Sykkellys
Sykkellys er lykter festet til en sykkel. Det brukes vanligvis hvitt lys foran og rødt bak, og noen ganger brukes også oransje blinklys og bremselys som på andre kjøretøy. Hovedformålet er å bedre syklistens synlighet for andre trafikanter når det er lite dagslys. Et sekundært formål er å belyse reflekterende materialer som trafikkskilt, mens et tredje formål er å belyse vegbanen slik at syklisten kan se vegen videre. Sistnevnte formål krever mye mer lysfluks (målt i lumen) og krever dermed mer strøm og kraftigere batterier. Enkelte kraftige sykkellykter for pendlere har avtagbare batteribanker eller kan lades med USB-C.
Sykkellykt er påbudt i Norge og mange andre land ved sykling i mørke og når det er lite dagslys.[1] Ved sykling i trafikk er det viktig at frontlykten peker skrått nedover slik at man ikke blender andre kjøretøy og gående, mens ved for eksempel stisykling alene i skog kan det være hensiktsmessig å vinkle lykten mer vannrett for å se grener og lignende.
Hodelykter brukes av og til som improvisert sykkellys, men vegvesenet krever at lykten må være fastmontert på sykkelen, og understreker at den må brukes på en måte som ikke blender andre trafikanter.[1]
Det er også påbudt med refleks på bak på sykkelen og på pedalene eller krankarmene,[1] og har man klikkpedaler uten refleks er det dermed i praksis påbudt med refleks på krankarmene ved sykling i mørke.
Historie[rediger | rediger kilde]
De første sykkellampene gikk på olje og kom i 1876. I 1896 ble det introdusert sykkellykter basert på acetylengass, og i 1899 ble acetylengasslamper populære for automobiler. Karbidlampene var drevet av acetylengass produsert ved å kombinere kalsiumkarbid med vann. Lyset var godt, men lampene krevde regelmessig vedlikehold.[2]
Allerede i 1888 ble de første elektriske sykkellyktene produsert, men de ble ikke et brukbart alternativ før i 1898. De besto av en glødepære og enten et blybatteri eller en dynamo.
Blybatterier ble etterhvert erstattet av tørre celler og senere av alkaliske batterier. Dynamoene ble mer effektive og pålitelige, og ble for eksempel integrert i hjulnavet. Plaststøping ble også forbedret slik at man fikk redusert kostnadene med å produsere linser og optikk slik at lyset i lyktene kunne utnyttes bedre. I en periode[når?] tok halogenlamper over for glødepærer siden disse var mer lyssterke og energieffektive.
I dag brukes så å si bare lysemitterende dioder (LED)[3] som er enda mer energieffektive enn halogen, og i økende grad med oppladbare litiumbatterier.
Lovkrav[rediger | rediger kilde]
Under den internasjonale Wienkonvensjonen om veitrafikk fra 1968 av FN anses en sykkel er et kjøretøy. Artikkel 44 i konvensjonen sier at sykler uten motor skal være utstyrt med en rød refleks bak og med innretninger slik at sykkelen kan vise hvitt eller gult kjørelys lys foran og et rødt lys bak.
Blinkende frontlykt[rediger | rediger kilde]
Blinkende frontlykt kan fange opperksomheten til bilister. Blinkende sykkellys er lovlig i Norge,[4] men må tilfredsstille vanlige krav til lysfarge og montering, og må ikke blende andre trafikanter.
I noen land er blinkende sykkellys ulovlig, som for eksempel i Tyskland og Nederland.
Frontlykt[rediger | rediger kilde]
I blant brukes gamle lommelykter som improvisert sykkellykt. Formen på lysstrålen med slike løsninger (målt i candela eller kastelengde) er ikke nødvendigvis egnet som sykkellykt. Hvis lykten er kraftig kan refleksjonene blende motgående trafikk selv om lykten rettes ned mot asfalten.[trenger referanse]
Baklykt[rediger | rediger kilde]
Baklykter er ofte ikke like kraftige som frontlykter. Det er ikke uvanlig å ha med en reserve-baklykt i tilfelle hovedlykten går tom for strøm.
Batterier[rediger | rediger kilde]
På nyere lykter er det vanlig med oppladbare Li-ion eller LiPo batterier på grunn av god kapasitet og lav vekt sammenlignet med konvensjonelle batterier. Særlig har 18650-batteriet (18 mm diameter, 65 mm langt) blitt populært, som er samme type batteri som finnes i elbiner, bærbare datamaskiner, hodelykter og lommelykter.
Supplerende belysning og synlighet[rediger | rediger kilde]
Hodelykt[rediger | rediger kilde]
Hodelykt kan være et nyttig supplement til sykkellys for å gjøre syklisten mer synlig i trafikken. En ulempe er at de ofte kan blende møtende trafikk når lykten ikke peker nedover,[5] og hodelykter kan derfor være ulovlige å sykle med på offentlige veger i Norge.[6] Ved sykling i terreng kan hodelykt være nyttig.
Reflekser og godt synlige klær[rediger | rediger kilde]
Reflekterende materialer som reflekser, refleksbånd og signalfargede klær kan være nyttig for å synliggjøre en syklist for andre trafikanter. Disse erstatter imidlertid ikke sykkellys, men kan være et godt supplement.
Hjulmonterte lys brukes til å forbedre synligheten til sykkelen fra siden, for eksempel for bilder i kryss. Et lys i rotasjon montert på hjulets eiker kan oppfattes som en bue eller sirkel av lys på grunn etterbildeeffekten i menneskers syn, en optisk illusjon som gjør at man "ser" lyset litt etter at det har forsvunnet. Hjulmonterte lys kan lage fargerike mønstre, og er som regel batteridrevne.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c «Hvilke krav er det til lys og refleks på sykkelen?». Statens vegvesen. 28. november 2018. Besøkt 18. mai 2023.
- ^ Card, Peter W. Early Cycle Lighting 1868-1948: Identification and Value Guide. Crowood. ISBN 978-1-86126-964-5.
- ^ Bicycling Test Team. «The Best Bike Lights for Every Kind of Ride». Besøkt 6. desember 2021.
- ^ «Lys på sykkel | NAF». nye.naf.no. Besøkt 18. mai 2023.
- ^ «Starke Leuchten am Rad, Teil 5: Rechtliches in Deutschland». Besøkt 2. desember 2015.
- ^ «Hvilke krav er det til lys og refleks på sykkelen?». Statens vegvesen. 28. november 2018. Besøkt 18. mai 2023.
