Ishockey under Vinter-OL 2022

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ishockey under Vinter-OL 2022
Olympic rings.svg
Generell informasjon
Idrettsgrenishockey
VertsbyBeijing
VertslandFlag of the People's Republic of China.svg Kina
Arena(er)Beijing nasjonale innendørsstadion og
Wukesong sportssenter
Dato3. – 20. februar 2022
Deltakernasjoner13
Deltakere506
Øvelser2
Ishockey under
Vinter-OL 2022
Ishockey Olympiske ringer
Turnering
Menn   Kvinner
Tropper
Menn   Kvinner
Finale
Menn   Kvinner
Kvalifisering
Menn   Kvinner
Forrige 2018   2026 Neste

Ishockey under Vinter-OL 2022 ble arrangert mellom 9. til 20. februar 2022Beijing nasjonale innendørsstadion og Wukesong Arena i Beijing. Det ble spilt to turneringer; én for menn og én for kvinner.

Det russiske ishockeylandslaget, som deltok under navnet «Olympiske utøvere fra Russland» (OAR), var regjerende olympiske mestre i herreklassen mens USA var regjerende olympiske mestre i dameklassen.

Kalender[rediger | rediger kilde]

Dato
Turnering
3. 2. 4. 2. 5. 2. 6. 2. 7. 2. 8. 2. 9. 2. 10. 2. 11. 2. 12. 2. 13. 2. 14. 2. 15. 2. 16. 2. 17. 2. 18. 2. 19. 2. 20. 2.
Menn GS GS GS GS GS K 1/4 1/2 B F
Kvinner GS GS GS GS GS GS 1/4 1/4 1/2 B F


GS Gruppespill K Kvalifiseringskamper 1/4 Kvartfinale 1/2 Semifinale B Bronsefinale F Finale

Medaljevinnere[rediger | rediger kilde]

Medaljevinnere
2022 Winter Olympics logo.svg
Turnering Gold medal olympic.svg Silver medal olympic.svg Bronze medal olympic.svg
Menn
detaljer
Flag of Finland.svg Finland (FIN)
Miro Aaltonen
Marko Anttila
Hannes Björninen
Valtteri Filppula
Niklas Friman
Markus Granlund
Teemu Hartikainen
Juuso Hietanen
Valtteri Kemiläinen
Leo Komarov
Mikko Lehtonen
Petteri Lindbohm
Saku Mäenalanen
Sakari Manninen
Joonas Nättinen
Atte Ohtamaa
Niko Ojamäki
Juho Olkinuora
Iiro Pakarinen
Harri Pesonen
Ville Pokka
Toni Rajala
Harri Säteri
Frans Tuohimaa
Sami Vatanen
ROC Russiske utøvere (ROC)
Sergej Andronov
Timur Biljalov
Andrej Tsjbisov
Ivan Fedotov
Stanislav Galijev
Mikhail Grigorenko
Arsenij Gritsjuk
Nikita Gusev
Pavel Karnaukhov
Artur Kajumov
Artjom Minulin
Nikita Nesterov
Aleksandr Nikisjin
Sergej Plotnikov
Aleksandr Samonov
Kirill Semjonov
Damir Sjaripzianov
Vadim Sjipatsjov
Anton Slepysjev
Sergei Telegin
Vladimir Tkatsjov
Dmitrij Voronkov
Stanislav Vojnov
Jegor Jakovlev
Aleksandr Jelesin
Flag of Slovakia.svg Slovakia (SVK)
Branislav Konrád
Patrik Rybár
Matej Tomek
Michal Čajkovský
Peter Čerešňák
Marek Ďaloga
Martin Gernát
Mario Grman
Samuel Kňažko
Martin Marinčin
Šimon Nemec
Peter Cehlárik
Marko Daňo
Adrián Holešinský
Marek Hrivík
Libor Hudáček
Tomáš Jurčo
Miloš Kelemen
Michal Krištof
Kristián Pospíšil
Pavol Regenda
Miloš Roman
Juraj Slafkovský
Samuel Takáč
Peter Zuzin
Kvinner
detaljer
Flag of Canada.svg Canada (CAN)
Erin Ambrose
Ashton Bell
Kristen Campbell
Emily Clark
Mélodie Daoust
Ann-Renée Desbiens
Renata Fast
Sarah Fillier
Brianne Jenner
Rebecca Johnston
Jocelyne Larocque
Emma Maltais
Emerance Maschmeyer
Sarah Nurse
Marie-Philip Poulin
Jamie Lee Rattray
Jill Saulnier
Ella Shelton
Natalie Spooner
Laura Stacey
Claire Thompson
Blayre Turnbull
Micah Zandee-Hart
Flag of the United States.svg USA (USA)
Cayla Barnes
Megan Bozek
Hannah Brandt
Dani Cameranesi
Alexandra Carpenter
Alex Cavallini
Jesse Compher
Kendall Coyne Schofield
Brianna Decker
Jincy Dunne
Savannah Harmon
Caroline Harvey
Nicole Hensley
Megan Keller
Amanda Kessel
Hilary Knight
Abbey Murphy
Kelly Pannek
Maddie Rooney
Abby Roque
Hayley Scamurra
Lee Stecklein
Grace Zumwinkle
Flag of Finland.svg Finland (FIN)
Sanni Hakala
Jenni Hiirikoski
Elisa Holopainen
Sini Karjalainen
Anni Keisala
Michelle Karvinen
Nelli Laitinen
Julia Liikala
Eveliina Mäkinen
Petra Nieminen
Tanja Niskanen
Jenniina Nylund
Meeri Räisänen
Sanni Rantala
Ronja Savolainen
Sofianna Sundelin
Susanna Tapani
Noora Tulus
Minttu Tuominen
Sanni Vanhanen
Emilia Vesa
Ella Viitasuo
Viivi Vainikka

