Hurtigkobling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hurtigkobling i lukket stilling
Nav med hurtigkobling montert
Seteklemme med hurtigkobling

En hurtigkobling er en mekanisme for å feste et hjul til en sykkel. Den består av en stang gjenget i den ene enden og med en spak som virker mot en kammekanisme i den andre enden. Stangen tres gjennom et sykkelhjul med hul aksling, før en mutter festes på den andre siden og spaken lukkes for å feste hjulet til sykkelen. Hjul med hurtigkobling kan tas av og på en sykkel uten bruk av verktøy, men enkel bruk krever at sykkelen har åpne gaffelender i forgaffelen og sykkelrammens bakgaffel. Hjulskift er dermed raskere sammenlignet med faste akslinger og muttere. Ulemper med hurtigkobling er at hjulene blir mer utsatt for tyveri, samt at man bør utvise forsiktighet for å sikre at mekanismen er strammet ordentlig.

Lignende mekanismer brukes også for å feste setepinner, for å montere sammenleggbare sykler og sparkesykler, samt for montering av kikkertsikterskytevåpen.

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1927 ble hurtigkoblingen oppfunnet av italienske Tullio Campagnolo som ble frustrert da han skulle bytte gir i et ritt ved snu bakhjulet som hadde med flippfloppnav. Han var kald på fingrene og klarte ikke å skru opp vingemutrene, hvilket gjorde at han tapte verdifull tid i rittet.[1][2]

Bruk[rediger | rediger kilde]

Hurtigkoblinger er mindre vanlig på brukssykler (med ett gir eller navgir) eller banesykler, delvis på grunn av tradisjon og delvis fordi det er mindre behov for raskt bytte av hjul uten verktøy.[3]

Skivebremser[rediger | rediger kilde]

Det frarådes av og til å bruke hurtigkoblinger sammen med skivebremser på grunn av at de gir større krav om at akselfestet skal motstå bremsekrefter fra navet.[4][5] Hurtigkoblinger og åpne gaffelender brukt sammen med skivebremser kan føre til at akslingen trekkes av gaffelen,[1] hvilket vil føre til krasj. På sykler med skivebremser har det derfor blitt vanlig med gafler som har gjennomgående hull i stedet for åpne gaffelender.

Advokatlepper[rediger | rediger kilde]

Hurtigkoblinger har over årene blitt vanlig på de fleste sykler. Ifølge Sheldon Brown lager sykkelprodusentene ofte gaffelendene med en utvekst som er ment å holde på hjul med hurtigkobling selv om det ikke er riktig festet. Disse har blitt kjent som «advokatlepper» (lawyer lips), angivelig fordi produsentene har implementert dem for å unngå kostbare rettssaker.[6]

Høyre eller venstre side[rediger | rediger kilde]

Hurtigkoblingen settes vanligvis på venstre side av sykkelen, men noen foretrekker i stedet å ha de på høyre side dersom de har skivebrems på venstre side.[7][8]

Terrengsyklister foretrekker ofte at spaken peker bakover for å redusere risikoen for at den hekter seg i noe undervegs og utilsiktet åpner seg.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Berto, Frank J. The Dancing Chain: History and Development of the Derailleur Bicycle (3rd utg.). Cycle Publishing/Van der Plas Publications. ISBN 978-1-892495-21-1. Arkivert fra originalen 6. juni 2017. Besøkt 30. mai 2017. 
  2. ^ Berto, Frank J. The Dancing Chain: History and Development of the Derailleur Bicycle (5th utg.). Cycle Publishing/Van der Plas Publications. ISBN 978-1-892495-77-8. Besøkt 30. mai 2017. 
  3. ^ «Singlespeed Conversions - Solid-Axle vs Quick Release». Besøkt 18. januar 2007. 
  4. ^ «Disk brakes and quick releases - what you need to know». Arkivert fra originalen 18. januar 2007. Besøkt 18. januar 2007. 
  5. ^ «Technical Q&A with Lennard Zinn - Funky Disco Drop-out». Arkivert fra originalen 30. oktober 2006. Besøkt 18. januar 2007. 
  6. ^ «Lawyer Tabs». Besøkt 19. september 2008. 
  7. ^ «Bicycle South Tech Tips: Quick Release». Besøkt 13. mai 2009. 
  8. ^ Brown, Sheldon. «Quick Release Skewers». Sheldon Brown. Besøkt 13. mai 2009. 
  9. ^ Bicycling Life Arkivert 15. juni 2023 hos Wayback Machine. Lever points rearward