Crocidura

Crocidura
	C. leucodon (typearten)
	Nomenklatur
	Crocidura; Wagler, 1832
	Populærnavn
	(ullhalespissmus)
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Pattedyr
Orden	Insektetere
Familie	Spissmusfamilien
Underfamilie	Hvittannspissmus
	Økologi
Antall arter:	180–200
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	Eurasia
	Inndelt i
	se inndeling!;

Crocidura (ullhalespissmus) er ei meget tallrik slekt i spissmusfamilien (Soricidae). Slekten sorterer i underfamilien hvittannspissmus (Crocidurinae) og teller mer enn 180 arter, men det er uklart om alle de 196 artene som listes opp i inndelingen under har full artsstatus. Hvittannspissmus karakteriseres av sine hvite pigmentløse tenner, i motsetning til arter av rødtannspissmus (Soricinae).

Betegnelsen ullhalespissmus er en tilnærmet direkte oversettelse av det vitenskapelige slektsnavnet, som fritt oversatt betyr ullen hale og refererer til disse artenes karakteristiske todelte hårlag på halen (med vekselvis korte og lange hår om hverandre).^[1]

Typearten er C. leucodon, som ble beskrevet av Johann Hermann i 1780. Kun én art er kjent i Norge, og den er nylig (2017) oppdaget her; hagespissmus (C. suaveolens). Alle andre spissmusarter i Norge tilhører gruppen med rødtannspissmus.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger i hovedsak Mammal Species of the World og er i henhold til Wilson & Reeder (2005).^[2] Norske beskrivelser i parentes er ikke offisielle navn på artene.

Treliste

Eulipotyphla,^[3] insektetere
- Soricidae, spissmusfamilien
  - Crocidurinae, hvittannspissmus
    - Crocidura, (ullhalespissmus)
      - C. absconditus
      - C. afeworkbekelei
      - C. aleksandrisi
      - C. allex
      - C. andamanensis
      - C. annamitensis
      - C. ansellorum
      - C. arabica
      - C. arispa
      - C. armenica
      - C. attenuata
      - C. attila
      - C. baileyi
      - C. baluensis
      - C. batakorum
      - C. batesi
      - C. beatus
      - C. beccarii
      - C. bottegi
      - C. bottegoides
      - C. brunnea
      - C. buettikoferi
      - C. caliginea
      - C. canariensis
      - C. caspica
      - C. cinderella
      - C. congobelgica
      - C. cranbrooki
      - C. crenata
      - C. crossei
      - C. cyanea
      - C. denti
      - C. desperata
      - C. dhofarensis
      - C. dolichura
      - C. douceti
      - C. dsinezumi
      - C. eisentrauti
      - C. elgonius
      - C. elongata
      - C. erica
      - C. fingui
      - C. fischeri
      - C. flavescens
      - C. floweri
      - C. foetida
      - C. foxi
      - C. fuliginosa
      - C. fulvastra
      - C. fumosa
      - C. fuscomurina
      - C. gathornei
      - C. glassi
      - C. gmelini
      - C. goliath
      - C. gracilipes
      - C. grandiceps
      - C. grandis
      - C. grassei
      - C. grayi
      - C. greenwoodi
      - C. guy
      - C. harenna
      - C. hikmiya
      - C. hildegardeae
      - C. hilliana
      - C. hirta
      - C. hispida
      - C. horsfieldii
      - C. hutanis
      - C. ichnusae
      - C. indochinensis
      - C. jacksoni
      - C. jenkinsi
      - C. jouvenetae
      - C. katinka
      - C. kegoensis
      - C. kivuana
      - C. lamottei
      - C. lanosa
      - C. lasiura
      - C. latona
      - C. lea
      - C. lepidura
      - C. leucodon
      - C. levicula
      - C. littoralis
      - C. longipes
      - C. lucina
      - C. ludia
      - C. luna
      - C. lusitania
      - C. lwiroensis
      - C. macarthuri
      - C. macmillani
      - C. macowi
      - C. malayana
      - C. manengubae
      - C. maquassiensis
      - C. mariquensis
      - C. maurisca
      - C. maxi
      - C. mdumai
      - C. mindorus
      - C. miya
      - C. monax
      - C. monticola
      - C. montis
      - C. munissii
      - C. muricauda
      - C. musseri
      - C. mutesae
      - C. nana
      - C. nanilla
      - C. negligens
      - C. negrina
      - C. newmarki
      - C. nicobarica
      - C. nigeriae
      - C. nigricans
      - C. nigripes
      - C. nigrofusca
      - C. nimbae
      - C. ninoyi
      - C. niobe
      - C. obscurior
      - C. olivieri
      - C. orientalis
      - C. orii
      - C. palawanensis
      - C. panayensis
      - C. paradoxura
      - C. parvipes
      - C. pasha
      - C. pergrisea
      - C. phaeura
      - C. phanluongi
      - C. phuquocensis
      - C. picea
      - C. pitmani
      - C. planiceps
      - C. poensis
      - C. polia
      - C. pullata
      - C. raineyi
      - C. ramona
      - C. rapax
      - C. religiosa
      - C. rhoditis
      - C. roosevelti
      - C. russula, husspissmus
      - C. sapaensis
      - C. selina
      - C. serezkyensis
      - C. shantungensis
      - C. sibirica
      - C. sicula
      - C. silacea
      - C. smithii
      - C. sokolovi
      - C. somalica
      - C. stenocephala
      - C. suaveolens, hagespissmus, finnes i Norge
      - C. susiana
      - C. tadae
      - C. tanakae
      - C. tansaniana
      - C. tarella
      - C. tarfayensis
      - C. telfordi
      - C. tenuis
      - C. thalia
      - C. theresae
      - C. thomensis
      - C. trichura
      - C. turba
      - C. ultima
      - C. umbra
      - C. usambarae
      - C. viaria
      - C. virgata
      - C. voi
      - C. vorax
      - C. vosmaeri
      - C. watasei
      - C. whitakeri
      - C. wimmeri
      - C. wuchihensis
      - C. xantippe
      - C. yankariensis
      - C. yaldeni
      - C. zaitsevi
      - C. zaphiri
      - C. zarudnyi
      - C. zimmeri
      - C. zimmermanni

