen: «Biologene Francisco Sánchez-Bayo og Kris A. G. Wyckhuys utførte i 2019 en gjennomgangsstudie som ble publisert i tidsskriftet Biological Conservation, der de hadde analyserte 73 arter av insekter som hadde vist tilbakegang over lang tid.»

Ut fra innholdet og tilsvarende på engelsk, synes det som det er snakk om en metaanalyse (metastudie), foreslår derfor følgende:

«Biologene Francisco Sánchez-Bayo og Kris A. G. Wyckhuys utførte i 2019 en metastudie som ble publisert i tidsskriftet Biological Conservation, der de hadde analyserte 73 arter av insekter som hadde vist tilbakegang over lang tid.»

-med internlenke til metaanalyse under metastudie. Betegnelsen gjennomgangsstudie brukes flere steder videre i avsnittet og må eventuelt skiftes ut flere steder, om det ansees tjenlig. Ulf Larsen (diskusjon) 6. feb. 2020 kl. 16:27 (CET)

Ja, enig Google gir få treff på gjennomgangsstudie, men mange fler på metastudie. Har endret. Takker for gjennomgangen Ulf! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. feb. 2020 kl. 19:18 (CET)

En siste sak, sjekket lenker til artikkelen og kan ikke se at den er lenket inn fra f.eks global oppvarming, det bør være rom for å lenke den inn fra flere oversiktsartikler. Om emnet ikke nevnes direkte i selve teksten, så går det an å legge inn en lenke i seksjonen Se også. Ulf Larsen (diskusjon) 6. feb. 2020 kl. 19:24 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 12. feb. 2020 kl. 19:53 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Mars 2020

Grønnbyen

En fin-fin artikkel som viser sammenhengen mellom arkitektur og samfunn. Slik vi har sett fra hovedbidragsyteren Kjersti Lie (diskusjon · bidrag) tidligere også. M O Haugen (diskusjon) 1. mar. 2020 kl. 15:06 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 1. mar. 2020 kl. 15:06 (CET)
2. For Med hilsen hagebybeboer Trygve Nodeland (diskusjon) 1. mar. 2020 kl. 19:13 (CET)
3. For Med hilsen fra en bohem, som tross det setter pris på både hus, arkitektur og gode artikler om samme. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 1. mar. 2020 kl. 19:27 (CET)
4. For Haakon K (diskusjon) 2. mar. 2020 kl. 01:12 (CET)
5. For Frankemann (diskusjon) 3. mar. 2020 kl. 19:35 (CET)
6. For Slike artikler trenger vi mer av --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. mar. 2020 kl. 18:21 (CET)
7. For Godt researchet og fremstilt. Erik F. 6. mar. 2020 kl. 09:49 (CET)

Kommentarer

• Hva betyr: «enda ved folketellingen i 1910»? Skal det være ennå, som er tidsadverb (enda er gradsadverb). Eller skal det skrives om: «Husmangelen var stor. Så sent som ved folketellingen i 1910 bodde...» Med hilsen --Trygve Nodeland (diskusjon) 1. mar. 2020 kl. 19:02 (CET)

Skal være "ennå", men "så sent som" er bedre. Endres. Det hender stadig at setninger og deler av setninger blir med over fra kildene jeg bruker … Kjersti L. (diskusjon) 1. mar. 2020 kl. 19:22 (CET)

Denne setningen: «Flere av disse hadde vakter og måtte stå til disposisjon for fabrikken, så det var praktisk med bolig nær fabrikkområdet.» - for en som selv går vakt synes ikke dette helt klart, foreslår endring til f.eks dette: «Flere av disse gikk vakt og måtte stå til disposisjon for fabrikken, så det var praktisk med bolig nær fabrikkområdet.». Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 1. mar. 2020 kl. 19:18 (CET)

Jeg skal korrigere. Dette står omtalt i flere kilder. I den kilden jeg lenker til, står det: «Det var folk som måtte stå til disposisjon for fabrikkområdet, særlig gjaldt det brannfolk. Derfor var det montert ei ringeklokke i leilighetene, og når den ringte, var det å kaste alt en hadde i hendene, og styrte ned på fabrikken. Det kunne være når som helst på døgnet.» Det gikk m.a.o. ikke vakter slik du er kjent med begrepet. Takk for påpeking! Kjersti L. (diskusjon) 1. mar. 2020 kl. 19:26 (CET)

Takk for kommentarer og humoristiske «for»-stemmer, begge to! Forøvrig, herr hagebybeboer Nodeland, kan «enda» brukes som tidsadverb, iflg sprakradet, for tenk! Kjersti L. (diskusjon) 1. mar. 2020 kl. 19:37 (CET)

Pent arbeid! Men litt pirk blir det som alltid:

• «signifikante objekter» står det i ingressen, det er et vanskelig fremmedord, kan det utdypes eller oversettes på annen måte?

Du Erik, du Erik ... du finner alltid noe, ja! :D Jeg prøvde å være flink og ikke lenke i ingressen, men en aldri så liten forklaring av «signifikant objekt »etter et komma, skal jeg nok få til. Dessuten burde det jo ha vært gjentatt under UNESCO-avsnittet. Jeg fikser!

• Under beskrivelsen av byggene står det «hadde til gjengjeld uthus, med bod, utedo, vedskjul og eventuelle husdyr», det var kanskje ikke husdyr som fulgte med men hus til husdyr (stall, fjøs)?

Haha! Jeg trodde de fikk med villagris og -ku!? Neida, jeg skal omformulere.

• Det antydes av Øvre Richter Frich at det var uvanlig med så god standard på arbeiderboliger på den tiden. Går det an (muligens i ingress?) å poengtere at dette var god standard for sin tid? Var det slikt som innlagt vann som utmerket seg?

Fin påminnelse. More to come! Om brakker og vann mm

• Jeg går ut fra at husene ble reist av maskinlaftet tømmer som var vanlig på den tiden, men fint det kan presiseres.

Vennlig hilsen Erik d.y. 4. mar. 2020 kl. 18:34 (CET)

Jeg har dessverre ikke funnet noen kilde som forteller om konstruksjonen. Jeg skal lete litt mer.

