Sykkelsete

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ulike typer sykkelseter

Et sykkelsete eller en sykkelsadel er et kontaktpunkt på en sykkel der syklisten sitter. De andre kontaktpuntene er pedalene og styret. Noen seter (for eksempel på liggesykler) gir også støtte til ryggen. Navnet sadel har vært brukt fra da tråsykkelen utviklet seg fra løpesykkelen,[1][2] og har lignende funksjon som en sadel på en hest. Den bærer ikke all vekten til rytteren ettersom de andre kontaktpunktene også tar noe av belastningen.

Setet er vanligvis festet til sykkelen via en setepinne, og høyden kan vanligvis justeres ved at setepinnen teleskoperer inn og ut av rammens seterør.

Deler og oppbygning[rediger | rediger kilde]

Et sykkelsete er vanligvis laget av et skall, eventuell polstring og skinner på undersiden for å feste setet til setepinnen.

Skallet[rediger | rediger kilde]

Skallet gir setets form, er vanligvis avrundet med noe anatomisk form. Det kan være laget av ulike materialer, men er ofte et hardt skall av støpt nylonplast. Karbonfiber kan også brukes.[3] Noen tradisjonelle seter er i stedet laget av stivt lær strekt som en stram hengekøye punkter foran og bak på setet.[4]

Polstring[rediger | rediger kilde]

De fleste seter har en eller annen form for polstring utpå skallet for å gjøre det mykere å sitte på. Dempingen er ofte laget av celleplast med lukkede celler, gel eller gelskum. Utpå der igjen er sitteflaten som ofte er laget av elastan, vinyl, kunstskinn eller skinn.

Seter laget for hard bruk som for terrengsykling eller BMX kan ha ekstra forsterkning som kevlar sydd fast i skallet for å motstå slitasje på dee mest utsatte områdene.

Skinner[rediger | rediger kilde]

Skinnene under setet er der setet festes til resten av sykkelen. Skinnene går langs undersiden av setet fra frem- til baksiden. De fleste seter har to parallelle skinner som setepinnen klemmer rundt, men det finnes også varianter med 1 til 4 skinner. Skinnene gjør det mulig å justere setets posisjon fremover og bakover, vanligvis 2-3 centimeter.

Skinnene kan være laget av stenger eller rør (henholdsvis massivt eller hult) av materialer som stål, titan, aluminium, mangan eller karbonfiber, som har ulike egenskaper når det gjender kostnad, masse, styrke og fleksibilitet. En nyvinning med karbonskall er at skinnene kan konstrueres i ett med skallet langs hele lengden.

Skinnekonfigurasjoner inkluderer:

  • Standard 2-skinners, runde rør med 7 mm diameter
  • 2-skinners oversize (typisk for terrengsykler og BMX)[5][6]
    • Runde 8 mm diameter
    • Runde 9 mm diameter (vanlig)
  • 2-skinners karbonfiber[6] (nyere)
    • 7 mm rund
    • 7×9 mm oval
    • 7×10 mm oval
    • 8.5 mm rund
    • 9.6 mm rund
  • Enkeltskinne, «I-bjelke» (nyere, større justeringsområde)
  • 4-skinners (for eksempel brede skinnseter fra Brooks)[7]
  • Proprietære systemer

Seteklemme[rediger | rediger kilde]

Deler fra en seteklemme med en enkelt bolt. Rillene på delen øverst i bildet er slitt, og vil ikke sitte fast mot setepinnen.

Delen som kobler setes skinne(r) til setepinnen er ofte innebygd i toppen av setepinnen, og passer vanligvis seter med to runde skinner med 7 mm dimeter. Ved å løsne seteklemmen kan man som regel justere setets posisjon ved å flytte det frem- eller bakover, eller vippe det opp eller ned.[8] Når setet har ønsket posisjon og orientering kan man stramme skruen igjen.

Demping[rediger | rediger kilde]

Et skinnsete fra Brooks med innebygd fjæring, montert på en fjæret setepinne for ytterligere fjæring

Et sete kan ha flere typer demping for å gi bedre komfort ved å absorbere eller kansellere vibrasjoner og slag overført fra rammen og setepinnen. Dette er særlig aktuelt ved sykling på ujevnt underlag. Polstringen kan ta opp mye vibrasjoner, og det finnes også seter hvor skinnene er utformet for å være fleksible og bøyes vertikalt for å begrense støt. Ulike former for dæmping har eksistert siden sykling først ble populært i 1880-årene.[9] Noen seter har montert spiralfjærer, gjerne på baksiden av setet mellom skinnene og skallet, eller andre løsninger. Et mykt sete og demping på sykkelen forøvrig kan minske effisiensen til sykkelen.

