Tobias Mayer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tobias Mayer

Tobias Mayer (født 17. februar 1723 i Marbach am Neckar, død 20. februar 1762 i Göttingen) var en tysk astronom og matematiker.

Mayer ble ansatt ved Johann Baptist Homanns Landkarten-Institut i Nürnberg i 1744 og ble professor i matematikk i Göttingen i 1751, hvor han også overtok ledelsen for observatoriet i 1754. Han sysselsatte seg med teorien om månens bevegelse og det dermed sammenhengende spørsmålet om lengdegradbestemmelse på sjøen, for hvis det engelske parlamentet allerede i 1713 hadde utlovet en dusør på 10 000–20 000 pund sterling for en effektiv løsning. For hans stort sett fullførte Novæ tabulæ motuum Solis et Lunæ fra 1752 fikk han en del av denne prisen. Han fikk den imidlertid først etter sin død, og hans enke mottok prisen. Klokkemakeren John Harrison og matematikeren Leonhard Euler beholdt sine deler av prisen.

Mayer var også en fremstående praktisk astronom og oppfinner gjennom prinsippet for vinkelens multiplikasjon samt oppfinnelsen av «speilregelen». Han utførte nøyaktige målinger av månen og konstruerte det første nøyaktige månekartet. Han er også kjent for sine undersøkelser av stjernenes egenbevegelser og av den astronomiske og terrestriske refraksjonen. Den såkalte mayerske formelen for passasjeinstrumentet og meridiansirkelen har fått sitt navn etter Mayer.

Mayer blir i mange tekster feilaktig kalt Johann Tobias Mayer, noe som var navnet på hans sønn, en mindre kjent fysiker (1752–1830).

Kilder[rediger | rediger kilde]