Takk for kommentar i bak «for»-stemmen, og takk for lure innspill. Kjersti L. (diskusjon) 4. mar. 2020 kl. 19:02 (CET)

Det med konstruksjonen er ikke viktig, bare en fin detalj i norsk bygningshistorie. Vennlig hilsen Erik d.y. 4. mar. 2020 kl. 20:17 (CET)

En detalj: Det er lenket til Notodden Historielags nettside om Grønnbyen både under kilder og eksterne lenker. Bør være kun ett sted, foreslår at oppføring under eksterne lenker fjernes. Ulf Larsen (diskusjon) 6. mar. 2020 kl. 09:31 (CET)

Jeg er ikke enig, men fjern det, hvis det skjærer deg i Wikipedia-øyet! Det er to forskjellige måter å "bruke" artikkelen på: Du kaster et blikk, ser en ekstern lenke direkte til noe om må forventes å være av interesse; eller du studerer artikkelen grundig og får en kildehenvisning til (bl.a.) historielagets nettsted. Det var min tanke, men, som sagt/skrevet: Fjern det, hvis du gjerne vil. (Forøvrig var det med velberådd hu jeg satte "hageby" i anførselstegn, ettersom norske "hagebyer" egentlig ikke er hagebyer.) Kjersti L. (diskusjon) 6. mar. 2020 kl. 09:46 (CET)

Den er god, da lar jeg det stå. Når det gjelder hageby i anførselstegn så er den også god, men da synes jeg det bør være konsekvent, dvs. at det bruker gjennom hele artikkelen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 6. mar. 2020 kl. 11:03 (CET)

Jeg satte ikke inn igjen anførselstegnene. Forklaringen kommer jo i neste setning. Kjersti L. (diskusjon) 6. mar. 2020 kl. 18:53 (CET)

Erik d.y., jeg har ikke glemt din kommentar om høy standard på boligene. Jeg blar og leter for å finne noe som sier det kort og greit. Det blir! Det blir! Kjersti L. (diskusjon) 6. mar. 2020 kl. 18:53 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 8. mar. 2020 kl. 16:08 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Statens kunstnerlønn

En listeartikkel som jeg gikk gjennom og løftet i november 2019, ved å bruke nye oversiktskilder. Jeg synes den virker grei nå, og gir et riktig og bredt bilde av denne kunsteriske hedersbevisningens historie. M O Haugen (diskusjon) 1. mar. 2020 kl. 15:34 (CET)

God liste

1. For M O Haugen (diskusjon) 1. mar. 2020 kl. 15:34 (CET)
2. For Ulf Larsen (diskusjon) 1. mar. 2020 kl. 18:25 (CET)
3. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 1. mar. 2020 kl. 18:54 (CET)
4. For --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. mar. 2020 kl. 00:19 (CET)
5. For Kjersti L. (diskusjon) 3. mar. 2020 kl. 10:12 (CET)
6. For Fint med slike lister! Frankemann (diskusjon) 3. mar. 2020 kl. 20:08 (CET)

Kommentarer

Pent arbeid. Bare et lite poeng: Det er litt utydelig hvordan tildelingene skjedde. Det står Stortinget, men ikke så konkret om forarbeid (hva som ble lagt frem for Stortinget av bakgrunn og begrunnelser) og kriterier. Kanskje var det ingen skarpe kriterier, men det er i såfall en interessant opplysning i seg selv. Kuriosa: Det står at Camilla Collett fikk halvparten så mye som menn, det er jo typisk (kvinner fikk vel bare halv arv), men kanskje poengtere i teksten? --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. mar. 2020 kl. 00:19 (CET)

Godt moment. Jeg har tilføyd at dette var en del av statsbudsjettet. Eksplisitte kriterier fantes nok ikke, og jakten på dem blir en slags dybdeforskning. Sitatet i ingressen er ment som en sammenfatning av intensjonene. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 2. mar. 2020 kl. 06:48 (CET)

--Vennlig hilsen Erik d.y. 2. mar. 2020 kl. 11:26 (CET)

Skjønner ikke: «I budsjettåret 1900–1901 ble det utdelt kunstnerlønn til fire forfattere, en pianist og en sanger/komponist.» Hvorfor er dette interessant? Hvis det er interessant, hvorfor får vi ikke vite hvem det gjaldt, verken i tabellen eller i brødteksten. Med en viss skrekk for at jeg har oversett informasjon: Kjersti L. (diskusjon) 2. mar. 2020 kl. 19:27 (CET)

@Kjersti Lie: jeg ser nå at dette var litt krøkkete formulert. Setningen hører nok egentlig sammen med den første setningen i neste avsnitt, og er ment å vise at omfanget av ordningen økte med årene. jeg skal omskrive det, forhåpentligvis til det bedre. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 2. mar. 2020 kl. 19:45 (CET)

Men fortsatt fikk jeg ikke vite hvem det var! :) Mitt poeng: Noe av stasen med listeartikler er at de er «komplette», ihvertfall hvis det ikke er tatt forbehold i overskriften over listen/tabellen. Jeg trodde listen var komplett, men skjønner at det etterhvert ble umulig, den ville ha blitt svært lang. Uansett, når det står i artikkelen at det i 1927 var 21 som mottok kunstnerlønn – og bare én er nevnt, lurer jeg på utvalgskriteriene. Kan det ikke stå noe annet enn «Mottakere av kunstnerlønn» over listen? Overskriften, slik den står, lover riktignok ikke at listen inneholder «Alle mottakere …», men det står heller ikke noe om at dette er et utvalg. Listen viser mangfoldet, men gir ikke full oversikt, slik jeg er vant til i lister over konger, fylkesveier og ordførere. Forøvrig er jeg enig med Erik d.y. at det er interessant nok til å nevnes i artikkelen at mine få medsøstre som fikk kunstnerlønn fikk halvparten av herrenes beløp. Kjersti L. (diskusjon) 3. mar. 2020 kl. 10:12 (CET)

Bare for å være overtydelig: de 21 som nevnes som mottakere av kunstnerlønn i 1921 er de som har blitt tildelt kunstnerlønn i årene fra 1862 til 1920, og som fremdeles er i live. Kunstnerlønn gjelder fra tildelingsåret og livet ut. Det er derfor det står «fra» over den tredje kolonnen. Derfor skal lista være komplett.

