Kunstløp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
For TV-programmet kalt «Isdans», se Isdans (TV-program).
Kunstløperne Petrova og Tikhonov i parløp

Kunstløp er en skøytesport hvor man som individuell utøver, som par, eller grupper utfører piruetter, hopp og andre øvelser på isen, ofte til musikk. Det er internasjonale konkurranser i kunstløp, som f.eks VM og kunstløp er også en offisiell gren i vinter-OL. Det var også med under to sommer-OL, 1908 i London og 1920 i Antwerpen. De olympiske grenene er individuell konkurranse, parløp og isdans. Idretten er nært relatert til «show business», slik som det amerikanske fenomenet «spectaculars» hvor utøverne ikke blir bedømt av dommere. Etter viktige konkurranser går også de tre beste i hver disiplin oppvisning for publikum, og mange kunstløpere deltar i isshow både mens de er aktive og etter de har lagt opp. Sonja Henie er historisk sett den mest kjente norske utøveren av denne sporten.

Utstyr[rediger | rediger kilde]

Den største forskjellen på kunstløpskøyter og ishockeyskøyter er at jernene på kunstløpskøyter har pigger foran på bladet. Piggene brukes hovedsakelig når man utfører hopp, og skal ikke brukes til å ta fart eller i piruetter. Isdansjern er ca. 2 cm kortere enn vanlige jern, og har mindre pigger. Kunstløpjernet er ca. 4,7 mm bredt, og er bøyd fra front til ende med en radius på ca. 2 meter. Denne radiusen kan variere, og eliteutøvere velger jern tilpasset deres fysikk. Parabolske jern finnes også, og er en ny oppfinnelse for å forbedre stabilitet på isen og skøyteferdigheter. Jernet er konstruert slik at det på undersiden av bladet er delt i to kanter ved en hulhet på midten. Dette er gjort fordi det alltid er fordelaktig i kunstløp å gå på ett skjær, inner- eller ytterskjær. Innerskjæret er på innsiden av skøyten, og ytterskjæret på utsiden. Selve støvelen på en kunstløpskøyte er tradisjonelt laget for hånd av mange lag av skinn. Støvelen er stiv, slik at utøverens ankel er stabil. I det siste har man også begynt å lage støvelen av syntetiske materialer som lettere lar seg forme av varme. Disse støvlene er populære blant mange utøvere fordi de kombinerer styrke med lettere vekt enn lærstøvler og fordi de er enklere å «gå inn». Jernet er montert til støvelens såle og hel med skruer.

Annet utstyr som blir brukt av kunstløpere er skumgummiputer som kalles «crash pads». Disse kommer i forskjellige utgaver. Noen er ferdig innsydde og tilpasset ulike områder av kroppen som f.eks. albuebeskyttere, knebeskyttere osv., mens andre er løse så man kan putte dem inn i treningsbukser på de mest utsatte områdene. Slike «crash pads» brukes som regel ved innøving av nye hopp for å beskytte mot smerte ved harde fall. Kallosjer er også mye brukt blant utøvere for å beskytte jernene når man går utenom isen fra steiner og annet materiale som sløver jernet. Skøytetrekk brukes ofte rundt jernene når skøytene ikke er i bruk. Disse absorberer fuktighet og beskytter jernet mot rust..

Disipliner[rediger | rediger kilde]

Internasjonale konkurranser i kunstløp holdes for følgende disipliner:

  • Individuell konkurranse for kvinner og menn. Individuelle utøvere må utføre hopp, piruetter, flyver- og trinnsekvenser i programmene sine.
  • Parløp består av en kvinne og en mann. Par utfører de samme elementene som de individuelle utøverne unisont, og også par-spesifikke elementer som kast, hvor kvinnen er «kastet» ut i et hopp av mannen; løft, hvor kvinnen blir løftet over mannens hode i ulike posisjoner og med ulike grep; parpiruetter, hvor begge løpere snurrer rundt en felles akse; og dødsspiraler, hvor mannen snurrer om sin egen akse mens han svinger kvinnen rundt seg som har en lav posisjon nær isen og hvor hennes skøyte berører isen i ytterskjær.
  • Isdans består også av et par, en kvinne og en mann. Denne disiplinen skiller seg fra parløp ved at man ikke utfører hopp, kast eller høyere løft. Fokus er på trinn utført i tett dans til musikalske rytmer. Man utfører blant annet parpiruetter, "twizzels" og lavere løft. I tillegg til friløp med eget musikkvalg, utfører isdansere en kortdans som delvis består av fastsatte trinn og rytmer som byttes fra år til år.
  • Formasjon på isen (synchronized skating) består av grupper bestående av begge kjønn og 12 til 20 utøvere. Denne disiplinen minner om en form for isdans hvor fokus ligger på presise formasjoner av gruppen som helhet og komplekse overganger mellom de ulike formasjonene. Denne disiplinen er ikke en OL-gren, og er heller ikke med under de ordinære kunstløps-VM. I formasjon lager løperne ulike sirkler, linjer og løft.

