Banesykkel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Banesykkelen laget av Pinarello som Bradley Wiggins brukte for å slå timesrekorden i 2015 juni, med platehjul foran og bak

En banesykkel er en sykkel optimert for racing på en velodrom. I motsetning til landeveissykler har banesykler fastnav (er uten frihjul) og har heller ikke bremser. Dekkene er smale og har høyt trykk for å redusere rullemotstanden.

Rammegeometri[rediger | rediger kilde]

Banerammer er laget med tanke på stor stivhet og lav masse. Sprintrammer er laget for maksimal stivhet, mens rammer for generell banesykling også har fokus på lav luftmotstand. Bakgaffelørene er vendt bakover for å lette justering av kjedespenningen. Med mindre aerodynamikk er det hovedfokuset har en ekte banegaffel runde sete- og kjedestag for økt rammestivhet når man sprinter. Kronen er noen ganger boret slik at forbrems kan monteres for sykling på veg.

Geometri[rediger | rediger kilde]

Diagram med noen viktige mål på en sykkelramme

Banerammer skiller seg fra landevegsrammer ved å ha:

  • Høyere krankhus (som på temposykler) slik at pedalene ikke tar nedi de doserte svingene
  • Kortere kjedestag
  • Brattere seterørvinkel for mer aerodynamisk sittestilling
  • Lengre "reach"
  • Svært tett klaring mellom hjul og rammerøreme
  • Moderne banerammer har 120 mm bredt baknav
  • Banerammer i små størrelser har ofte betydelig overlapp mellom tærne og forhjulet, hvilket ikke er et problem ved velodromkjøring, men som kan gjøre svinger i lav hastighet vanskelige ved sykling på veg[1][2][3]

Gir[rediger | rediger kilde]

Banesykler har bare ett gir, med en klinge foran og ett tannhjul bak. Giringen på disse må derfor velges med omhu. Et lettere gir gjør at man får raskere aksellerasjon, men kan begrense toppfarten. Tyngre gir kan derimot gjøre det enklere å oppnå høyere hastighet hvilket er viktig i for eksempel jaktstart og tempo. Uten en god start risikerer man at motstanderen stikker ifra, men uten vedvarende god fart vil man ikke klare å holde følge i et raskt løp. Banesyklister må derfor gjøre et kompromiss og velge spesielle girforhold som gjør at de kan nå høye hastigheter med relativt høy tråkkfrekvens (kadens) på rundt 130-135 omdreininger per minutt (r/min).[4]

Ved forsøk på lengre distanser som timesrekorden brukes noen ganger bruker så tunge girkombinasjoner som 52×12 eller 55×14. I 2005 brukte Ondřej Sosenka 54×13 med 190 mm krankarmer da han satte verdensrekorden.

Kjede[rediger | rediger kilde]

Sykkelkjeder til banesykling (og til sykler med fastnav eller enkeltgir forøvrig) kommer i to kjedebredder (målt mellom innsiden av platene), som enten er 2.38 mm eller 3.18 mm. Det er viktig at kjeden, klinge og tannhjul bak er av samme bredde. Selv om et bredt kjede på smale tannhjul vil fungere er det ikke ideelt. Den smale typen kjede vil derimot ikke fungere i det hele tatt på brede tannhjul.

Bøssingkjeder[rediger | rediger kilde]

Nyere sykler med kjedegir bruker bøssingløse 2.38 mm kjeder som kan bøyes sideveis for å gjøre girskift mulig. Det finnes også 3.18 mm bøssingløse kjeder på markedet som kan være lettere eller billigere.

Imidlertid trenger banesykler den økte styrken som kjeder med bøssing gir, og de fleste banekjedene bruker fortsatt fullbøssingsdesignet.

Dekk[rediger | rediger kilde]

Rørformede dekk brukes oftest i baneløp og trening, selv om fremskritt i clincher-designet har gjort at også de bli brukt noe oftere,[5] samt at slangeløse dekk generelt har begynt å gjøre sitt inntog i sykling.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Look Cycle – Look T20 Speed Version». Look Cycle. Besøkt 20. februar 2020. 
  2. ^ «Cicli Pinarello – Pinarello MAAT 60.1». Pinarello. Arkivert fra originalen 20. februar 2020. Besøkt 20. februar 2020. 
  3. ^ «Cicli Pinarello – Pinarello Dogma F12». Pinarello. Arkivert fra originalen 28. februar 2020. Besøkt 1. mars 2020. 
  4. ^ «Track Sprinting - a Question on Watts?». Union Cycliste Internationale. Besøkt 22. februar 2020. 
  5. ^ «2019 World Championship Winning Equipment». Velodrome Shop. Besøkt 20. februar 2020.