De seks fra 1901 er altså Nissen, Lammers, Garborg, Janson, Lie, Bjørnson og Ibsen. Hmmm!? Det ble sju. Jeg må kontrollere denne kilden en gang til. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. mar. 2020 kl. 16:02 (CET)

Ah! Beklager at jeg er så sløv at du må være overtydelig. Jeg hadde (selvsagt) ikke sett teksten over kolonnen. Noe godt kom ut av min sløvhet, da, forstår jeg! Kjersti L. (diskusjon) 3. mar. 2020 kl. 18:18 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 8. mar. 2020 kl. 16:10 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Liste over ordførere i Snåsa

Enda en av mine ordførerlister, skrevet for å forstå lokalhistorien i kommuner jeg er knyttet til. M O Haugen (diskusjon) 1. mar. 2020 kl. 15:28 (CET)

God liste

1. For M O Haugen (diskusjon) 1. mar. 2020 kl. 15:28 (CET)
2. For Ulf Larsen (diskusjon) 1. mar. 2020 kl. 15:31 (CET)
3. For Fine biografier og en god innledning til listen, som viser de lange linjene i bygdas politiske historie. Erik F. 1. mar. 2020 kl. 18:24 (CET)
4. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 1. mar. 2020 kl. 19:17 (CET)
5. For Grei den. --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. mar. 2020 kl. 00:22 (CET)
6. For Frankemann (diskusjon) 2. mar. 2020 kl. 19:31 (CET)
7. For Kjersti L. (diskusjon) 3. mar. 2020 kl. 10:19 (CET)

Kommentarer

Stasliste! :) Denne setningen kunne godt ha fått en aldri så liten bisetning à la «… slik det var vanlig i andre kommuner»: «Forholdsvis få prester, lærere og embetsmenn har vært ordførere i Snåsa». Kjersti L. (diskusjon) 3. mar. 2020 kl. 10:18 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 8. mar. 2020 kl. 16:11 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Holocaust i Romania

Det arbeidet Erik den yngre (diskusjon · bidrag) gjør med artikkelsuiten om Holocaust er så langt jeg kan bedømme forbilledlig både i ambisjoner og struktur. Han sirkler seg inn mot en ferdig hovedartikkel gjennom landartikler og biografier. Hittil har dette gitt oss 3 UA og 1 AA, og dette blir den femte. M O Haugen (diskusjon) 8. mar. 2020 kl. 18:56 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 8. mar. 2020 kl. 18:56 (CET)
2. For --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. mar. 2020 kl. 19:00 (CET)
3. For Ulf Larsen (diskusjon) 11. mar. 2020 kl. 18:43 (CET)
4. For Ranværing (d) 12. mar. 2020 kl. 01:10 (CET)
5. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 14. mar. 2020 kl. 16:50 (CET)
6. For Soleincitta (diskusjon) 14. mar. 2020 kl. 18:17 (CET)

Kommentarer

Takk for nominasjon. Jeg stemmer for selv om jeg inhabil, men jeg tror den holder til AA. Historien er litt komplisert på grunn av grenseforholdene der dette foregikk. Så det vil være særlig bra med kommentarer om løse tråder og slikt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. mar. 2020 kl. 19:02 (CET)

Kommentar Trygve Nodeland

Det er en inkonsekvent bruk av tallformat 250.000/250000/250 000, alle varianter forekommer, om enn ikke akkurat med disse sifrene.

Skal forsøket å brukte {{formatnum:}} slik at det blir likt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. mar. 2020 kl. 20:37 (CET)

Så synes jeg at noen av avsnittene blir altfor lange, for eksempel avsnitt 3 i kapitlet om Bukovina og Bessarabia.

Enig. Forsøker å brekke opp og sette inn flere overskrifter. Forslag mottas. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. mar. 2020 kl. 20:36 (CET)

I samme avsnitt som nevnt ovenfor står det «Likegyldighet kan også være en forklaring, blant annet mistet den rumenske hæren 70.000 soldater under kampene om Odessa.» Jeg forstår ikke helt bruken av ordet likegyldighet. Var befolkningen egentlig hevngjerrige, og aksepterte drapene?--Trygve Nodeland (diskusjon) 8. mar. 2020 kl. 20:23 (CET)

Takk. Det er likegyldighet til menneskeliv om følge av store tap på østfronten, noen tusen ekstra hadde lite å bety. Ikke viktig poeng dersom det er krøkkete. Vennlig hilsen Erik d.y. 8. mar. 2020 kl. 20:35 (CET)

I avsnittet om Bukovina og Bessarabia forekommer følgende tekst: «I Transnistria ble massakrene utført av rumenske soldater og Einsatzgruppen med hjelp fra...» Hvordan skal vi oppfatte det tyske ordet «Einsatsgruppen» her, er det flertall, norsk bestemt entall, eller hva kan det være? --Trygve Nodeland (diskusjon) 8. mar. 2020 kl. 20:29 (CET)

FiksetDet dreier seg om Einsatzgruppe D. Har korrigert. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. mar. 2020 kl. 21:08 (CET)

Samme avsnitt igjen, der det står « Underveis ble mange plaget og banket opp av lokalbefolkning som sto oppstilt langs veien. I Transnistria var det vanligere at lokalbefolkningen hjalp kolonnen av deporterte med mat.» Det er litt forvirrende. Banket de dem opp og ga dem mat etterpå, eller dreier det seg om to ulike områder? Trygve Nodeland (diskusjon) 8. mar. 2020 kl. 20:35 (CET)

Fikset Ulike områder. Men som alltid er bildet sammensatt, noen personer var hjelpsomme og andre brutale. Vennlig hilsen Erik d.y. 8. mar. 2020 kl. 21:10 (CET)