Medaljer[rediger | rediger kilde]

Nr.LandGullSølvBronseTotalt
1Flag of Finland.svg Finland (FIN)1012
2Flag of Canada.svg Canada (CAN)1001
3ROC Russiske utøvere (ROC)0101
Flag of the United States.svg USA (USA)0101
5Flag of Slovakia.svg Slovakia (SVK)0011
Totalt 5 land2226

Arenaer[rediger | rediger kilde]

Kina Beijing
Beijing nasjonale innendørsstadion Wukesong Arena
Kapasitet: 18 826 Kapasitet: 14 614
Beijing National Indoor Stadium 2019 2.jpg Cadillac Arena (20211011164821).jpg

Menn[rediger | rediger kilde]

Format[rediger | rediger kilde]

Turneringsformatet var stort sett uendret siden introduksjonen ved vinter-OL i Vancouver i 2010 bortsett fra en endring i semifinalene.[1] I gruppespillet ble de tolv lagene inndelt i tre grupper med fire lag i hver. Lagene skulle spille en round robin på tre gruppespillskamper mot på forhånd kjente motstandere. Etter at gruppespillet var avsluttet ville lagene bli rangert fra 1D til 12D.

De fire beste lagene i gruppespillet (gruppevinnerne (1D-3D) samt beste toer) avanserte direkte til kvartfinalene mens de resterende åtte lagene skulle spille kvalifiseringskamper om de fire siste kvartfinaleplassene. Taperne av disse kvalifiseringskampene var slått ut av turneringen og ble etterfølgende rangert fra 9. til 12. plass ut fra rangeringen deres i gruppespillet. Vinnerne av kvalifiseringskampene avanserte til kvartfinalene hvor de fire tapende lagene ble rangert fra 5. til 8. plass.