Hopp[rediger | rediger kilde]

Hopp består av at utøveren satser og hopper i lufta, roterer hurtig og lander på ett ben etter én eller flere rotasjoner. Det er mange ulike hopp, identifisert ved utøverens sats og landing, og antall rotasjoner øker vanskelighetsgraden. Det gis poeng for hopp ut fra hoppets grunnverdi og kvalitet (GOE: grade of execution).

De fleste utøvere roterer alle hopp i motsatt retning av klokken. Noen utøvere roterer med klokken, og de færreste kan utføre hopp i begge retninger.

I kunstløp er det seks ulike hopp. Ved alle seks hoppene er landingene bakover på høyre ben (for de som roterer mot klokken) eller venstre ben (for de som roterer med klokken), og på ytterskjær. Alle hoppene har ulike satser, som gjør dem forskjellige. Man kan dele inn i to kategorier av hopp, den ene hvor satsen blir gjort gjennom piggen (tå-hopp eller pigghopp), den andre hvor hoppet blir utført direkte fra skjæret (skjærhopp). De ulike tå-hoppene rangert etter vanskelighetsgrad(lett til vanskelig):

  1. Toe loop, hvor utøveren står bakover i satsen på høyre ben og på ytterskjær, og hvor man letter i det man setter venstre pigg i isen.
  2. Flip, hvor utøveren står bakover i satsen på venstre ben på innerskjær og letter i det man setter høyre pigg i isen.
  3. Lutz, hvor utøveren står bakover i satsen på venstre ben og på ytterskjær og letter i det man setter høyre pigg i isen.

Hopp som utføres direkte fra skjæret bruker ikke pigg for å lette. Disse inkluderer:

  1. Salchow, hvor utøveren satser bakover på venstre ben med innerskjær hvor høyre ben svinges rundt for å skape rotasjon og hvor man letter i det høyre ben svinges fra bak til foran.
  2. Slyngehopp (også kjent som Rittbergers), hvor utøveren satser bakover på høyre fot på ytterskjær og lander på samme fot og i samme skjær.
  3. Axel er det eneste hoppet hvor utøveren satser forover. Utøveren står her på venstre fot forover på ytterskjær og skaper rotasjon ved at høyre ben svinges fra bakposisjon til foran. Siden dette hoppet tar av forover krever dette en halv rotasjon mer enn de andre hoppene for å lande bakover. Det regnes derfor som det vanskeligste hoppet.

Antall rotasjoner i lufta bestemmer om hoppet er enkelt, dobbelt, trippelt, eller kvadruppelt. De mannlige elitekunstløpere utfører triple og kvadruple hopp, mens de fleste kvinnelige utøverene hopper de fleste triple, med unntak av axel, som vanligvis utføres som dobbel. Kun en håndfull kvinnelige utøvere har klart en trippel axel i konkurranse. Kun én kvinne, Miki Ando, har fått godkjent et kvadruppelt hopp i en internasjonal konkurranse.

I tillegg til hopp som utføres alene, kan hopp også utføres i kombinasjoner med andre hopp, eller i sekvenser. For at et sett med hopp skal bedømmes som kombinasjon, må hvert hopp ta av direkte etter landingen av det første uten noen trinn, vendinger, eller forandring av skjær mellom hoppene. Dette gjør at de vanligste hoppene man utfører som nummer to eller tre i en kombinasjon er toe loop eller slyngehopp, fordi disse satses fra ytterskjæret til landingsbenet. Det er mulig å utføre flip eller salchow som andre eller tredje hopp i en kombinasjon, ved å utføre "halvt slyngehopp", altså slyngehopp der man lander på motsatt ben av det man normalt gjør. Et halvt slyngehopp gir samme uttelling som et enkelt slyngehopp. Hoppsekvenser kan også skille hopp fra hverandre med vendinger, trinn eller forandring av skjær mellom hoppene. Hoppsekvenser får 80% av verdien hoppene ville hatt alene eller i kombinasjon.

Piruetter[rediger | rediger kilde]

I kunstløp finnes det flere typer piruetter. Den mest vanlige er en ståpiruett. Der går man inn i piruetten på ett ben og trekker inn det andre benet og armene for at piruetten skal gå fortere. Dette er den enkleste piruetten som man lærer seg først. Kork er en piruett i sittende posisjon. I stedet for å gå rett opp, som i en ståpiruett, setter man seg ned. Piruetten gjøres på ett ben. Parallell er en piruett i flyverposisjon. I denne flyveren skal overkroppen og det ene benet ligge lodrett over isen. Kork og parallell vanskeligere enn ståpiruett.