I avsnittet Bakgrunn tror jeg det er en dobbeltbehandlig i fjerde og femte avsnitt. Det er kanskje det femte som skal komme først. Da er det Ribbentrop-Molotov det begynner med, og så går det videre. Om jeg har forstått dette riktig. Trygve Nodeland (diskusjon) 8. mar. 2020 kl. 20:49 (CET)

Fikset Ja det ble noe klabb da jeg kopierte over fra andre artikler. Håper det nå er tydelig ordnet tematisk og kronologisk. Fint om det ser over om det er OK slik. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. mar. 2020 kl. 21:56 (CET)

Fra 3s

• Jeg synes dette er rotete og uklart: «Omkring 150 000 jødiske innbyggere i nordre Bukovina og Bessarabia ble massakrert etter at Romania gjenerobret områdene fra Sovjetunionen i 1941. De overlevende ble deportert til de okkuperte Transnistria og omkring 120 000 ble drept eller omkom der i løpet av krigen.»

Jeg går ut fra at man med «massakrert» mener drept. Hvem er da de overlevende? Når Romania (som var en aksemakt) gjenerobret områder fra Sovjetunionen, hvem hadde da okkupert områdene disse overlevende ble sendt til? En annen aksemakt? Var det områder Romania okkuperte? Var det Sovjet som deponerte dem? Og disse 120 000. Hvor stor del av befolkningen var dette? Og de 150 000? Jeg savner noe bakgrunnsstoff før dette kommer. Jeg har ikke lest videre i artikkelen, men stusset over denne begynnelsen.

• Hva med å skrive om første avsnitt til noe ala dette, og så heller ta det mer detaljerte etterpå? Jeg ble rett og slett litt forvirret av alle tallene og navnene som kom så brått på uten noe overordet blikk først.

Fikset Massakre er et alminnelig ord for «med overlegg drept i hopetall». At et visst antall ble massakrert betyr likevel at det kan være et antall overlevende. Ingressen er stokket om for klarhet. Vennlig hilsen Erik d.y. 15. mar. 2020 kl. 14:30 (CET)

Holocaust i Romania var utryddelsen av jøder i Romania under andre verdenskrig. I 2004 ble det anslått at 280 000 til 380 000 rumenske og ukrainske jøder ble drept eller omkom innenfor områder under rumensk kontroll. Dessuten ble 11 000 roma drept. En av de største enkeltmassakrene var i Oddessa 22. til 24. oktober 1941 da flere titusen ble drept på få dager. Bortsett fra det tyske regimet hadde ingen stater ansvar for så mange døde under holocaust som Romania.

• Ny forvirring: I første avsnitt står det: «Jødene i det rumenske kjerneområdet (Regat/Valakia) og det sørlige Transilvania ble i forfulgt av regimet, men ikke forsøkt utryddet. Det nordlige Transilvania ble annektert av Ungarn og jødene der ble deportert til utryddelsesleirene sammen med ungarske jøder i 1944.». Andre avsnitt begynner med: «Holocaust i Romania ble i hovedsak utført av det rumenske regimet og store deler av myndighetenes apparat var involvert.» Det er mulig dette blir oppklart i løpet av artikkelen, men foreløpig er dette helt selvmotsigende.
• Ny forvirring: «I Bessarabia og nordre Bukovina massakrerte den tyske hæren og den rumenske hæren 150 000 i juli og august 1941. Einsatzgruppe D og lokalbefolkningen medvirket til massakren. Samtidig ble eiendommer plyndret.[11] Yad Vashem anslår at 100 000-120 000 ble massakrert i denne fasen.[3]» Hvor mange mennesker mener artikkelen ble massakrert? 150 000 eller 100-120 000?
  • Det er usikkert. Ulike kilder har ulike tall og det er ofte litt uklart hvilke områder tallene gjelder. Når pålitelige kilder er delvis inkonsistente må vi oppgi flere tall dessverre. --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. mar. 2020 kl. 23:36 (CET)

Mvh 3s (diskusjon) 8. mar. 2020 kl. 21:36 (CET)

Det rumenske kjerneområdet (det gamle kongedømmet) merket blå-lilla, Bessarabia er øst for den røde streken, Transnistria øst for den gule.

@3s: Ja det er faktisk relativt vanskelig og derfor vanskelig å skrive ting klart og enkelt, derfor satte jeg inn tabell i egen seksjon. Skal se om jeg klarer å skrive ingressen klarere. Men kort oppsummert t.o.:

• Nord-Transilvania: Rumensk territorium, men omfattet Holocaust i Ungarn
• Sør-Transilvania: Ikke berørt av Holocaust (bare annen forfølgelse/antijødiske tiltak)
• Det rumenske kjerneområdet (gamle Romania eller «Regat») som hovedsakelig omfatter:
  • Valakia: Ikke berørt av Holocaust
  • Rumensk Moldavia (vest for elven Prut): Delvis berørt, utført rumenske myndigheter
• Bessarabia og Bukovina: Deportasjoner og massakrer, rumenske myndigheter
• Transnistria (Ukraina): Mottok deporterte + massakrer, rumenske og tyske styrker++

Det var altså rumenske myndigheter/styrker som gjennomførte Holocaust på områder de kontrollerte, men hovedsakelig utenfor dagens Romania (i dagens Moldova og Ukraina). Innenfor dagens Romania (i Nord-Transilvania) ble Holocaust gjennomført av ungarske etater under tysk veiledning. Jeg er klar over at tittelen på artikkelen av disse grunnene kanskje ikke er ideell. Vennlig hilsen Erik d.y. 8. mar. 2020 kl. 22:16 (CET)

