Bål

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Et stort bål

Et bål er en stabel av brennbart materiale som er påsatt ild, oftest tre, som brukes til forskjellige praktiske formål. For eksempel kunne det være tilberedning av mat, eller det mest åpenlyse, å avgi varme.

Bålbrenning i Norge[rediger | rediger kilde]

Bålbrenning er i Norge også en del av ritualet rundt den årlige, folkelige og hedenske midtsommerfesten. Den er etter hvert gjort til en kristen høytidsdag til minne om døperen Johannes. Sankthans er 24. juni, mens Sankthansaften med bålbrenning feires 23. juni.

I tidsrommet 15. april–15. september er det forbudt å gjøre ild i eller i nærheten av skogmark uten tillatelse fra kommunen.[1] Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift fravike dette forbudet dersom lokale forhold tilsier det.

Båltyper[rediger | rediger kilde]

Det finnes hovedsakelig fire hovedkategorier av bål::

  • Nyttebål, ofte for tilberedning av mat og/eller for å varme seg og tørke klær.
  • Rituelle bål, eksempelvis sankthansbål.
  • Bråtebål, hvor formålet er å kvitte seg med avfall.
  • Arbeidsbål, hvor formålet er å utnytte bålets varme til å omforme naturen.

Nyttebål er trolig den bålformen som opptrer hyppigst i Norge. Denne type bål forbindes ofte med turer i skog og mark, for tilberedning av enkel mat (pølsebål), og for å skape lys og varme. I eldre tider hadde denne type bål også som formål å holde rovdyr unna. Denne type bål brennes alle årstider.

Rituelle bål brukes over hele verden, eksempelvis for å markere høytider (St.Hansaften) og for kremering. Et av de mest kjente rituelle bålene er tenningen av den olympiske ild, som frem til 1950-tallet ofte ble gjort i bålform.

Bråtebål brennes i Norge ofte om våren og på høsten for å kvitte seg med hageavfall, og til tider også skrot, bråte, rusk og rask. Denne type bål var allment akseptert i Norge frem til årtusenskiftet, men har med økende bevissthet rundt uønskede miljø- og klimaeffekter, samt bedre tilgang på kildesortering, avtatt i omfang. Mens det tidligere var vanlig å bruke bråtebål for å kvitte seg med gamle møbler, klær, båter etc., brukes bråtebål i dag som oftest til å bli kvitt eksempelvis greiner etter trefelling.

Arbeidsbål har i århundrer vært brukt for å lage tuneller og sjakter i fjell. I Norge ble eksempelvis utviklingen av sølvgruvene i Kongsberg frem til ca. 1850 foretatt ved hjelp av arbeidsbål. En annen vanlig type arbeidsbål er bål som tennes over større stubber og røtter, med den hensikt å brenne opp disse for å flate ut terrenget eller omgjøre tidligere skogsterreng til dyrkbar mark. Bål kan også benyttes til å varme opp mindre steiner og fjellknauser slik at de sprekker og kan fjernes lettere.

Det finnes ulike måter å bygge et bål på. Hvilket bål man bør bygge, avhenger av hva man skal bruke det til.

Noen eksempler:

  • Pyramidebål er den mest vanlige båltypen. Det brukes ofte som leirbål og når større bål skal tennes.
  • Pagodebål egner seg godt når man vil ha et bål som brenner lenge

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]