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Palmer, T.S. (1904) Index generum mammalium : a list of the genera and families of mammals. p. 204. Washington, Govt. Print. Off.,1904.
^ Don E. Wilson & DeeAnn M. Reeder (2005). «Crocidura suaveolens». Mammal Species of the World, A Taxonomic and Geographic Reference (3rd ed), Johns Hopkins University Press. Besøkt 25. august 2017.
^ Beck, Robin MD; Bininda-Emonds, Olaf RP; Cardillo, Marcel; Liu, Fu-Guo Robert; Purvis, Andy (2006). «A higher level MRP supertree of placental mammals». BMC Evolutionary Biology (Vol. 6): 93. PMC 1654192 . PMID 17101039. doi:10.1186/1471-2148-6-93. Besøkt 17. juli 2016.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Crocidura i Encyclopedia of Life
(en) Crocidura i Global Biodiversity Information Facility
(no) Crocidura hos Artsdatabanken
(en) Crocidura hos Fauna Europaea
(en) Crocidura hos Fossilworks
(en) Crocidura hos ITIS
(en) Crocidura hos NCBI
(en) Kategori:Crocidura – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Crocidura – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Crocidura – detaljert informasjon på Wikispecies

[Palmer_(1904)-1] Palmer, T.S. (1904) Index generum mammalium : a list of the genera and families of mammals. p. 204. Washington, Govt. Print. Off.,1904.

[Wilson_&_Reeder_(2005)-2] Don E. Wilson & DeeAnn M. Reeder (2005). «Crocidura suaveolens». Mammal Species of the World, A Taxonomic and Geographic Reference (3rd ed), Johns Hopkins University Press. Besøkt 25. august 2017.

[Beck_et_al._2006-3] Beck, Robin MD; Bininda-Emonds, Olaf RP; Cardillo, Marcel; Liu, Fu-Guo Robert; Purvis, Andy (2006). «A higher level MRP supertree of placental mammals». BMC Evolutionary Biology (Vol. 6): 93. PMC 1654192 . PMID 17101039. doi:10.1186/1471-2148-6-93. Besøkt 17. juli 2016.

[1]

[2]

[3]