• «De deporterte var ikke kjent på stedet blant fordi de ikke behersket ukrainsk eller russisk.» - Hva menes her egentlig? Er det noe klipp-og-lim som har gått feil?
  • Fikset De ble sendt til et annet land med et annet språk. Har fikset setningen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. mar. 2020 kl. 19:52 (CET)
• «Rumenske styrker oppfordret innbyggerne i Bessarabia, Bukovina og Transnistria til å angripe jødene. Befolkningen i Bessarabia var særlig ivrig i å banke opp, rane og drepe jødene, sammenlignet med befolkningen i Transnistria som begikk få overgrep. Innbyggerne i området (hovedsakelig Moldova) medvirket eller var vitne til det som foregikk»- Her kommer Moldova veldig uventet på meg. Tilsvarer disse områdene Moldova? Er det det som er ment?
  • Fikset Takk for påpekning. Jeg fjernet «Innbyggerne i området (hovedsakelig Moldova) medvirket eller var vitne til det som foregikk» fordi den er overflødig. Det er for så vidt korrekt at det er Moldova (dagens navn brukt i sitert kilde) eller Den moldovske sosialistiske sovjetrepublikk (sovjetisk), men i artikkelen omtalt mest som Bessarabia. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. mar. 2020 kl. 20:01 (CET)
• Det er ikke så ofte jeg har sagt dette i kandidatprosesser, men jeg synes faktisk ikke dette holder til AA. Artikkelen blir for forvirrende. Det er mulig den er for kort? At den hadde hatt godt av en noe lenger introduksjon mtp geografi, politiske forhold osv. For meg blir det nå for mange punkter der jeg blir sittende og stusse og ikke få ting til å henge sammen. Jeg håper dette kan bli bedre med litt puss. Ofte er det ikke så mye som skal til for å gjøre ting mye mer «strømlinjeformet».

Mvh 3s (diskusjon) 9. mar. 2020 kl. 19:18 (CET)

• • Takk for lesing. Jeg skal gå gjennom ingressen og gjøre hovedpunktene så tydelige som mulig. Dessverre er ikke alt helt entydig i kildene heller for eksempel fordi tallene for massakrerte inne i Bukovina/Bessarabia blandes med tall for døde blant deporterte i Transnistria (fare for dobbeltelling). Blant forskerne er det dessuten ikke 100 % enighet om fakta, særlig eksakt hvor mange som døde hvor og når. Situasjonen var kaotisk. Så noen uklarheter vil alltid gjenstå. Jeg skal gjør mitt beste, være tålmodige. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. mar. 2020 kl. 21:38 (CET)

Det er endel referanser i ingressen, de bør flyttes ned i artikkelen. Videre er det et sitat på engelsk mot slutten av artikkelen, det bør oversettes til norsk bokmål. Ulf Larsen (diskusjon) 9. mar. 2020 kl. 08:56 (CET)

Oversatt sitat nederst. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. mar. 2020 kl. 21:26 (CET)

Fikset Snart ferdig med å fjerne referanser fra ingress (må bare sjekke at det er dekning i brødtekst+). --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. mar. 2020 kl. 18:52 (CET)

Foreslår at denne setningen tas ut av ingressen: «Dessuten ble 11 000 roma drept.» Det kan eventuelt nevnes i selve artikkelen, selv om jeg også er tvilende til det, denne artikkelen omhandler jo holocaust i Romania. Ulf Larsen (diskusjon) 10. mar. 2020 kl. 18:29 (CET)

• Usikker på denne i og med at kildene nevner det som del av holocaust. Sigøynerne ble mange steder omfattet av de samme forfølgelsene blant annet fordi regimene eller opinionen så på jøder og sigøynere som to sider av samme sak (for eksempel i Ungarn og Ruthenia). I Auschwitz var det en egen sigøyneravdeling. Så er det jo et spørsmål om avgrensing. Jeg er ikke helt bekvem med å utelate sigøynernes skjebne fordi de faller mellom stoler, et sted bør de nevnes. Kan muligens flyttes fra ingress til avsnittet Oversikt. Vennlig hilsen Erik d.y. 14. mar. 2020 kl. 18:50 (CET)

Ingress I

Det er klart dette kan bli en AA, men vi har slitt i åresvis med å lage en mal over de landene for hvem grensene stadig flyttet seg! Et radikalt (og litt provoserende) forslag til ingress følger. Det er en annen rekkefølge i disponeringen. Dessuten vil jeg påpeke at det finnes to opplysninger om Transnistria som tilsynelatende ikke passer sammen.

«Holocaust i Romania omfatter utryddelsen av jøder innefor området av dagens Romania og tilgrensende områder under andre verdenskrig. Det er anslått at 280 000 til 380 000 rumenske og ukrainske jøder ble drept eller omkom innenfor områder under rumensk kontroll. I tillegg ble 11 000 roma drept. Likevel ble rumenske myndigheters medvirkning til Holocaust, etter krigen lenge bagatellisert.

I nordre Bukovina og Bessarabia ble ca. 150 000 jødiske innbyggere massakrert etter at Romania i 1941 gjenerobret områdene fra Sovjetunionen. De overlevende jødene ble deportert til Transnistria, og av disse døde ca. 120 000 løpet av krigen. Ungarn hadde fra 1940 kontroll over det nordlige Transilvania, og i 1944 ble jødene derfra deportert til utryddelsesleirene. Jødene i det rumenske kjerneområdet (Regat/Valakia) og det sørlige Transilvania ble forfulgt av regimet, men ikke forsøkt utryddet.

En av de største enkeltmassakrene var i Odessa 22. til 24. oktober 1941 da flere titusen ble drept på få dager. Bortsett fra det tyske regimet hadde ingen stater ansvar for så mange døde under holocaust som Romania.

