Oslo2022
| Oslo2022 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Type | Kommunal etat | ||
| Virkeområde | Oslo | ||
| Etablert | 12. juni 2012 | ||
| Opphørt | 31. desember 2014 | ||
| Direktør | Eli Grimsby | ||
| Hovedkontor | Olav Vs gt. 4 | ||
| Fokus | Vinter-OL 2022 | ||
| Opphørt | 31. desember 2014 | ||
Oslo2022 var en midlertidig etat i Oslo kommune, underlagt byrådsavdelingen for miljø og samferdsel, som hadde ansvaret for å utarbeide Oslos søknader og nødvendig dokumentasjon i forbindelse med Vinter-OL 2022 og Paralympiske vinterleker 2022.
Etablering og oppgaver[rediger | rediger kilde]
Etaten ble opprettet på bakgrunn av at idrettsstyret i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité i november 2011 vedtok å gå inn for at Norge skulle søke om de olympiske og paralympiske vinterleker i 2022. Alle de syv vinterolympiske særforbundene pekte på Oslo som den mest aktuelle søkerbyen.
Byrådet i Oslo etablerte etaten 12. juni 2012 for å følge opp bystyrets vedtak om å utarbeide en søknad om olympiske leker/paralympics. Eli Grimsby ble engasjert som direktør. Kommunen bevilget 50 millioner kroner til utarbeidelse av OL-søknad i 2012. Etaten hadde 11 ansatte per 31. desember 2012, syv på utlån og fire midlertidig ansatte.
Etatens oppgaver var i første omgang å utarbeide søknad til Kulturdepartementet om statsgaranti og tilskudd fra staten og melde sin interesse for å være vertsby for de olympiske og paralympiske vinterleker for Den internasjonale olympiske komité (IOC), sistnevnte ble gjort i november 2013. Første søknad til IOC ble sendt 14. mars 2014, mens endelig søknad etter planen skulle leveres i januar 2015.
7. juli 2014 offentliggjorde IOC at Oslo var valgt som offisiell kandidatby sammen med Almaty og Beijing.[1]
Kostnadsberegninger[rediger | rediger kilde]
Planlegging og gjennomføring av lekene – gjennomføringskostnadene, leie av arenaer og landsbyer, administrasjonskostnader, utgifter knyttet til rekruttering av frivillige, IT og data, sikkerhet, seremonier og programmer for 30 dagers Oympiske og 10 dagers Paralympiske leker ble beregnet til mellom 14,5 og 17 milliarder kroner.[2] Brutto statsgaranti ble beregnet til 35 milliarder kroner, mens netto offentlig tilskudd ble beregnet til mellom 21 og 25 milliarder avhengig av om man valgte å plassere OL-landsbyen og mediesenteret på Økern eller Kjelsrud. Brutto statsgaranti «inkluderer alle kostnader og investeringer som staten må garantere for, uavhengig om de er tiltenkt finansiert av offentlige eller av private», men i «bruttoregnskapet var ingen arrangementsinntekter tatt med, med unntak av tilskuddene fra IOC» – brutto statsgaranti er «et tall som fremkommer når nærmest alt som kan gå galt, går galt.» Netto offentlig tilskudd er «den forventede kostnaden for det offentlige ved å arrangere et OL/PL i Oslo i 2022 og fremkommer ved å trekke arrangementsinntekter og bidrag fra private fra brutto statsgaranti.»[3]
Søknaden om statsgaranti ble overlevert 19. juni 2013. Staten besluttet å kvalitetsikre søknaden og oppdraget ble tildelt DNV GL AS, Samfunns- og Næringslivsforskning AS og ÅF Advansia AS. Deres rapport ble overlevert 20. desember 2013. Rapporten konkluderte med at «det ikke er funnet vesentlige svakheter i søknaden.», og i tillegg til å beregne brutto statsgaranti og netto offentlig tilskudd ble «[d]en samfunnsøkonomiske kostnaden ved å arrangere et OL/PL i Oslo i 2022 […] beregnet til 15,9 mrd. kroner, før de ikke-tallfestede effektene av et OL/PL er vurdert.»[4]
Planlagt omfang[rediger | rediger kilde]
Oslo-OL 2022 var planlagt med 98 øvelser, 2 600 deltakere, 17 500 frivillige, 12 300 mediarepresentanter og 1 795 312 solgte billetter. IOC stilte krav om at arrangørene hadde 23 300 rom til disposisjon for innkvartering av akkrediterte. Det var ifølge søknaden behov for 18 640 rom i Oslo og 4 660 rom i Lillehammerområdet. Per 1. februar 2013 var hotellkapasiteten innenfor en radius på 50 km fra referansepunktene (Oslo S i Oslo og Jernbanetorget på Lillehammer) på 1 206 hotellrom i Oslo og 2 899 hotellrom i Lillehammerregionen.