Alle piruetter kan gjøres på begge ben, og man roterer normalt samme retning som man hopper. Man lærer seg gjerne piruetter på venstre ben først (for rotasjon mot klokken), og for å øke vanskelighetsgraden lærer man seg å utføre piruetter også på høyre ben ("bakoverpiruett"), også mot klokka. Hvis man gjør en piruett der man bytter fra et ben til det andre kalles dette "byttepiruett" Hvis du gjør det samme i en kork , kalles dette byttekork og i parallell; en bytteparallell.

I tillegg finnes bøyepiruetter, der man bøyer ryggen bakover. Piruetter utføres også sammen som piruettkombinasjoner. For eksempel begynner man med parallell, deretter kork og til slutt ståpiruett og/eller bøyepiruett, og gjerne også med bytte av ben.

Det finnes mange variasjoner av de ulike piruettene, som øker vanskelighetsgraden og gir mer poenguttelling. Eksempler er paralellpiruett der man tar tak i fifoten, korkpiruett med frifoten på siden eller, eller bytte av skjær i piruetten. Man kan også gjøre piruetter med hoppinngang, altså hoppepiruetter. Disse kalles gjerne hoppeparallell eller hoppekork, avhengig av hvilken piruett man går inn i.

Trinn[rediger | rediger kilde]

De fleste løp inneholder en trinnsekvens. De vanligste og letteste trinnene kalles tretall og mohawk. Ett tretall utføres for eksempel fra forover ytterskjær til bakover innerskjær, der man snur inn i sirkelen en halv runde. Alt foregår på et ben uten at foten man står på hopper. Tretall gjøres også fra innerskjæret til ytterskjæret, og fra bakover til forover. Omvendt tretall tilsvarer tretall, men her snur man ut av sirkelen istedenfor inn i sirkelen. Mohawk tilsvarer tretall og omvendt tretall, men utføres med bytte av ben. Mohawk utføres ved at man for eksempel står på forover innerskjær og bytter fot til bakover innerskjær. Det finnes også trinn som tretallsvals, slyngetrinn, choctaw-trinn, slangebue-overganger, "småhopp", vending og vekselvending.

Konkurranser og poengsystem[rediger | rediger kilde]

I individuell konkurranse og parløp består konkurransen som regel av et kortprogram og et friløp (også kalt langprogram). Kortprogrammet består av fastsatte elementer; hopp, piruetter og trinnsekvens. Friløpet består også av forhåndbestemte elementer, men man kan velge noe mer fritt enn i kortprogrammet. I konkurranseklasser for yngre løpere har man gjerne kun ett program. Konkurranser i isdans besto fram til høsten 2010 av tre deler; en obligatorisk dans, en originaldans (til en forhåndsbestemt selskapsdansrytme) og en fridans (til fritt musikkvalg). I dag består isdanskonkurranser av en kortdans og en fridans. Kortdansen er en sammenslåing av den tidligere obligatoriske dansen og originaldansen.

ISU-poengsystemet[rediger | rediger kilde]

Etter klager som følge av bedømmingen under vinter-OL i 2002, begynte ISU (International Skating Union) å utvikle et alternativt poengsystem til det daværende 6.0-systemet. I 2004 begynte man gradvis å innføre det nye systemet, og i 2006 ble det påkrevd i alle internasjonale konkurranser.

Poengene er består av to hoveddeler:

  • Teknisk elementscore (total element score, TES). Hvert element vurderes ut fra en grunnverdi og kvalitet. Det tekniske panelet gjenkjenner elementet og fastsetter grunnverdien. Deretter bedømmer dommerpanelet kvaliteten på en skala fra –3 til +3. Dette kalles GOE (grade of execution), og regnes om til en verdi som enten trekkes fra eller legges til grunnverdien, for å få elementets totale verdi.
  • Programkomponentscore (program component score, PCS). Beskriver programmets helhetlige aspekter. Vanligvis består PCS av følgende komponenter: skøyteferdigheter (skating skills, SS), overganger mellom elementer (transitions, TR), framføring og utførelse (performance/execution, PE), koreografi (choreography, CH) og tolkning (interpretation, IN). Dommerpanelet gir hvert komponent en verdi mellom 0 og 10 med en stigning på 0,25. Gjennomsnittet av det de ulike dommerne gir multipliseres med en fastsatt faktor og legges sammen til den totale programkomponentscoren.

Den totale programscoren (total segment score, TSS), som avgjør løperens plassering, er summen den tekniske elementscoren og programkomponentscoren. I tillegg trekker man fra eventuelle minuspoeng, som for eksempel –1 poeng per fall (i internasjonale konkurranser).

Kjente kunstløpere[rediger | rediger kilde]

Menn[rediger | rediger kilde]

Kvinner[rediger | rediger kilde]

Parløpere[rediger | rediger kilde]

Isdansere[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]