Holocaust i Romania ble i hovedsak utført av det rumenske regimet, og store deler av myndighetenes apparat var involvert. Nazistene ved Einsatzgruppe D under Otto Ohlendorf, hadde ansvaret for Bessarabia. »Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mar. 2020 kl. 18:37 (CET)

Takk til Trygve som kom meg i forkjøpet. Jeg gjort omtrnet disse endringene og skal strigle ingressen videre til den sitter. Logikken er nå at dette handler om Holocaust i Romania og områder kontrollert av Romania. Dette betyr at artikkelen dekker holocaust i Romania (grenser per 1939) + det okkuperte Transnistria. Det betyr et visst overlapp mellom artikler, men det tror jeg må være slik for å få helheten på plass. Vi kan ikke unngå å nevne det nordlige Transilvania selv om dette var Ungarns/Tysklands ansvar. Hele veien fra Svarhavet til Østersjøen gjør skiftende grenser det vanskelig å skrive entydig om disse tingene. De skiftende grensene er også en del bakgrunnen for holocaust samt etterspillet. Vennlig hilsen Erik d.y. 10. mar. 2020 kl. 19:28 (CET)

Hva med å ta inn et passende kart ved siden av ingressen? Helst ett hvor ulike områder var navngitt. Ulf Larsen (diskusjon) 11. mar. 2020 kl. 08:40 (CET)

I seksjonen «Situasjonen etter første verdenskrig» er denne setningen: «Den «hvite» hæren under ledelse av Miklós Horthy tok kontroll over landet i en kontrarevolusjon i 1920.» Foreslår at den tas ut i sin helhet, av liten interesse for artikkelen hvem som tok kontroll i nabolandet. Ulf Larsen (diskusjon) 11. mar. 2020 kl. 08:53 (CET)

• Jeg lot denne setningen stå. Det var deler av Horthys regime som gjennomførte Holocaust i Transilvania (omtales kort i artikkelen). Hendelsene i disse landene er nokså sammenvevd så den politiske situasjonen er en del av konteksten. Både Horthy og Antonescu var konservative antikommunister og så vidt jeg kan forstå var kampen mot bolsjevikene sammenblandet med antisemittisme. --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. mar. 2020 kl. 21:17 (CET)

Har tatt ut en setning og flyttet opp tekst, så fremstillingen forhåpentligvis blir mer kronologisk:

https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Holocaust_i_Romania&type=revision&diff=20266805&oldid=20266435

Dersom hovedbidragsyter er uenig i at redigeringen er en forbedring, kan den tilbakestilles. Ulf Larsen (diskusjon) 11. mar. 2020 kl. 10:23 (CET)

• Den er grei! Kronologi er viktig. Det var kjedelig å lære om årstall i folkeskolen, men orden på tidslinjen er basic i historiske fremstillinger. --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. mar. 2020 kl. 23:39 (CET)

Denne setningen: «De deporterte var ikke kjent på stedet og hadde problemer med å orientere seg blant fordi de ikke behersket ukrainsk eller russisk. De fleste lokale jødene var allerede myrdet av Einsatzgruppe D.» Ordet blant henger noe i luften, skal det inn mer innhold? Ulf Larsen (diskusjon) 11. mar. 2020 kl. 17:53 (CET)

• Fikset @Ulflarsen: Jeg begynte med noe annet, derfor stoppet denne dessverre opp. Er i gang igjen nå. Vennlig hilsen Erik d.y. 14. mar. 2020 kl. 18:43 (CET)

Dette avsnittet:

«Horthy avsatte 29. august Döme Sztójay som statsminister og innsatte en militærregjering under generalen Géza Lakatos, i strid med tyske ønsker. Denne gjenopptok arbeidet med å inngå separatfred med de allierte.[43][44] Bulgaria hadde ikke vært i krig med Sovjetunionen som erklærte landet krig i 1944 og inngikk våpenhvile 8. september. Bulgaria erklærte så krig mot Tyskland på samme måte som Romania og stilte sine militære styrker under sovjetisk kommando.» - er greit nok, men jeg mener det ikke har noen hensikt i denne artikkelen, som handler om holocaust i Romania. Ulf Larsen (diskusjon) 11. mar. 2020 kl. 18:42 (CET)

• Fikset (delvis). Sløyfet Bulgaria og kortet ned om Horthy. Vennlig hilsen Erik d.y. 14. mar. 2020 kl. 18:59 (CET)

Transnistria

Jeg kunne tenke meg å foreslå en ombrekking av første avsnitt til tre ulike, og i nedenstående rekkefølge. Det er nesten samme ordlyd, men jeg synes at poengene kommer tydeligere frem på denne måten:

«Transnistria ble ikke oppfattet som en del av Romania, og det var uklart hva formålet med okkupasjonen var. Rumenske og tyske myndigheter ble 30. august 1941 enige om en administrativ ordning for dette distriktet som var underlagt, men adskilt fra Romania. Professor Gheorghe Alexianu ble innsatt som rumensk guvernør for området som ikke ble formelt annektert. Internering eller innkvartering av de deporterte og gettoer og leirer ble organisert langs ankomstrutene.

Transnistria hadde både en militær og sivil administrasjon, og jøder som ikke etterkom ordrer kunne rumenske myndigheter uten videre henrette som fiendtlig spioner. Jødene som befant seg der (både deporterte og innfødte) ble ansett både som en sikkerhetsrisiko og som en økonomisk belastning.

Den rumenske vaktstyrken i Transnistria var ikke spesielt kvalifisert som soldater eller politifolk. Det dreide seg om reservister i hæren og gendarmerie (jandarmeria). Kampdyktige rumenske soldater ble sendt til østfronten. På grunn av den pågående krigen i øst var vaktstyrken i stor grad overlatt til seg selv uten noen klare retningslinjer for behandlingen av de deporterte jødene. Transnistria ble et ingenmannsland der de rumenske tjenestemennene i stor grad kunne gjøre det de ville.» --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. mar. 2020 kl. 20:09 (CET)

Dette avsnittet kan selvsagt gjøres annerledes en det jeg har foreslått. Men inntrykket av den etablerte teksten er at den starter et sted «utenfor», nemlig i forfatterens hode, og så kommer vi inn og leser et sted etter det. Kapitlet er ikke forfattet som én fortelling med begynnelse og slutt. Med så infløkte historier som dette, tror jeg at man må være veldig opptatt av hvordan man forteller. --Trygve Nodeland (diskusjon) 13. mar. 2020 kl. 21:07 (CET)

Takk for nøye lesing og godt forslag. Jeg har stokket om laget en klarere logikk der den administrative situasjonen kommer først. Bedre slik? Vennlig hilsen Erik d.y. 13. mar. 2020 kl. 22:31 (CET)