Anlegg[rediger | rediger kilde]
Etaten planla en rekke nye arenaer samt oppgradering av eksisterende anlegg:
- Ny ishall på Valle Hovin til hurtigløp på skøyter til 6 000 tilskuere på dagens utearena
- Ny ishall på Stubberud til 10 000 tilskuere som hovedarena for ishockey
- Ny ishall på Jordal til ishockey for 6 000 tilskuere ved siden av eksisterende Jordal Amfi
- Ny ishall i Lørenskog til curling for 3 000 tilskuere
- To treningshaller for ishockey med 500 tilskuere.
- Ny arena for skiskyting (Grønmo)
- Oppgradering i Holmenkollen.
- Anlegget for bob, aking og skeleton i Hunderfossen oppgraderes
- Anleggene i Kvitfjell og Hafjell får nye traseer
- Ny heis i Kvitfjell og endring av heiser, snøproduksjonsanlegg og lysanlegg i Hafjell
- To nye traseer i Grefsenkollen til kulekjøring og freestyle hopp.
- Anlegget i Wyllertil halfpipe, parallellslalåm/storslalåm, skicross og snowboardcross samt ny trasé for slopestyle
Landsbyanlegg[rediger | rediger kilde]
- 898 leiligheter på 80 000 m² i Oslo til 4 000 deltakere og ledere.
- Deltagerlandsby for 1 400 deltakere/trenere i tilknytning til Høgskolen i Oppland
- 27 000 m² for boliger til ca. 1 000 mediefolk.
IOC stilte krav til totalt 10 475 sengeplasser for media (ca. 9 500 rom).
Valgresultat og opinion[rediger | rediger kilde]
Ved den rådgivende folkeavstemningen som ble avholdt samtidig med Stortingsvalget 2013 stemte 55 % ja og 45 % av velgerne i Oslo nei til spørsmålet: «Bør Oslo kommune søke om De olympiske vinterleker og Paralympiske leker i 2022?». Valgdeltagelsen var 68 %.
I en landsdekkende, representativ spørreundersøkelse fra Norstat for NRK i august 2013 svarte 38 % ja og 54 % nei på spørsmålet «Bør Norge søke om å få arrangere vinter-OL i Oslo 2022?».[5]
I en landsdekkende måling fra InFact for VG i mai 2014 svarte 34% ja og 57% nei på spørsmålet «Ønsker du at Oslo skal søke OL i 2022?»[6]
I en landsrepresentativ måling fra TNS Gallup for Oslo2022 i juni 2014 oppgav 36% at de var positive og 50% at de stilte seg negative som svar på spørsmålet «Stiller du deg positiv eller negativ til at Oslo skal søke om vinter-OL og Paralympics i 2022?»[7]
Oslo kommune trakk sin søknad om statsgaranti 1. oktober 2014[8] da Høyres stortingsgruppe sa nei til statsgaranti. Dette førte til at det ikke blir sendt en OL-søknad til IOC.
Bystyret besluttet at Oslo2022 skulle avvikles 31. desember 2014, og at en ny midlertidig etat som skal bygge og forvalte kultur- og idrettsbygg, Kultur- og Idrettsbygg, ble opprettet 1. januar 2015.[9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Oslo er offisiell søkerby Arkivert 14. juli 2014 hos Wayback Machine., besøkt 11. juli 2014
- ^ «Dette skal Oslo-folk si ja eller nei til». Dagbladet. 9. august 2013. Besøkt 16. april 2014.
- ^ «Kvalitetssikring av søknad om statsgaranti og -tilskudd for OL/PL i Oslo 2022» (PDF). DNV GL. 20. desember 2013. Besøkt 9. januar 2014.
- ^ «Overlevering av kvalitetssikringsrapport for søknad om OL/PL i 2022». Kulturdepartementet. 20. desember 2013. Besøkt 16. april 2014.
- ^ OL-oppslutningen stuper: – Bedrøvelige tall, besøkt 9. januar 2014
- ^ Ny OL-måling: - Sterkt nedslående tall, besøkt 11. juli 2014
- ^ Færre er negative til OL-søknaden – ungdommen sier klart ja Arkivert 14. juli 2014 hos Wayback Machine., besøkt 11. juli 2014
- ^ Oslo kommune stanser OL-planene
- ^ Informasjon på etatens nettside Arkivert 30. juli 2013 hos Wayback Machine.