En endring fra siste OL var at semifinalistene nå ville bli omseedet etter kvartfinalene etter et format i stil med formatet introdusert av IIHF ved ishockey-VM 2021. Basert på rangeringen etter gruppespillet ville det best rangerte gjenværende laget møte det lavest rangerte gjenværende laget i den tidlige kampen, mens det nesthøyest rangerte laget ville møte det nestlavest rangerte laget i den andre kampen. De tapende semifinalistene spiller bronsefinale, mens vinnerne spiller finale.

Deltakelse av NHL-spillere[rediger | rediger kilde]

Den 10. juli 2020 ble spillerorganisasjonen National Hockey League Players' Association (NHLPA) og National Hockey League (NHL) enige om en fireårig forlengelse av ligaens tariffavtale (ut 2025/26-sesongen) med en bestemmelse som åpnet for muligheten for NHL-deltakelse ved vinter-OL i 2022 og 2026.[2] Heretter inngikk NHL og NHLPA i forhandlinger med (IOC) og Det Internationale Ishockeyforbund (IIHF) om NHL-deltakelse. På grunn av COVID-19-pandemien var det noe usikkerhet om NHL-spillerne ville få lov å delta i OL, noe som NHL-kommissjonær Gary Bettman uttrykte:

Laquote.svgVi vet ikke enda og det skaper problemer med å få på plass neste sesong. Vi har klare bekymringer om det er forsvarlig eller ikke at spillerne våre deltar og at vi stopper sesongen for en OL-pause.Raquote.svg

NHL-kommisjonær Gary Bettman[3]

På tross av usikkerheten offentliggjorde NHL den 22. juli 2021 en terminliste for 2021-22-sesongen med en innlagt pause for OL, men ligaen opplyste samtidig at partene ikke ennå hadde kommet til enighet om NHL-spillernes deltakelse.[4] Den 3. september 2021 offentliggjorde NHL, NHLPA og IIHF at partene hadde oppnådd en avtale om å lå NHL-spillerne delta i OL.[5][6]

Den 22. desember 2021 kunngjorde NHL og NHLPA at OL-turneringen ville bli avviklet uten deltakelse av NHL-spillere. Årsaken til dette var økningen av coronasmitte internasjonalt og opphopingen av utsatte grunnseriekamper på grunn av koronasmitte i mange NHL-klubber.[7]

Kvalifisering[rediger | rediger kilde]

Kvalifiseringen til herrenes ishockeyturnering under Vinter-OL 2022 i Beijing ble avgjort av IIHFs verdensranking i etterkant av ishockey-VM 2019. Ved IIHFs årskongress i København i 2018 ble det vedtatt at Kina var direkte kvalifisert til turneringen som vertsnasjon. De åtte høyest rangerte lagene på IIHFs verdensranking for 2019 var direkte kvalifisert til turneringen, mens alle andre land skulle spille kvalifiseringsturneringer for å kvalifisere seg til de resterende tre plassene i turneringen.

Blant nasjonene som ikke klarte å kvalifisere seg fant man Frankrike (siste OL-deltakelse i 2002), Hviterussland (siste OL-deltakelse i 2010), Norge (for første gang siden 2006) og Slovenia (for første gang siden 2010). Danmark kvalifiserte seg for første gang noensinne. Latvia returnerte etter at de sist var med i 2014.

Turnering Dato Sted Antall plasser Kvalifiserte land
Vertsnasjon 17. mai 2018 Danmark København[a] 1  Kina
IIHFs verdensranking i 2019[b]
31. mars 2016
26. mai 2019
Slovakia Bratislava og Košice 8  Canada
 Finland
ROC ROC[c]
 Slovakia
 Sveits
 Sverige
 Tsjekkia
 USA
Endelig olympisk kvalifisering 26.29. august 2021 Slovakia Bratislava 1  Slovakia
Endelig olympisk kvalifisering 26.29. august 2021 Latvia Riga 1  Latvia
Endelig olympisk kvalifisering 26.29. august 2021 Norge Oslo 1  Danmark
I alt 12
Merknader
  1. ^ Ved IIHFs årskongress i København ble det vedtatt at Kina skulle kvalifiseres direkte til OL.[8]
  2. ^ IIHFs verdensranking for 2019 var basert på resultatene av følgende turneringer:
  3. ^ I henhold til en avgjørelse av Den internasjonale voldgiftsretten for sport (CAS) den 17. desember 2020 er russiske idrettsutøvere og lag utestengt fra å delta i internasjonale mesterskap inntil 26. desember 2022. Det er dermed ikke tillatt å bruke navnet Russland, russisk flagg, russiske nasjonalsymboler eller bruke den russiske nasjonalsangen.[9][10] For IIHF-turneringer vil det russiske laget spille under navnet «ROC» («Russian Olympic Committee»), bruke ROCs logo og Klaverkonsert nr. 1 av Pjotr Tsjajkovskij vil brukes i stedet for den russiske nasjonalsangen.[11]

Seeding[rediger | rediger kilde]

Seedingen til turneringen ble avgjort på grunnlag av lagenes plassering på IIHFs verdensranking i 2020.[12] De tolv lagene i den olympiske ishockeyturneringen ble delt inn i tre grupper med fire lag hver i den innledende runden. De åtte beste direkte kvalifiserte lagene ble seedet på plassene fra nummer 1 til 8. Det øverst rangerte laget på verdensrankingen som kvalifiserte seg til turneringen blir seedet som nummer 9, nest beste som nummer 10 og tredje best som nummer 11. Kina, som det dårligst rangerte laget, ble seedet som nummer 12. Den endelige seedingen i den innledende runden ble offentliggjort den 23. september 2021.[13]

Gruppe A
 Canada (1)
 USA (6)
 Tyskland (7)
 Kina (32)

Gruppe B
ROC ROC (2)
 Tsjekkia (5)
 Sveits (8)
 Danmark (12)

Gruppe B
 Finland (3)
 Sverige (4)
 Slovakia (9)
 Latvia (10)

Sluttplassering[rediger | rediger kilde]

Turneringens sluttplassering ifølge IIHF:

Pl Grp Lag K S OTS OTT T M+ M- MF P Sluttresultat
1 C  Finland 6 5 1 0 0 22 8 +14 17 Gull
2 B ROC ROC 6 3 1 1 1 14 10 +4 12 Sølv
3 C  Slovakia 7 3 1 0 3 19 16 +3 11 Bronse
4 C  Sverige 6 3 0 2 1 13 13 0 11 4. plass
5 A  USA 4 3 0 1 0 17 7 +10 10 Slått ut i
kvartfinalen
6 A  Canada 5 3 0 0 2 19 9 +10 9
7 B  Danmark 5 3 0 0 2 11 11 0 9
8 B  Sveits 5 1 0 1 3 9 15 −6 4
9 B  Tsjekkia 4 0 2 0 2 11 12 −1 4 Slått ut i
kvalifiseringskampen
10 A  Tyskland 4 1 0 0 3 6 14 −8 3
11 C  Latvia 4 0 0 0 4 7 14 −7 0
12 A  Kina (H) 4 0 0 0 4 4 23 −19 0
Kilde: IIHF.com
(H) Vert

Olympic rings.svg
Olympiske mestre 2022

Finland
Finland
1. tittel

Spillere: Juho Olkinuora, Harri Säteri, Frans TuohimaaNiklas Friman, Juuso Hietanen, Valtteri Kemiläinen, Mikko Lehtonen, Petteri Lindbohm, Atte Ohtamaa, Ville Pokka, Sami VatanenMiro Aaltonen, Marko Anttila, Hannes Björninen, Valtteri Filppula, Markus Granlund, Teemu Hartikainen, Leo Komarov, Saku Mäenalanen, Sakari Manninen, Joonas Nättinen, Niko Ojamäki, Iiro Pakarinen, Harri Pesonen, Toni Rajala.
Trener: Jukka Jalonen