Ja, det synes jeg. Trygve Nodeland (diskusjon) 14. mar. 2020 kl. 16:27 (CET)

Repatriering

Dette er jo et meget interessant avsnitt! Jeg har tillatt meg å legge inn et endringsforslag, til og med med gjentatte referanser. Her må hovedforfatteren kontrollere. Så antar jeg også at det var monarkistene som anla skremsels-kampanje om en «invasjon», idet de antok at rumenerne ville bite på. --Trygve Nodeland (diskusjon) 14. mar. 2020 kl. 16:48 (CET)

Ja det var nok monarkistene. Jødene ble assosiert med kommunistene/Sovjet. Vennlig hilsen Erik d.y. 14. mar. 2020 kl. 17:00 (CET)

Noen kommentarer fra Frankemann

Bra arbeid med viktig historie! Dessverre har jeg for dårlig faglig innsikt til å gi noen dypsindige innspill, men noen ting mener jeg kan forbedres:

1. Det står i tabellen øverst «Gilbert oppgir 124 632 døde...», men hvem var denne Gilbert? Han er kun nevnt i noen av referansen, så da gjetter jeg at han er en historiker. Får inntrykk av at det ikke er viktig for leserne å forstå hvem denne personen er, dermed kan det vel denne informasjonen like så godt stå uten dette navnet i brødteksten?

Fikset Dette er en måte å poengtere at kildene ikke er helt samstemte (en:Martin Gilbert). Tabeller er trange så det gjelder være kortfattet, kanskje jeg skal skrive noen forklaringer under som er vanskelig å få inn i tabellen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. mar. 2020 kl. 21:56 (CET)

2. I tabellen står det flere forskjellige tall på antallet døde og opprinnelig befolking. Dette er opplysninger som kan virke forvirrende, er det estimater gjort av forskjellige historikere, eller hva? Det er i så fall informasjon som bør stå over tabellen slik at leseren forstår hva den sier og med hvilke forbehold, etc. Jeg har tilføyd noe om hva tabellen sier, men du får vurdere om det er riktig.

Fikset Korrekt. Det er estimater gjort av ulike forskere. Dette er ualminnelig vanskelig å finne ut av fordi kildene ofte ikke presiserer fullgodt hva tallet gjelder, for eksempel kan det stå Bukovina selv om tallet kanskje bare gjelder Nord-Bukovina. Noen kilder oppgir totalt antall døde hjemmehørende i Bessarabia uten hensyn til hvor de døde, andre oppgir tall for stedet de døde (og blander dermed sammen deporterte og innfødte), det er frustrende. I tillegg var situasjonen kaotisk, rumenske tjenestemenn drev ikke systematisk opptelling og loggføring som ungarske myndigheter. Så fakta er rett og slett bare delvis etablert og det opereres med feilmarginer på flere 10.000 (noe som er skremmende i seg selv). Jeg leter etter kilder som sammenstiller tallene på en entydig måte. Vennlig hilsen Erik d.y. 14. mar. 2020 kl. 22:06 (CET)

3. Når jeg leser at Yad Vashem er et monument i Israel blir det merkelig at artikkelen nevner at dette har oppgitt antall drepte jøder i Romania? Ser forøvrig at Yad Vashem nevnes flere ganger, er det en organisasjon, historisk forskningsinstitutt, eller hva?

Fikset Det er egentlig misvisende å si at Yad Vashem er et minnesmerke eller monument, det er det også, men mye mer. Det er et museum som omfatter dokumentasjons-/forskningssenter. Jeg har tilføyd litt forklaring i brødteksten. Vennlig hilsen Erik d.y. 14. mar. 2020 kl. 22:37 (CET)

4. «Den lille ententen», hva er det for noe? Kort forklaring bør komme, f.eks. i form av en parentes.

Fikset En allianse (politisk/militær). Lagt inn forklaring.--Vennlig hilsen Erik d.y. 15. mar. 2020 kl. 19:33 (CET)

5. Hva har denne setningen egentlig å gjøre på slutten av avsnittet hvor den er satt inn «I midten av 1930-årene hadde 12 prosent av Bessarabias befolkning flyktet til Sovjetunionen og andre land»? Forstår at noen kompliserte forhold er oppsummert i et kort avsnitt, men nøye lesning av dette avsnittet gjør meg noe forvirret. Kanskje spesielt fordi jeg ikke skjønner hva «den lille ententen» er, men tror også at det er forsøkt å si for mye med for få setninger.

Fikset Liten informasjonsverdi, fjernet. --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. mar. 2020 kl. 23:35 (CET)

6. Denne setningen virker også til å være uten kontekst i avsnittet den avslutter «På grunn av grenseendringene etter første verdenskrig var statsborgerskapet for mange innbyggere uavklart». Kan meningen være at disse menneskene jøder som var sårbare og i en uavklart situasjon, at de var fritt vilt? Eller tverrt om at de var etniske rumenere som ikke ble anerkjent og ville hakke på noen under seg, altså jødene?

Mange grenseendringer og uklart statsborgerskap er en viktig del av konteksten, men jeg ser nå at denne setningen henger i løse luften - skal se om jeg kan nøste litt. Innbyggerne av Bessarabia var første under tsaren, deretter under Romania, så under Sovjet 1 år, før Romania gjenerobret området. Et vanlig inntrykk av Holocaust er et det var byråkratisk, det er riktig for den siste fasen som omfattet Vest-Europa + Ungarn. Men den innledende fasen (som er mindre kjent, blant annet hendelsene i Romania-Transnistria) skjedde i det ville ingenmannsland, omtrent det Snyder kaller "Bloodlands". Vennlig hilsen Erik d.y. 15. mar. 2020 kl. 23:46 (CET)

7. Det nevnes at «oppgir at i alt 195 000 ble deportert over elven», hvilken elv, flere er nevnt lengre opp?

Fikset Dnestr. Vennlig hilsen Erik d.y. 15. mar. 2020 kl. 13:25 (CET)

Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 14. mar. 2020 kl. 21:24 (CET)

