Effektmåler (sykkel)
En effektmåler til sykkel, noen ganger kalt «wattmåler», er utstyr for å måle effekten som rytteren produserer, eller eventuelt i kombinasjon med motoreffekt på en elsykkel. Den kan gi en øyeblikkelig tilbakemelding på rytterens ytelse, og kan brukes for presis analyse av ritt, som et treningsverktøy eller for testing av aerodynamikk.
Historie[rediger | rediger kilde]
Teknologi for effektmåling på sykler begynte å bli tilgjengelig på slutten av 1980-årene, og ble i starten testet med prototypen "Power Pacer" av Team Strawberry i profesjonelle sykkelritt. Senere brukte Greg LeMond utstyr fra SRM (Schoberer Rad Meßtechnik, kommersielt tilgjengelig siden 1989), hvilket gav større oppmerksomhet rundt konseptet.
Som treningsverktøy[rediger | rediger kilde]
Trening basert på effektmåler har fordeler og ulemper sammenlignet med trening basert på pulsmåler. Under intervalltrening vil pulsen ha en viss treghet i respons på belastning, mens responsen på effektmålingen er momentan. Videre vil effekten som regel synke utover i en intervall etterhvert som man blir sliten, mens pulsen vil forbli høy.
Sammen med speedometer, pulsmåler og kadensmåler kan effektmåler være et nyttig verktøy for å finne en sittestilling med liten luftmotstand og bestemme en effisient tråkkfrevens.
Separat måling av venstre og høyre bein[rediger | rediger kilde]
Separat måling av høyre og venstre pedalkraft gjør det mulig å analysere om det ene beinet dominerer det andre, samt hvordan dette varierer under trening og ritt. Det kan være et nyttig verktøy for å korrigere ubalanser eller for rehabilitering.
Målemetoder[rediger | rediger kilde]
De fleste wattmålere til sykler måler effekten indirekte ved å bruke strekklapper som måler kraft direkte i newton (N), og kalles derfor av og til for kraftmåler. Deretter brukes kjente avstander for å beregne dreiemomentet i newtonmeter (Nm) indirekte, som kombinert med måling av vinkelhastighet (rad/s eller r/min) fra kadensmåler gir grunnlag for å beregne effekten i watt (W).[1]
Effektmålere basert på strekklapper kan befinne seg på spindelen i krankhuset, på armene til kranksettet, på pedal(ene) eller i baknavet:
- Pedalbaserte effektmålere
- Navbaserte effektmålere
- Krankarmbaserte effektmålere
- Spindelbaserte effektmålere
Noen nyere typer bruker ikke strekklapper, men estimerer i stedet effekt ved hjelp av newtons tredje lov ved å måle sykkelens motvirkende krefter (tyngdekraft, vindhastighet, treghet, rullemotstand) og kombinerer disse med sykkelens hastighet for å beregne rytterens effekt. PowerPod er et eksempel på en slik enhet som baserer seg på vindhastighet og akselerometer, og behøver ikke monteres i drivverket.
Trådløst eller kablet[rediger | rediger kilde]
Siden 2009 har trenden vært å gå over til trådløse systemer. Data overføres da vanligvis trådløst fra sensoren, og kan kobles til standard sykkeldatamaskiner eller smarttelefoner. Eldre wattmålere brukte ledninger for å overføre målinger til en sykkeldatamaskin.
Støttede protokoller for trådløs overføring er vanligvis ANT+ (kun sykkeldatamaskiner) eller Bluetooth Low Energy (virker også med smarttelefoner).
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
| Ramme |  | |
|---|---|---|
| Hjul | ||
| Drivverk | ||
| Kabling | ||
| Utstyr | ||