 
KvalifiseringskamperKvartfinalerSemifinalerFinale
 
              
 
 
 
 
16. februar 2022
 
 
1D
 USA
2
 
15. februar 2022
 
8D
 Slovakia (e.str.)
3
 
8D
 Slovakia
4
 
18. februar 2022
 
9D
 Tyskland
0
 
2D
 Finland
2
 
 
8D
 Slovakia
0
 
 
16. februar 2022
 
 
2D
 Finland
5
 
15. februar 2022
 
10D
 Sveits
1
 
7D
 Tsjekkia
2
 
20. februar 2022
 
10D
 Sveits
4
 
2D
 Finland Gold medal olympic.svg
2
 
 
3D
ROC ROC Silver medal olympic.svg
1
 
 
16. februar 2022
 
 
3D
ROC ROC
3
 
15. februar 2022
 
6D
 Danmark
1
 
6D
 Danmark
3
 
18. februar 2022
 
11D
 Latvia
2
 
3D
ROC ROC (e.str.)
2
 
 
4D
 Sverige
1 Bronsefinale
 
 
16. februar 202219. februar 2022
 
 
4D
 Sverige
2
8D
 Slovakia Bronze medal olympic.svg
4
 
15. februar 2022
 
5D
 Canada
0
4D
 Sverige
0
 
5D
 Canada
7
 
 
12D
 Kina
2
 


Kvinner[rediger | rediger kilde]

Format[rediger | rediger kilde]

OL i 2022 markerte introduksjonen av et nytt format for kvinnenes ishockeyturnering.[14] For første gang noensinne ville ti lag delta i turneringen. Turneringen ble spilt med et lignende format som ble introdusert ved ishockey-VM 2019 for kvinner.[15]

I gruppespillet ble de ti lagene fordelt i to grupper med fem lag i hver. Gruppene var to-delt hvor de fem best rangerte lagene spilte i gruppe A mens vertsnasjonen Kina og de andre lavest rangerte lagene spilte i gruppe B. Lagene skulle spille en round robin på fire gruppespillskamper mot på forhånd kjente motstandere. Alle fire lagene i gruppe A og de tre beste lagene i gruppe B avanserte til kvartfinalene. Vinnerne av kvartfinalene avanserte til semifinalene. Etter kvartfinalene ble semifinalistene omseedet så det best rangerte gjenværende laget skulle det lavest rangerte gjenværende laget og det nesthøyest rangerte laget ville møte det nestlavest rangerte laget. De tapende semifinalistene skulle spille bronsefinale mens vinnerne skulle spille finale.[14]

Kvalifisering[rediger | rediger kilde]

Kvalifiseringen til kvinnenes ishockeyturnering under Vinter-OL 2022 i Beijing ble avgjort av IIHFs verdensranking i 2020. Ved IIHFs årskongress i København i 2018 ble det vedtatt at Kina var direkte kvalifisert til turneringen som vertsnasjon. De seks høyest rangerte lagene på IIHFs verdensranking for 2020 var direkte kvalifisert til turneringen, mens alle andre land skulle spille kvalifiseringsturneringer for å kvalifisere seg til de resterende tre plassene i turneringen.