Slutten på krigen

Hva betyr setningen «Omveltningene i Romania førte til at Horthy var mer bestemt i å verne om jødene i Ungarn.» Ifølge artikkelen om Horthy satt han i husarrest i Bayern mot slutten av krigen. Her tror jeg vi trenger en utdypning av roller og posisjoner. --Trygve Nodeland (diskusjon) 15. mar. 2020 kl. 09:35 (CET)

Fikset Ja det var litt uklart. Dette var i august 1944, Horthy ble satt i husarrest 2 måneder senere. Jeg stokket om på setningene og la til presiseringer. Håper det ble bedre nå. Vennlig hilsen Erik d.y. 15. mar. 2020 kl. 13:24 (CET)

Kanskje, fortsatt er vel uttrykket «var mer bestemt i» både uklart med hensyn til innhold og språk. Kanskje «mer bestemt med hensyn til» er bedre. Men i så fall, med hensyn til hva? Det han tidligere selv hadde ment, eller det andre hadde gjort? --Trygve Nodeland (diskusjon) 15. mar. 2020 kl. 14:11 (CET)

Horthy var under press for å tillate gjenopptakelse av deportasjoner (til Auschwitz) som han hadde stanset i juli. Etter at Romania skiftet side og sovjetiske styrker rykket gjennom Romania hadde tyskerne og Ungarns egne fascister en svakere forhandlingssituasjon. Har prøvd å presisere uten å gå i detaljer. Vennlig hilsen Erik d.y. 15. mar. 2020 kl. 14:24 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 17. mar. 2020 kl. 19:34 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Henrik Shipstead

Henrik Shipstead er glemt av de fleste i dag, ettersom han holdt fast ved en førkrigspolitikk som velgerne etter den andre verdenskrig hadde vendt bort fra. Men han var i sin tid en av de mest kjente norsk-amerikanske politikerne, og representerte gjengse holdninger blant mange norsk-amerikanerne i Midtvesten, og en strømning innen Det republikanske parti, som nok vil virke overraskende på mange lesere i dag. Jeg håper at artikkelen er grundig nok til å anbefales. Erik F. 15. mar. 2020 kl. 18:15 (CET)

Anbefalt

1. Nøytral Erik F. 15. mar. 2020 kl. 18:15 (CET)

1. For --M O Haugen (diskusjon) 19. mar. 2020 kl. 08:14 (CET) Fint case fra amerikansk politikk, på samme måte som McNary
2. For Ranværing (d) 19. mar. 2020 kl. 21:11 (CET)
3. For Ulf Larsen (diskusjon) 22. mar. 2020 kl. 20:55 (CET)

Kommentarer

Jeg leser passasjen om Olav Brunvands nedslående møte med Shipstead som om det fant sted etter invasjonen av Norge i 1940. Men kan det være korrekt, Brunvand var jo i Norge, ble arrestert i 1941 og satt i tysk fangenskap inntil 1945. Ulf Larsen (diskusjon) 18. mar. 2020 kl. 23:16 (CET)

Jeg har søkt i Nasjonalbiblioteket og funnet ut at artikkelen ble, slikt det langt på vei antydes i kilden, publisert i arbeiderpresseavisene like etter at Shipstad tapte republikanernes nominasjon i 1946. Brunvand skriver om et møte året før, det vil si at han møtte Shipstead i 1945. Erik F. 19. mar. 2020 kl. 01:53 (CET)

Ser det er satt inn årstall nå, ser bra ut. Ulf Larsen (diskusjon) 19. mar. 2020 kl. 16:15 (CET)

Denne setningen: «Shipstead stod Charles Lindberghs «America First»-bevegelse nært.». Jeg tror det hadde løftet denne allerede gode artikkelen ett hakk om det hadde blitt skrevet en underliggende artikkel om America first (lenke fra engelskspråklig Wikipedia. Dette er jo også dagsaktuelt, da bevegelsen nå har blitt vekket til live. Det må vel sies å være en hundreår lang kamp, mellom de som vil at USA skal holde seg unna resten av verden (kanskje med unntak av andre land på det amerikanske kontinentet), og de som mener USA må ha en mer aktiv rolle i verden. Ulf Larsen (diskusjon) 19. mar. 2020 kl. 16:19 (CET)

Den oppfordringen skal jeg ta, Ulf. Dette fenomenet trenger en oversiktsartikkel. Erik F. 19. mar. 2020 kl. 17:11 (CET)

Denne setningen: «Shipstead stemte imot amerikansk medlemskap i både Folkeforbundet og FN, hvilket til slutt ble hans politiske bane.» undres jeg over. Artikkelen viser at han ble valgt inn i det amerikanske senatet i 1923, mens avstemningen om Folkeforbundet - i følge senatets nettsider - fant sted i 1919, altså flere år før. Ulf Larsen (diskusjon) 22. mar. 2020 kl. 20:34 (CET)

Det har du helt rett i. Han var ganske riktig imot amerikansk medlemskap i Folkeforbundet, men stemte ikke over saken. Jeg har gjort en språklig presisering: «Shipstead var imot amerikansk medlemskap i både Folkeforbundet og FN, hvilket til slutt ble hans politiske bane.» Erik F. 23. mar. 2020 kl. 01:23 (CET)

Den er god. En annen sak, men knyttet til denne, er artikkel om Knute Nelson, svært sentral norsk-amerikaner, og artikkelen om han på engelskspråklig Wikipedia er ganske omfattende. Ulf Larsen (diskusjon) 23. mar. 2020 kl. 12:16 (CET)

Ja, det skal ha blitt sagt om Knute Nelson at han nok kunne ha blitt president, om han bare hadde vært født på amerikansk jord. Knute Nelson og John Moses er vel de norsk-amerikanerne i første generasjon som har hatt de høyeste vervene i amerikansk politikk, som jeg kjenner til. Jeg ser ikke bort fra at jeg fordyper meg mer i Knute Nelsons biografi etter hvert. Erik F. 23. mar. 2020 kl. 18:24 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 24. mar. 2020 kl. 06:43 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside