Beltedrevet sykkel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Beltedrevet sykkel
Baknavet på en beltedrevet ettgirs Trek District
Beltedrevet krank på en Trek District
Beltedrevet navgir på en Trek Soho

En beltedrevet sykkel er en sykkel med kjedeløst drivsystem med synkront drivbelte med tenner for å overføre kraft fra pedalene til hjulet. Drivsystemer for beltedrift leveres av Veer, Gates, med flere.

Bruk av beltedrift på sykler har siden 2010-årene gradvis tatt seg opp, særlig innenfor segmentet bruks- og pendlersykler på grunn av svært lite behov for vedlikehold og smøring. Beltedrift brukes også på stasjonære treningssykler.[1]

Fordeler[rediger | rediger kilde]

  • Beltet ruster ikke
  • Smøring er ikke nødvendig
    • Renere drivverk i fravær av smøring
    • Lite eller ingen vedlikehold
  • Jevnere drift[2]
  • Mindre støy enn kjede[3][4]
  • Lengre levetid enn sykkelkjeder[5][6]
  • Noen beltesystemer har lavere vekt enn konvensjonelle kjededrevne systemer[5][6]

Ulemper[rediger | rediger kilde]

  • Kjedegir kan ikke brukes, og dermed må navgir eller krank-girkasse brukes dersom flere gir kreves
  • De fleste belter kan ikke deles for montering og demontering slik som et kjede kan, og derfor må sykkelrammen ha en åpning i det bakre triangelet eller et forhøyet kjedestag. Det finnes bare ett alternativ hvor beltet kan skjøtes gjennom det bakre triangelet.[7]
  • Belter kommer i et begrenset utvalg lengder, og utformingen av rammen må ta høyde for dette
  • Dårligere utvalg av reservedeler i butikker sammenlignet med vanlige kjedesykler
  • Reimskiver eller tannhjul foran og bak må være godt justerte for å unngå overdreven friksjon og slitasje, mens kjeder er mer fleksible med tanke på skjevstilling[8]
  • Sammenlignet med et kjede kjøres belter vanligvis med mye høyere spenning for å unngå at beltet hopper av mens det er i bruk, men høy beltespenning kan redusere levetiden til kranklageret og baknavet[trenger referanse]
  • Førstegenerasjons reimskiver med doble føringer hadde problemer med at snø ble komprimert og fanget i reimskiven, hvilket kunne føre til fullstendig stans i noen tilfeller. Andregenerasjons (enkel føring, hjulside) og tredjegenerasjon (senterføring) forbedrer designet.[trenger referanse]
  • Reimen kan bli knirkete når den blir støvete og tørr, og bør derfor vaskes i blant

Stramming[rediger | rediger kilde]

Spenning kan implementeres på alle de samme måtene som med 1-girs kjededrev. Horisontale gaffelender for bakakslingen som står på linje med beltet, med eller uten chain tugs, gjør det mulig å justere avstanden mellom bakhjulsakslingen og kranken. Selve gaffelendene kan flyttes for å endre avstanden mellom bakhjulsakslingen og krankspindelen. Det kan også brukes en automatisk reimstrammer (engelsk: belt snubber) som ligner på virkemåten til en kjedestrammer, denne endrer arbeidslengden til beltet og gjør at gaffelendene kan være faste. En eksentrisk mekanisme i enten krankhuset eller baknavet kan også brukes.

Automatisk reimstrammer
Automatisk reimstrammer 
Eksentrisk krankløsning
Eksentrisk krankløsning 
Horisontale gaffelender
Horisontale gaffelender 

Galleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Freemotion Fitness Carbon Drive». Arkivert fra originalen 19. februar 2013. Besøkt 2. mai 2012. 
  2. ^ Huang, James. «Chain or belt drive: which is faster?». BikeRadar. Besøkt 26. august 2015. 
  3. ^ «Building a Better Belt». Arkivert fra originalen 9. april 2012. Besøkt 2. mai 2012. 
  4. ^ «Stuff We Like: Gates Carbon Drive Systems». Arkivert fra originalen 6. desember 2011. Besøkt 2. mai 2012. 
  5. ^ a b «Gates Carbon Drive Systems». Besøkt 5. august 2009. 
  6. ^ a b «Cycle Drive Systems: FAQ». Arkivert fra originalen 10. juli 2009. Besøkt 5. august 2009. 
  7. ^ «SOC18: Veer Belt Drive works on any bicycle frame...by cutting the belt – Bikerumor». Bikerumor (engelsk). 24. april 2018. Besøkt 27. juni 2018. 
  8. ^ FAZ (german newspaper), July 11th 2011, Pardey: Spannend ist die richtige Spannung.