Turnering Dato Sted Antall plasser Kvalifiserte land
Vertsnasjon 17. mai 2018 Danmark København[a] 1  Kina
IIHFs verdensranking i 2020[b]
12. desember 2016
10. april 2020
N/A[c] 8  Canada
 Finland
 Japan
ROC ROC[d]
 Sveits
 USA
Endelig olympisk kvalifisering 11.14. november 2021 Tsjekkia Chomutov 1  Tsjekkia
Endelig olympisk kvalifisering 11.14. november 2021 Tyskland Füssen 1  Danmark
Endelig olympisk kvalifisering 11.14. november 2021 Sverige Luleå 1  Sverige
I alt 12
Merknader
  1. ^ Ved IIHFs årskongress i København ble det vedtatt at Kina skulle kvalifiseres direkte til OL.[8]
  2. ^ IIHFs verdensranking for 2020 var basert på resultatene av følgende turneringer:
  3. ^ Halifax og Truro var vertsbyene for det planlagte Ishockey-VM for kvinner 2020, og IIHF-rankingen ville bli avgjort etter at turneringen var avsluttet. På grunn av koronaviruspandemien ble VM-turneringene avlyst og seedingen foran 2020-VM ble brukt i stedet for sluttplasseringene for å avgjøre rankingen.
  4. ^ I henhold til en avgjørelse av Den internasjonale voldgiftsretten for sport (CAS) den 17. desember 2020 er russiske idrettsutøvere og lag utestengt fra å delta i internasjonale mesterskap inntil 26. desember 2022. Det er dermed ikke tillatt å bruke navnet Russland, russisk flagg, russiske nasjonalsymboler eller bruke den russiske nasjonalsangen.[16][17] For IIHF-turneringer vil det russiske laget spille under navnet «ROC» («Russian Olympic Committee»), bruke ROCs logo og Klaverkonsert nr. 1 av Pjotr Tsjajkovskij vil brukes i stedet for den russiske nasjonalsangen.[18]

Seeding[rediger | rediger kilde]

Seedingen til turneringen ble avgjort på grunnlag av lagenes plassering på IIHFs verdensranking i 2020.[12][19] De ti lagene i den olympiske ishockeyturneringen ble delt inn i to grupper med fire lag hver i den innledende runden. De seks direkte kvalifiserte lagene ble seedet på plassene fra nummer 1 til 6. Det øverst rangerte laget på verdensrankingen som kvalifiserte seg til turneringen blir seedet som nummer 7, nest beste som nummer 8 og tredje best som nummer 9. Kina, som det dårligst rangerte laget, ble seedet som nummer 10.

Gruppe A
 USA (1)
 Canada (2)
 Finland (3)
ROC ROC (4)
 Sveits (5)

Gruppe B
 Japan (6)
 Tsjekkia (7)
 Sverige (8)
 Danmark (9)
 Kina (10)

Sluttplassering[rediger | rediger kilde]

Turneringens sluttplassering ifølge IIHF:

Pl Grp Lag K S OTS OTT T M+ M- MF P Sluttresultat
1 A  Canada 7 7 0 0 0 57 10 +47 21 Gull
2 A  USA 7 5 0 0 2 30 11 +19 15 Sølv
3 A  Finland 7 3 0 0 4 22 24 −2 9 Bronse
4 A  Sveits 7 2 0 0 5 13 43 −30 6 4. plass
5 A ROC ROC 5 1 0 0 4 8 22 −14 3 Slått ut i
kvartfinalen
6 B  Japan 5 2 1 1 1 14 14 0 9
7 B  Tsjekkia 5 2 0 1 2 11 12 −1 7
8 B  Sverige 5 2 0 0 3 7 19 −12 6
9 B  Kina (H) 4 1 1 0 2 7 7 0 5 Slått ut i
gruppespillet
10 B  Danmark 4 1 0 0 3 7 14 −7 3
Kilde: IIHF.com
(H) Vert

Olympic rings.svg
Olympiske mestre 2022

Flag of Canada.svg
Canada
5. tittel

Spillere: Kristen Campbell, Ann-Renée Desbiens, Emerance MaschmeyerErin Ambrose, Renata Fast, Jocelyne Larocque, Ella Shelton, Claire Thompson, Micah Zandee-HartAshton Bell, Emily Clark, Mélodie Daoust, Sarah Fillier, Brianne Jenner, Rebecca Johnston, Emma Maltais, Sarah Nurse, Marie-Philip Poulin, Jamie Lee Rattray, Jill Saulnier, Natalie Spooner, Laura Stacey, Blayre Turnbull.
Trener: Troy Ryan


