Røyk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Røyk fra en skogbrann

Røyk eller røk er luftbårne faste og flytende partikler og gasser som oppstår når et materiale gjennomgår pyrolyse eller forbrenning, sammen med innblandet luft. Det er vanligvis et uønsket biprodukt av ild (også ovner, lamper, ildsteder og bål), men kan også brukes til skadedyrbekjempelse, kommunikasjon (røyksignaler), forsvar eller inhalering (f.eks. piperøyking). Røyk brukes noen ganger som smakstilsetning og konserveringsmiddel for matvarer. Røyk er også noen ganger del av eksosen fra forbrenningsmotorer, spesielt dieselmotorer.

Innånding av røyk er den primære dødsårsaken hos ofre for husbrann. Røyken dreper ved en kombinasjon av termisk skade, forgiftning og irritasjon av lungene forårsaket av karbonmonoksid, hydrogencyanid og andre forbrenningsprodukter.

Røykpartikler er egentlig en aerosol (eller tåke) av faste partikler og flytende dråper som ligger nær den ideelle størrelsen for mie-spredning av synlig lys. Denne effekten har blitt sammenlignet med tredimensjonalt teksturert skjermglass; røykskyen stopper ikke lyset, men det er umulig å se klart gjennom den.

Kjemisk sammensetning[rediger | rediger kilde]

«Bling Bling» skrevet i røyk på himmelen

Hva røyken består av avhenger av hva det er som brennes og hvilke forhold forbrenningen har.

Ild med god tilgang til oksygen brenner ved høye temperaturer og lite røyk; partiklene består for det meste av aske, eller hvis det er stor temperaturforskjell, kondensert aerosol av vann. Høy temperatur gjør også at nitrogenoksider blir dannet. Svovelinnhold gir svoveldioksid. Karbon og hydrogen blir fullstendig oksidert til karbondioksid og vann. Ild som brenner uten oksygen danner et mye større utvalg av stoffer, mange av dem giftige. Ufullstendig forbrenning av karbon gir karbonmonoksid, nitrogenholdige materialer kan gi hydrogencyanid, ammoniakk og nitrogenoksider. Innholdet av klor (foreksempel i polyvinylklorid) eller andre halogener kan forårsake dannelsen av hydrogenklorid, fosgen, dioksin, metylklorid, metylbromid og andre halokarboner.

Pyrolyse av det brennende materialet avgir også store mengder hydrokarboner, som metan, etan, etylen, acetylen, benzen osv. Hetrosykliske sammensetninger kan også være tilstede. Tyngre hydrokarboner kan kondensere til tjære.

Hvis svovel er til stede, kan det dannes hydrogensulfid, karbonylsulfid, svoveldioksid, karbondisulfid og tioler. Spesielt tioler blir lett absorbert i overflater og forårsaker en svidd lukt som sitter i lenge etter brannen.

De synlige delene av slik røyk er vanligvis sammensatt av karbon (sot). Andre partiler kan bestå av dråper av kondensert tjære, eller solide partikler av aske. Metall kan gi partikler av metalloksider. Partikler av uorganiske salter kan også dannes.

Farer[rediger | rediger kilde]

Røyk fra oksygenfattige branner inneholder betydelige mengder brennbare stoffer. En røyksky som er i kontakt med atmosfærisk oksygen, har derfor potensial til å antennes – enten av en annen åpen flamme i området, eller av sin egen temperatur. Dette forårsaker fenomener som «backdraft» og «flashover».

Mange bestanddeler av røyk fra ild er svært giftige og/eller irriterende. Den farligste er karbonmonoksid, som fører til indre kvelning, noen ganger med hjelp fra hydrogencyanid og fosgen. Innånding av røyk kan derfor raskt lede til at man mister evnen til å orientere seg og svimer av.

Røyk kan føre til dårlig sikt, noe som kan hindre folk fra å evakuere brennende bygninger, og hindre brannfolkene i å gjøre jobben sin.

Se også[rediger | rediger kilde]