Justering[rediger | rediger kilde]

Setes posisjon bør generelt justeres i forhold til kranklageret, altså ikke målt fra bakken eller styret. Hvis for eksempel avstanden til styret er for lang er det bedre å bytte til et kortere styrefremspring, en annen type styre eller en kortere ramme enn å flytte setet fremover fra sin ideelle posisjon.[8] Type pedaler og lengden på krankarmene vil også ha en viss innvirkning, og setehøyden justeres derfor gjerne i forhold til pedalenes plassering. For å sammenligne setehøyde mellom sykler måler man gjerne for enkelhets skyld fra senter av kranklageret til toppen av setet, da dette er lettere å måle.

Høyde[rediger | rediger kilde]

Setehøyden bør stilles inn slik at det er svak bøyning i knærne mens man tråkker, selv når pedalene er i bunn.[10] På sykler med tradisjonell geometri medfører dermed riktig justert setehøyde at syklisten ikke kan ha begge beina i bakken mens den sitter på setet. Hvis syklisten kan ha begge beina i bakken er setet justert for lavt (med mindre det er en liggesykkel, BMX eller annen spesiell type sykkel).

Tilt[rediger | rediger kilde]

Sadlen skal være nesten vannrett, men kan variere litt med høyden til styret eller typen sykling. For profesjonell sykling krever Det internasjonale sykkelforbundet at setet er vannrett innenfor 3 grader.[11]

Frem- og bakover[rediger | rediger kilde]

En gammel tommelfingerregel er at setet, med utgangspunkt i horisontale krankarmer og føttene på pedalene, skal plasseres slik at toppen av fibula på det fremste beinet skal være omtrent over pedalspindelen (i en vertikal linje).[12] Flere forfattere hevder imidlertid at det ikke er noe anatomisk grunnlag for dette.[13][14] Dessuten vil den relative posisjonen mellom setet og kranklageret variere mellom landevegssykler, banesykling og triathlonsykler.

Teknikker for å avlaste skrittet[rediger | rediger kilde]

Noen teknikker for å redusere ubehagelig press mot skrittet mens man sykler kan være å:

  • Forsikre at setet er noenlunder horisontalt.
  • Reise seg opp av og til, for eksempel i bakker og mens man akselererer.
  • Justere sittestillingen inniblant, for eksempel ved å sitte nærmere baksiden når man sykler opp bakker og bare sitte på tuppen i korte perioder.

Nummenhet og helseplager[rediger | rediger kilde]

I 2014 fant en stor studie av syklister ingen sammenheng mellom sykling og enten erektil dysfunksjon eller infertilitet.[15] Tidligere studier har vist at sykling er korrelert med nummenhet i kjønnsorganene, ereksjonsproblemer og perianale hematomer,[16] og flere studier har vist at langdistansesyklister har økt forekomst av erektil dysfunksjon sammenlignet med befolkningen generelt.[17][18][19][20][21] Erektil dysfunksjon og nummenhet har vært antatt å være et resultat av kompresjon av syklistenes mellomkjøtt mens de sitter på setet.[17][16] 50-91% av syklister opplever nummenhet i kjønnsorganene.[trenger referanse] For å lindre problemet har produsentene designet en rekke sykkelseter som skal gi bedre blodgjennomstrøning gjennom pudendalarterien.[16] Disse setene varierer i form, bredde og polstring, og har blitt studert for å finne ut hvilke designvalg som monner på syklistenes helse. Lite av nyere forskning har fokusert på kvinnelig seksuell dysfunksjon og nummenhet.[22]

Studier har vist at bredere seter har en tendens tl å øke blodgjennomstrømningen til penis mens man sykler, men at bredere seter også gir mer gnagsår og gir mindre bevegelsesfrihet.[17][23]