 
KvartfinalerSemifinalerFinale
 
          
 
11. februar 2022
 
 
 Canada11
 
14. februar 2022
 
 Sverige0
 
 Canada10
 
12. februar 2022
 
 Sveits3
 
ROC ROC2
 
17. februar 2022
 
 Sveits4
 
 Canada Gold medal olympic.svg3
 
11. februar 2022
 
 USA Silver medal olympic.svg2
 
 USA4
 
14. februar 2022
 
 Tsjekkia1
 
 USA4
 
12. februar 2022
 
 Finland1 Bronsefinale
 
 Finland7
 
16. februar 2022
 
 Japan1
 
 Sveits0
 
 
 Finland Bronze medal olympic.svg4
 


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Tournament Info» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 16. februar 2022. 
  2. ^ Tom Gulitti (11. juli 2020). «NHL, NHLPA ratify CBA extension through 2025-26 season: Play resumes Aug. 1 in Toronto, Edmonton; agreement includes salary cap, Olympic participation» (engelsk). NHL.com. Besøkt 22. oktober 2021. 
  3. ^ Chris Bengel (29. juni 2021). «Gary Bettman still unsure if NHL players will compete in 2022 Winter Olympics: 'We have real concerns'» (engelsk). CBS Sports.com. Besøkt 22. oktober 2021. 
  4. ^ «NHL announces 2021-22 regular-season schedule.» (engelsk). NHL.com. 23. juli 2021. Besøkt 22. oktober 2021. 
  5. ^ Nicholas J. Cotsonika (3. september 2021). «NHL players will participate in 2022 Beijing Olympics» (engelsk). NHL.com. Besøkt 22. oktober 2021. 
  6. ^ Adam Steiss (3. september 2021). «NHL players are back» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 22. oktober 2021. 
  7. ^ Tom Gulitti (6. desember 2021). «NHL players will not participate in 2022 Beijing Olympics» (engelsk). NHL.com. Besøkt 8. desember 2021. 
  8. ^ a b Martin Merk (17. mai 2018). «China set for Olympic ice hockey» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 7. juni 2021. 
  9. ^ «Russia Gets Its Doping Ban Reduced But Will Miss Next 2 Olympics» (engelsk). NPR.org. 17. desember 2020. Besøkt 18. mai 2021. 
  10. ^ «Russland utestengt fra internasjonal idrett i to år: – Slipper altfor billig unna» (norsk). NRK.no. 17. desember 2020. Besøkt 18. mai 2021. 
  11. ^ Martin Merk (2. mai 2021). «New jersey for Russians» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 18. mai 2021. 
  12. ^ a b Martin Merk (24. april 2020). «IIHF World Rankings published» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 24. oktober 2021. 
  13. ^ Martin Merk (23. september 2021). «Olympic schedule announced» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 24. oktober 2021. 
  14. ^ a b «Tournament Format» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 23. oktober 2021. 
  15. ^ «Olympic women’s hockey tournament expands to 10 teams» (engelsk). Sportsnet.ca. 20. juli 2018. Besøkt 23. oktober 2021. 
  16. ^ «Russia Gets Its Doping Ban Reduced But Will Miss Next 2 Olympics» (engelsk). NPR.org. 17. desember 2020. Besøkt 18. mai 2021. 
  17. ^ «Russland utestengt fra internasjonal idrett i to år: – Slipper altfor billig unna» (norsk). NRK.no. 17. desember 2020. Besøkt 18. mai 2021. 
  18. ^ Martin Merk (2. mai 2021). «New jersey for Russians» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 18. mai 2021. 
  19. ^ Martin Merk (14. februar 2020). «Race to Olympics for women starts soon» (engelsk). Sportsnet.ca. Besøkt 23. oktober 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]