Smitte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Smitte er overføring av et smittestoff fra en organisme til en annen, enten direkte eller indirekte. Smitteoverføring kan forekomme uten at smittemottakeren blir syk. Mikroben har da etablert seg hos en vert uten å fremkalle infeksjon, og det er da snakk om bærertilstand. Dersom mikroben fremkaller symptomer, oppstår det en infeksjonssykdom.

I tillegg til å betegne «sykdomsoverføring», kan ordet «smitte» også brukes om annet som sprer seg, påvirker og får innflytelse på omgivelsene, alt fra farger som smitter av til smitteeffekten når uønsket atferd blir omtalt og dermed brer om seg.

Smittekjeden[rediger | rediger kilde]

Smitte kan settes opp skjematisk i smittesirkelen. Den består av
1. Smittekilde med en utgangsport
2. Et smittestoff
3. Smittevei, da enten indirekte eller direkte.
4.Smittemottaker med en inngangsport.

1. Smittekilden er der smitten startet. Vanligvis er smittekilden et menneske, som er enten syk eller bærer. Dyr, insekter og forurenset mat og vann kan også være opphav til smitte. Utgangsporten er da der smitten kommer ut fra smittekilden. Ved dråpesmitte er for eksempel utgangsporten nese og munn.
2. Smittestoffet er mikrober, som kan deles i fire hovedgrupper: Virus, bakterier, sopp eller parasitt. Ulike smittestoffer vil ha forskjellige smittemåter og variende evne til å gi sykdom.
3. Smittevei er veien smittestoffet vil gå fra smittekilde til smittemottaker. Dette kan enten være direkte eller indirekte. Ved indirekte smittevei vil mikroben mellomlande mellom smittekilde og smittemottaker. For eksempel på en frukt som blir tatt på, og videre spist uten å blitt vasket. Direkte smittevei vil da være uten denne mellomlandingen, for eksempel ved at en forkjølet person nyser, og at smittedråper lander på slimhinnnene til en annen person.
4. Smittemottaker er den som blir smittet. Smittestoffet kommer inn gjennom en inngangsport, som ofte er de naturlige kroppsåpningene, som munn, nese eller urinveier. Inngangsporten kan også være sår eller rifter i hud og slimhinner.

Å bryte smittesirkelen[rediger | rediger kilde]

Infeksjonssykdommer kan forebygges ved å bryte smittesirkelen. Å bryte en smittesirkel vil si å sette inn tiltak for å slippe at smitten går fra smittekilde til smittemottaker.

1. Smittekilde: Ved å dekke til utgangsporten slik at smitten ikke kan spres, eller isolere smittekilden vekk fra mulige smittemottakere. Personen som er smittekilde kan også behandles så smittestoffet blir drept, noe som kalles sanering.
3. Smittevei: Ved å stoppe veien smittestoffet bruker fra smittekilde til smittemottaker. God håndhygiene bidrar til å blokkere smitteveier.
4. Smittemottakeren : Her er det viktig å hindre smittestoffet i å angripe smittemottaker, for eksempel ved å dekke til inngangsporten, isolere smittemottakeren eller ved å gi smittemottaker økt motstandskraft, for eksempel gjennom vaksiner.

Se også[rediger | rediger kilde]