Italias regioner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Italias regioner
Autonome regioner i Italia
Våpen
Italiensk politikk



Italias regioner (italiensk regioni, entall regione) er Italias forvaltningsnivå mellom staten og provinsen. Landet er delt inn i 20 regioner, hvorav fem har særstatus som autonome regioner.[1]

Struktur og forvaltning[rediger | rediger kilde]

Hver region har en folkevalgt regionsråd (Consiglio regionale), som er regionens parlament. Regionens regjering heter Giunta regionale og ledes av en president (Presidente della Regione).

Regionsrådet har lovgivende makt. Inntil 2001 var denne makten begrenset til områder som staten eksplisitt hadde utpekt som kompetanseområde for regionene. Etter grunnlovsreformen i 2001 ble dette forholdet snudd. Regionene kan nå vedta lover på alle områder som grunnloven ikke eksplisitt forbeholder statens lovgivning.

Autonome regioner[rediger | rediger kilde]

Fem av de 20 regionene er såkalte regioner med særstatus (Statuto speciale), som gir dem mye større autonomi enn de øvrige 15 regionene. Disse fem regionene er Aostadalen, Friuli-Venezia Giulia, Sardinia, Sicilia og Trentino-Syd-Tirol.

De autonome regionene har større kompetanser innen lovgivning og forvaltning. Dessuten har de større økonomisk selvstendighet enn andre regioner.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Regionene er delt i totalt 106 provinser. Det laveste forvaltningsnivået er kommunen (som Italia har mer enn 8000 av). Delvis er kommuner sammenfattet i distrikter, som dermed altså ligger mellom provins- og kommunenivå.

Spesialtilfeller[rediger | rediger kilde]

Den automone regionen Aostadalen er ikke delt i provinser. Regionen ivaretar her også provinsens oppgaver (og er også i størrelsen sammenlignbar med andre provinser).

Den autonome regionen Trentino-Syd-Tirol er delt i to autonome provinser. Regionens kompetanser og oppgaver er stort sett gått over til disse, slik at Trentino og Syd-Tirol i praksis er (minst) like autonome som andre italienske regioner. Regionen har her nesten bare samordnende og administrative oppgaver.

Historie[rediger | rediger kilde]

De autonome regionene Aostadalen, Sardinia, Sicilia og Trentino-Syd-Tirol ble opprettet i 1948, Friuli-Venezia Giulia i 1963. Grunnene til at disse regionene fikk innrømmet autonomi var ofte av språklig art, og/eller for å imøtekomme autonomi- og separasjonsbevegelsene i disse områdene. På 1970-tallet ble de resterende («vanlige») regionene opprettet.

At Trentino-Syd-Tirol avstod sine kompetanser til de autonome provinsene Trentino og Syd-Tirol, ble vedtatt i 1972. Det tok imidlertid omtrent ytterligere 20 år før endringene hadde trådt i kraft.

Liste over Italias regioner[rediger | rediger kilde]

Tabellen baserer seg på tall fra Istituto nazionale di statistica fra 2006. Tabellen kan sorteres på de ulike kolonnene ved å trykke på pilsymbolet.

Flagg Regionens navn Hovedstad Areal Innbyggertall Befolkningstetthet Antall provinser Autonom region Språklige minoriteter
Abruzzos flagg Abruzzo (tidlegare Nord-Abruzzi) L'Aquila 3&504&10793&10 793 3&506&1305000&1 305 000 3&502&121&121 4
Aostadalens flagg Aostadalen Aosta 3&503&3266&3 266 3&505&124000&124 000 3&501&38&38 0 X 20 % frankoprovençalsk
2 % fransk
Basilicatas flagg Basilicata Potenza 3&503&9992&9 992 3&505&594000&594 000 3&501&60&60 2
Calabrias flagg Calabria Catanzaro 3&504&15083&15 083 3&506&2004000&2 004 000 3&502&133&133 5
Campanias flagg Campania Napoli 3&504&13592&13 592 3&506&5791000&5 791 000 3&502&426&426 5
Emilia-Romagnas flagg Emilia-Romagna Bologna 3&504&22122&22 122 3&506&4188000&4 188 000 3&502&189&189 9
Friuli-Venezia Giulias flagg Friuli-Venezia Giulia Trieste 3&503&7712&7 712 3&506&1208000&1 208 000 3&502&157&157 4 X 50 % friulisk
8 % slovensk
Lazios flagg Lazio Roma 3&504&17210&17 210 3&506&5305000&5 305 000 3&502&308&308 5
Ligurias flagg Liguria Genova 3&503&5421&5 421 3&506&1610000&1 610 000 3&502&297&297 4
Lombardias flagg Lombardia Milano 3&504&23861&23 861 3&506&9475000&9 475 000 3&502&397&397 11
Marches flagg Marche Ancona 3&503&9695&9 695 3&506&1529000&1 529 000 3&502&158&158 4
Molises flagg Molise (tidlegare Sør-Abruzzi) Campobasso 3&503&4438&4 438 3&505&321000&321 000 3&501&72&72 2
Piemontes flagg Piemonte Torino 3&504&25398&25 398 3&506&4342000&4 342 000 3&502&171&171 8 2 % oksitansk
Puglias flagg Puglia Bari 3&504&19364&19 364 3&506&4072000&4 072 000 3&502&210&210 5
Sardinias flagg Sardinia Cagliari 3&504&24090&24 090 3&506&1656000&1 656 000 3&501&69&69 8 X 80 % sardisk
1 % katalansk
Sicilias flagg Sicilia Palermo 3&504&25701&25 701 3&506&5017000&5 017 000 3&502&195&195 9 X 1 % albansk
Toscanas flagg Toscana Firenze 3&504&22990&22 990 3&506&3620000&3 620 000 3&502&158&158 10
Trentino-Syd-Tirols flagg Trentino-Syd-Tirol Trento 3&504&13599&13 599 3&505&985000&985 000 3&501&72&72 2 X 36 % tysk,
2 % ladinsk
Umbrias flagg Umbria Perugia 3&503&8454&8 454 3&505&868000&868 000 3&502&103&103 2
Venetos flagg Veneto Venezia 3&504&18390&18 390 3&506&4738000&4 738 000 3&502&258&258 7
Italias flagg Italia Roma 301 171 58 752 000 195 106 2 % sardisk,
1 % friulisk

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Italy Regions». statoids.com. Besøkt 23. mars 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]