Wikipedia:Kandidatsider/Riksrett (USA)

Riksrett (USA)

En ryddig og passe lang presentasjon av et relevant og aktuelt tema. Akkurat slikt som vi håper at AA-systemet skal brukes til. Pent gjort av hovedbidragsyter Trygve W Nodeland (diskusjon · bidrag). M O Haugen (diskusjon) 1. feb. 2020 kl. 16:48 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 1. feb. 2020 kl. 16:48 (CET)
2. For Ranværing (d) 2. feb. 2020 kl. 12:38 (CET)
3. For Frankemann (diskusjon) 2. feb. 2020 kl. 20:12 (CET)
4. For Ulf Larsen (diskusjon) 3. feb. 2020 kl. 21:25 (CET)

Kommentarer

Frankemanns småtteri kommentarer

• Ser at det er brukt anførselstegn flere steder, men det skal vel være kursiv der spesielle begreper omtales første gang? Brukes anførselstegn i en tekst som også inneholder sitater kan en få problemer med å sjeldne mellom de to.

@Frankemann:Hvilke begreper tenkte du konkret på? «Civil Officers» og «Managers» er begge sitater, det første helt sikkert og jeg tror det siste også fra grunnloven. Hvor finner jeg regelen? --Trygve Nodeland (diskusjon) 2. feb. 2020 kl. 21:22 (CET)

Å, trodde helt sikkert dette var titler på funksjoner/stillinger. Reglene er her: Bruk av understreking, fet skrift, kursiv og anførselstegn. --Frankemann (diskusjon) 2. feb. 2020 kl. 21:47 (CET)

• Ordet Grunnlovsfedrene burde vel vært kort forklart, enten med en parentes eller med en bisetning? Skoleelver f.eks. misforstår alt som kan misforstås.

Kanskje det. De kaller dem «framers», og jeg er litt usikker på begrepsbruken her, så jeg brukte det norske ordet grunnlovsfedrene. Jeg kan se hva jeg finner. --Trygve Nodeland (diskusjon) 2. feb. 2020 kl. 21:22 (CET)

Jeg tenkte bare på noe så enkelt som «Grunnlovsfedrene (de som skrev grunnloven) var så opptatt av å verge...» --Frankemann (diskusjon) 2. feb. 2020 kl. 21:47 (CET)

• Flere personer nevnes, jeg synes det er en veldig god praksis å ha med tittel første gang de omtales. F.eks.: «Senatoren N. N. mente at...»

Sikkert et godt råd. Skal se på det.--Trygve Nodeland (diskusjon) 2. feb. 2020 kl. 21:22 (CET)

• Sikker på at det ikke kunne vært et kapittel Se også og Eksterne lenker, se den engelske artikkelen.

Nei, ikke sikker! Men jeg vet ikke hva som skulle stå der! Jeg slettet under Se også den verserende sak, fordi den fremkommer jo i matrisen. De eksterne lenkene som er opplyst i den engelske artikkelen er hyppig vist til med referanser i artikkelen. Jeg er ikke så glad i å vise til litteratur jeg ikke har lest. --Trygve Nodeland (diskusjon) 2. feb. 2020 kl. 21:22 (CET)

Hva med noe interessant på Youtube som ekstern lenke. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 2. feb. 2020 kl. 21:47 (CET)

Ellers en bra artikkel! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 2. feb. 2020 kl. 20:12 (CET)

Du viser til konsekvent bruk av tallord, og det er nok riktig. Det jeg finner hos Språkrådet er at man kan velge: Enten «Tre jenter – tolv, femten og atten år gamle» eller «De var 3, 17 og 23 år gamle». Den regelen du viser til i din redigeringsforklaring, finner jeg ikke. --Trygve Nodeland (diskusjon) 2. feb. 2020 kl. 21:22 (CET)

Står det virkelig slik? Nå ble jeg forbauset! Jeg har praktisert andre regler i så fall. Ulf Larsen, husker du kilde til regelen om tallord? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 2. feb. 2020 kl. 21:47 (CET)

Til Frankemann: Vi har følgende i stilmanualen: «Tallene 0–12 (null og tolv inkludert) skrives vanligvis med bokstaver i brødtekst: «null», «ett» eller «én», «to», «tre», «fire», «fem», «seks», «sju» eller «syv», «åtte», «ni», «ti», «elleve» og «tolv». Der et intervall går over tolv, kan man velge om man skriver med bokstaver eller tall».

Samtidig forsøker vi vel å følge Språkrådet, så om de to ikke er overens, bør vi kanskje vurdere å justere våre interne retningslinjer. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 3. feb. 2020 kl. 10:23 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 12. feb. 2020 kl. 19:53 (CET)

---