Trespissmus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Trespissmus
Tupaia javanica
Tupaia javanica
Vitenskapelig(e)
navn
:
Scandentia
Wagner, 1855
Norsk(e) navn: trespissmus,
klatrespissmus,
tupaiaer
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Overorden: Euarchontoglires
Antall arter: 18
Habitat: hovedsakelig skog
Utbredelse: Sørøst-Asia
Arter:

Trespissmus (Scandentia) er en gruppe av eiendommelige pattedyr som minner om insektetere, men anatomisk sett har de faktisk flere likheter med primater.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Trespissmus har tidligere vekselvis blitt klassifisert både sammen med insektetere og primater. I dag regnes trespissmusene som en egen orden, men det er uklart om de er søstergruppa til skjermflygere (Dermoptera) og Primatomorpha, slik Kriegs et al. (2007) hevder,[1] eller til Glires, slik Meredith et al. (2011)[2] og Zhou et al. (2015).[3] hevder.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Det første kladogrammet under viser primatenes slektskap til andre grupper, slik man har regnet det i senere år, blant annet i henhold til Kriegs et al. (2007).[1] Det andre kladogrammet viser en nyere inndeling av dette slektskapet, og er i henhold til Meredith et al. (2011)[2] og Zhou et al. (2015).[3] Selv om det ser ut til å være generell enighet om, at Scandentia (trespissmus) har en basal plassering i slektstreet, er det fortsatt usikkerhet knyttet til den nøyaktige plasseringen.

   Euarchontoglires   
   Glires   

Anagaloidea?




Rodentia



Lagomorpha




   Euarchonta   

Scandentia   




Dermoptera   


   Primatomorpha   

Primates   



Plesiadapiformes   







En ny inndeling plasserer Scandentia (trespissmus) som søstergruppen til Glires (gnagere og haredyr) og ekskluderer dermed Euarchonta.[2][3]

 Euarchontoglires 


 Scandentia


 Glires 

 Rodentia



 Lagomorpha




 Primatomorpha 

 Dermoptera


 Primates 
 Strepsirrhini 

 Lemuriformes



 Lorisiformes



 Haplorrhini 

 Tarsiiformes


 Simiiformes 

 Platyrrhini



 Catarrhini








Biologi[rediger | rediger kilde]

Trespissmusene har en buskete hale og er kraftig behåret. De har klør på bena og store øyne. Ørebrusken ligger relativt flatt mot hodet og likner på ørene hos primater. De er stort sett dagaktive dyr. Føden består av insekter og frukt og frø.

Noen arter oppholder seg mye i tretopper, mens andre arter i liten grad er knyttet til et liv i trærne. Ofte kan man se trespissmus bevege seg raskt opp og ned på trestammer, på en lignende måte som ekorn. De ferdes også mye nede på bakken, der de ofte søker etter føde.

Forskjellige arter har forskjellig tid på året for formering, og noen arter kan få unger hele året. Drektighetstiden er på omkring femti dager og ungene er kjønnsmodne etter noen få måneder. Familiegrupper bor sammen i reder som de bygger.

Evolusjonsmessig har denne gruppen forandret seg lite på de mellom 60 og 80 millioner årene artene har eksistert, og gir en god indikasjon på bygning og levevis hos primatens forfedre.

Artsinndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Jan Ole Kriegs, Gennady Churakov, Jerzy Jurka, Jürgen Brosius, and Jürgen Schmitz (2007) Evolutionary history of 7SL RNA-derived SINEs in Supraprimates. Trends in Genetics 23 (4): 158-161 doi:10.1016/j.tig.2007.02.002
  2. ^ a b c Meredith, Robert W.; Janečka, Jan E.; Gatesy, John; Ryder, Oliver A.; Fisher, Colleen A.; Teeling, Emma C.; Goodbla, Alisha; Eizirik, Eduardo; Simão, Taiz L. L. (2011-10-28). "Impacts of the Cretaceous Terrestrial Revolution and KPg Extinction on Mammal Diversification". Science. 334 (6055): 521–524. doi:10.1126/science.1211028. ISSN 0036-8075. PMID 21940861.
  3. ^ a b c Zhou, Xuming; Sun, Fengming; Xu, Shixia; Yang, Guang; Li, Ming (2015-03-01). "The position of tree shrews in the mammalian tree: Comparing multi-gene analyses with phylogenomic results leaves monophyly of Euarchonta doubtful". Integrative Zoology. 10 (2): 186–198. doi:10.1111/1749-4877.12116. ISSN 1749-4877.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]