Et nedovervippet sete avlaster trykket på perineum og sittebeina (ischiale tuberositeter), og forbedrer dermed syklistens perineale blodgjennomstrømning.[23] De fleste seter har polstring, som regel skum eller gel. Gelpolstring har en tendens til å fordele trykket bedre på perineum og gi høyere nivåer av oksygen til penis enn skumpolstring. Imidlertid har setebredde og -design vist seg å være viktigere enn mengden polstring,[23] og noen forskere har postulert at ekstra polstring (både skum og gel) kan føre til økt forekomst av smerte i sittebeina.[22]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tony Dadland; Hans-Erhard Lessing (2014). Bicycle Design: An Illustrated History. MIT Press. s. 17. «Before starting, one has to screw the saddle just to such a height that the feet still stand on the ground...» 
  2. ^ Oxford English Dictionary. «4. A fixed seat for the rider of a bicycle, motorcycle, etc. 1819 Belles-lettres Repository May 31/2 The Velocipede, or Swift-walker... consists of two wheels, one behind the other, connected by a perch, on which a saddle is placed for the seat of the traveller... The saddle may be raised or lowered..at pleasure, and thus suited to the height of various persons.» 
  3. ^ «Selle San Marco Handmade in Italy since 1935». Arkivert fra originalen 27. mars 2007. Besøkt 29. mars 2007. 
  4. ^ «Brooks England Since, 1866 Saddles, Bags, Etc.». Arkivert fra originalen 23. mars 2007. Besøkt 29. mars 2007. 
  5. ^ «Trek Bike Owners Manuals and Bontrager Product Manuals | Trek Bikes». 
  6. ^ a b «Thomson Oversize Rail Clamp». Besøkt 12. august 2016. 
  7. ^ «Sheldon Brown's Bicycle Glossary Sa - So». Besøkt 12. august 2016. 
  8. ^ a b «A Comfortable Saddle by Sheldon "Comfort" Brown». Arkivert fra originalen 13. april 2016. Besøkt 12. august 2016. 
  9. ^ «Brooks England: The Eternal One». Besøkt 12. februar 2018. 
  10. ^ Brown, Sheldon. «A Comfortable Saddle». Sheldon Brown. Besøkt 17. juni 2010. 
  11. ^ Steve Frothingham. «On the level: UCI clarifies saddle rule». Bicycle Retailer & Industry News. Besøkt 23. desember 2011. 
  12. ^ Jim Langley. «Bicycle Seats Explained». Arkivert fra originalen 11. februar 2010. Besøkt 8. mars 2010. 
  13. ^ Keith Bontrager. «The Myth of KOPS — An Alternative Method of Bike Fit». Sheldon Brown. Arkivert fra originalen 29. juni 2007. Besøkt 27. juni 2007. 
  14. ^ Peter Jon White. «How to Fit a Bicycle». Arkivert fra originalen 3. januar 2010. Besøkt 8. mars 2010. 
  15. ^ Hollingworth, Milo; Harper, Alice; Hamer, Mark (2014). «An Observational Study of Erectile Dysfunction, Infertility, and Prostate Cancer in Regular Cyclists: Cycling for Health UK Study». Journal of Men's Health. 11 (2): 75–79. doi:10.1089/jomh.2014.0012. 
  16. ^ a b c Gemery, J., Nangia, A., Mamourian, A., and Reid, S. (2007, January). "Digital three-dimensional modelling of the male pelvis and bicycle seats: impact of rider position and seat design on potential penile hypoxia and erectile dysfunction". BJU International, 99(1), 135–140.
  17. ^ a b c Breda, G., Piazza, N., Bernardi, V., Lunardon, E., and Caruso, A. (September 2005). "Development of a New Geometric Bicycle Saddle for the Maintenance of Genital–Perineal Vascular Perfusion". Journal of Sexual Medicine, 2(5), 605–611.
  18. ^ «The bar sinister: does handlebar level damage the pelvic floor in female cyclists?». The Journal of Sexual Medicine. 9 (5): 1367–73. 2012. PMC 3780597 Åpent tilgjengelig. PMID 22390173. doi:10.1111/j.1743-6109.2012.02680.x. 
  19. ^ Schrader, S. M., Breitenstein, M., & Lowe, B. (2000). City of Long Beach Police Department. Health Hazard Evaluation Report 2000-0305-2848. Arkivert januar 29, 2009, hos Wayback Machine. National Institute for Occupational Safety and Health.
  20. ^ Tolme, P. (2005, October 31). "Don't Be a Softy". Newsweek, 146(18), 66–66.
  21. ^ "Standard bicycle seat can lead to erectile dysfunction". (2007, June). Mayo Clinic Health Letter.
  22. ^ a b Dettori, N., and Norvell, D. (2006, January). "Non-Traumatic Bicycle Injuries: A Review of the Literature". Sports Medicine, 36(1), 7–18.
  23. ^ a b c Huang, V., Munarriz, R., and Goldstein, I. (2005, September). "Bicycle Riding and Erectile Dysfunction: An Increase in Interest (and Concern)". Journal of Sexual Medicine, 2(5), 596–604.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sykkelsete&oldid=23684462»