Krans (sykkel)
På sykler med kjedegir er en krans en mengde av flere drev som festes til baknavet på et sykkelhjul for å gi flere bakgir å velge mellom.
- Frikrans er en type skrukrans som festes direkte på fastnav, og som var vanlig frem til 1980-årene, og som fantes i 2016 fremdeles på nye barnesykler, enkelte rimelige brukssykler og mange BMX-sykler.[1] Frihjulsmekanismen er da innebygget i kransen som ble skrudd på navet.
- Kassett er en type krans som tres på frinav med kilespor og låsemutter, og har vært vanlig på de fleste moderne sykler med utvendig gir siden 1980-årene.[1] At de er laget for å brukes sammen med bakhjul med frinav vil vi at frihjulsmekanismen i stedet er innebygget i baknavet.
Selv om frikrans (med fastnav) og kassett (med frinav) utfører samme funksjon for rytteren og nesten ser like ut når de er montert har de viktige mekaniske forskjeller, og de to kranstypene går ikke om hverandre.
Mens en krans består av flere drev har noen sykler fastnav med bare ett bakdrev (som enten er et frihjulsdrev eller fastdrev), eksempelvis ettgirssykler og flergirssykler med navgir.
Frikrans[rediger | rediger kilde]
En frikrans for sykler monteres på et gjenget nav og kan bestå av enten et enkelt drev med frihjul (typisk en ettgirssykkel eller navgir) eller en mengde av flere drev med en innvendig skrallemekanisme (eldre kjedegir). Tidligere var gjengede baknav tilgjengelige i mange forskjellige gjengetyper avhengig av produksjonsland, men franske og britiske gjenger var de vanligste. Den britiske standarden fra British Cycle Engineers Institute (CEI) ble vedtatt som internasjonal standard,[når?] og har vært kjent under betegnelsen Britisk Standard Cycle (BSC). Den er en standardisert høyregjenge med dimensjoner M34.925×1.058 mm (1-3/8"-24 TPI) som passende frikranser kan skrus på.[2] På denne måten kan forskjellige merker av frikranser kan monteres på forskjellige merker av nav.
Den største ulempen med frikranser med flere drev er at drivsidelageret er plassert rundt akslingen akslingen innenfor frikransen, og etterhvert som produsentene over tid har lagt til flere drev på frikransen har det blitt stor avstand for mellom lageret i fastnavet og støttepunktet i gaffeløret på rammen. Dette gir mer bøyningsspenning på akslingen som kan bøye den (mindre energieffisient) eller i verste fall føre til at akslingen knekker.
Frikrans med flere drev var vanlig på påkostede sykler inntil slutten av 1980-årene.[3] Suntour introduserte en kompakt 6-delt frikrans som reduserte avstanden mellom drevene og hadde samme bredde som et standard 5-delt frikrans, men krevde en smalere kjede enn standarden. Konseptet ble kopiert Av Europeiske frikranssprodusenter Regina (Italia) og Maillard (Frankrike).[4] Etter hvert som antall drev på flere frikrans økte, og ble fysisk bredere, overvant frinavdesignet aksel - /lagerproblemet forbundet med gjengede nav og begynte å erstatte frikranssdesignet. I dag er det sjelden å finne et frikrans på en ny sykkel med mer enn 7 delt. Noen nye enkel delt — spesielt BMX og brukssykler -og lavere-end multi-geared sykler fortsette å bli produsert og solgt med frikrans.
Når man trår med pedalene vil frikransen strammes mot navet, og det kreves derfor ikke noe spesielt verktøy for å montere en frikrans. Utover god tiltrekning med håndkraft kan man eventuelt bruke en kjedepisk. Skrallemekanismen vil forhindre at frikransen løsner når drevene dreies mot klokken. For demontering må man bruke en frikransavdrager (med splines) som griper innenfor skrallemekanismen og gjør at man kan skru av festet mot gjengene på fastnavet. Fjerning krever ofte betydelig innsats på grunn av det store dreiemonentet som har virket fra tråkking over tid og strammet frikransen, og noen frikranser kan ikke fjernes intakte. Fremtidig fjerning av en frikrans kan forenkles ved å legge smørefett på navgjengene før montering.
Kassett[rediger | rediger kilde]
En kassett skiller seg fra en frikrans ved at kassetten tres på navet via en serie rette splines som danner den mekaniske forbindelsen mellom drevene og kassettbøssingen på frinavet som inneholder skrallemekanismen. Hele kassetten holdes på navet ved hjelp av en gjenget låsring. Noen kassettsystemer fra slutten av 1980-årene og begynnelsen av 1990-årene bruker et gjenget lite drev for å holde på de større drevene. Kassetter ligner frikranser når de er installert, men har en tydelig annerledes teknisk oppbygning, ettersom selve kassetten ikke inneholder noen frihjulsmekanisme.
Drevene i en kassett holdes vanligvis sammen av tre små bolter eller nagler for enkel installasjon. Disse holder drevene og avstandsstykkene i riktig rekkefølge og posisjon når de tas av navbøssingen. Når drevene skal skiftes på grunn av slitasje eller ønske om et annet girforhold trenger bare drevene byttes, ikke frihjulmekanismen. Noen kassettnav gjør det også mulig å bruke drev med svært få tenner, disse kalles mikronav.[5]
Bøssingen med skrallemekanismen på frinavet kan byttes ut på de fleste nav, men utgjør en strukturell del av navet. Kassettsystemer har en stor fordel ved at aksellageret på drivsiden kan plasseres i nærheten av rammen i stedet for nær midten av akslingen innenfor frihjulet. Dette reduserer belastningen på bakakselen kraftig, hvilket gjør at bøyde eller ødelagte akslinger er ekstremt uvanlig.
Siden introduksjonen på slutten av 1970-årene[6] har kassetter blitt brukt på stadig flere sykler, og i dag[når?] har de fleste sykler med kjedegir frinav og kassett.
Antall og bredde på drevene[rediger | rediger kilde]
Over tid har antall drev i en krans økt, fra 3 eller 4 før andre verdenskrig, til 5 brukt fra 1950- til 1970-årene, opp til 8, 9, 10, 11 og 12 som i dag[når?] finnes på moderne sykler. Etterhvert som flere bakdrev ble lagt til ble kransene bredere og mellomrommene smalere. En av måtene å få plass til de ekstra drevene var å øke aksellengden,[7] hvilket gjorde det nødvendig med innpress, altså et mer usentrert baknav (increased wheel dish). Avstanden mellom flensene i navet ble ikke forkortet på gjengede nav, i stedet økte aksellengden fra 120 mm (5-delt/ kompakt 6), til 126 mm (6-delt / kompakt 7), og til 130 mm (gjenget 7-delt) for landevegssykler. På terrengsykler er avstanden bak normalt 135 mm. En annen fordel med Shimano sine kassettnav introdusert i 1978 var at de bakre navflensene var lengre fra hverandre enn på de gjengede navene, slik at man kunne bygge et sterkere hjul med mindre innpress og uten problemer med økt spenning på kulelager eller akselsvikt.
Før innføringen av indekserte girhendler var bredden på en 5-delt eller kompakt-6 frikrans omtrent 32 mm, men innføringen av indeksert giring gjorde det nødvendig å standardisere drevavstanden. Shimano og Campagnolo kom begge med ulike standarder, og SRAM valgte senere å følge Shimano sin standard med tanke på drevsavstand og kassettbredde. Bredden på tidlige Shimano 6- og 7-delte kassetter var 36 mm, og tidlig 8-delt var 40 mm bred. Shimano skiftet deretter igjen og standardiserte 8-11-delte kassetter på 41.5 mm, og andregenerasjons 7-delt til 38 mm. Utvidelsen av bøssingen på kassettnavene til 41.5 mm resulterte i en reduksjon i avstanden mellom navflensene.
For Shimano og SRAM utviklet kassettavstanden seg som følger. Tidlige Shimano 7-delte kassetter er 36 mm brede, med drevavstand på 3.65 mm, men spaker og bakgir er ikke kompatible med senere Shimano 7-delte kassetter, som er 38 mm brede og har 3.2 mm drevavstand. En 8-delt kassetter på 41.5 mm er bredere enn andregenerasjons Shimano 7-delt. Dette resulterer i funksjonelt kompatible skiftere, men spesifikke kassetter eller behov for bruk av et avstandsstykke med en 7-delt kassett på et 8-delt nav. 8- og 9-delte kassetter og frinav har samme bredde (41.5 mm), men drevene på 9-delt er nærmere hverandre. Dette resulterer i at girhendlene ikke er kompatible, men de bruker de samme navbøssingene. Denne utviklingen fortsatte med 10-delte kassetter, men forgrenet seg for 11-delte kassetter. Med 11-delte kassetter dukket det opp nye navbøssinger som enten var bredere (Shimano landeveg 11-delt) eller helt forskjellige (SRAM XD or XDr, som har annen bredde og begge har plass til et 10-tanns drev). For 12-delt introduserte Shimano også en ny navbøssing (Microspline), et såkalt mikronav.
Denne utviklingen har gitt flere gir å velge mellom for å finjustere girforholdet, men bruken av tynnere metalldeler forkortet levetiden til kjedet og drevene på grunn av såkalt strekking av sykkelkjeden. Dette forårsakes av friksjonsslitasje mot de bærende overflatene i kjedet som gjør at kjedet forlenges. Som sådan krever kjedet og drevene til et 9-delt system hyppigere utskifting enn et 8-delt. Innsnevringen av navflensene har gitt mer innpress i hjulet, som svekker hjulet hvis alle andre faktorer er de samme, men forbedringer i styrke og pålitelighet på eiker og felger har jevnet dette ut, og hjulstyrken har generelt blitt bedre til tross for økt innpress.
Forbedringer i girskift[rediger | rediger kilde]
Skifteramper er komplekse tannprofiler i drevene i kassetten og krankdrevene laget for å plukke opp og slippe kjedet ved girskift. De gjør det mulig å skifte under større wattbelastning enn det som tidligere var mulig, og gir jevnere og renere skifting. De forskjellige systemene kalles Hyperglide av Shimano, UltraDrive av Campagnolo og OpenGlide av SRAM. Selve kjedet er spesielt produsert for enkel skifting, og kan være tilpasset den bestemte produsentens skifteramper. Bruk av en annen type kombinasjon av kjede og klinge/kassett kan dermed føre til suboptimale girskift.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Shaddy, Wade (24. april 2016). «Freewheel vs Freehub». I Love Bicycling (engelsk). Besøkt 1. juni 2023.
- ^ «Sheldon Brown: Traditional Thread-on Freewheels». Besøkt 29. september 2008.
- ^ «Sheldon Brown: Freewheel or Cassette?». Besøkt 18. august 2008.
- ^ Ron Kitching. Cycleparts International Handbook. Harrogate.
- ^ «Wheels / Hub Tech Help». Dan's Competition. Arkivert fra originalen 1. oktober 2011. Besøkt 18. august 2011.
- ^ Frank J. Berto. «Sunset for Suntour». Van der Plas. Arkivert fra originalen 5. desember 2008. Besøkt 25. september 2008.
- ^ Sheldon Brown. «Over-Locknut-Dimension». Besøkt 24. mai 2010.
| Ramme |  | |
|---|---|---|
| Hjul | ||
| Drivverk | ||
| Kabling | ||
| Utstyr | ||