Bål

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Et bål er en samling av brennbart materiale som skal brennes, eller som brenner.[1] Det finnes mange grunner for å tenne bål. Avhengig av disse grunnene kan størrelsen, oppbygningen og metode for opptenning variere mye. Leirbål tennes i en leir for å tilberede mat og drikke, for å gi varme og tørke klær.[2] Bål kan tennes for å «brenne bråte»,[3] det vil si kvister, hageavfall og lignende. Andre bål brennes i rituell hensikt. Eksempler på det er sankthansbål og den olympiske ild. Menneskene har lang historie for å nyttiggjøre seg av ildens varme, men den har også blitt brukt for å gjøre skade på andre.

Leirbål[rediger | rediger kilde]

Leirbålet har i lange tider vært et sosialt samlingssted. Dette gamle bildet viser samer på vidda samlet rundt et leirbål.

Leirbål forbindes ofte med turer i skog og mark, for tilberedning av enkel mat, og for å skape lys og varme. Folkelige uttrykk for slike bål kan være «pølsebål» eller «kaffebål». Kaffebål brukes spesielt om mindre bål i skog og mark hvor hensikten er å varme opp en kjele med vann for å lage kokekaffe.[4][5] I eldre tider hadde denne type bål også som formål å holde rovdyr unna. Denne type bål brennes alle årstider.

Forskjellige båltyper[rediger | rediger kilde]

Det finnes flere måter å bygge et bål på, og metodene gis navn som «pyramidebål», «pagodebål», «stjernebål, «vinterbål», «nying», «jegerbål» og så videre.[6] Pyramidebål er den vanligste måten å bygge et leirbål på og bygges ved å tenne opp i midten av kvist og grener stilt opp i en pyramideform.[7] «Vinterbålet» gir mindre røyk og brenner bedre når det er mangel på tørr ved. Det bygges med store rå stokker i bunn, deretter tørrere og mindre grener over dem igjen, og til slutt mindre kvist og opptenningsved på toppen. På denne måten vil røyken reduseres ved at bålet brenner ned gjennom veden, og forbrenningen blir renere siden forbrenningsgassene stiger opp gjennom flammene.[8] Pagodebål egner seg godt når man vil ha et bål som brenner lenge og bygges ved å legge stokker tett i bunnen, deretter vekselvis på tvers for å forme en pagode. Det tennes ved hjelp av et pyramidebål. «Nyingen» lages ved å legge to større stokker tett inntil hverandre og tenne et pyramidebål mellom dem. Etterhvert som det tar fyr, kan det legges et par grener på tvers, og en stokk i samme retning som de to opprinnelige stokkene. En annen variant med samme navn innebærer å legge stokkene oppå hverandre med et lite mellomrom mellom dem som en fyrer opp i.[9] «Stjernebålet» egner seg godt for kaffekjelen. Da legges fem eller seks stokker med endene mot hverandre for å forme en stjerne, så kan det tennes et lite pyramidebål i midten. Det er selvfølgelig bare fantasien og fysiske lover som setter grenser for hvordan man velger å bygge et bål.

Rituelle bål[rediger | rediger kilde]

Sankthansbål på Danmarksplass i Bergen

Rituelle bål brukes over hele verden, slik som sankthansbålet. Denne årlige, folkelige og hedenske midtsommerfesten ble gjort til en kristen høytidsdag til minne om døperen Johannes. Sankthans er 24. juni, mens Sankthansaften med bålbrenning feires 23. juni. Andre eksempler på rituelle bål er noen kulturers rituelle likbål. Et av de mest kjente rituelle bålene er tenningen av den olympiske ild, som frem til 1950-tallet ofte ble gjort i bålform.

Historisk bruk av bål[rediger | rediger kilde]

Bål har i århundrer vært brukt for å lage tuneller og sjakter i fjell. I Norge ble eksempelvis utviklingen av sølvgruvene i Kongsberg frem til ca. 1850 foretatt ved hjelp av bålvarme. En annen vanlig bruk er å tenne bål over større stubber og røtter i den hensikt og brenne dem opp for å flate ut terrenget eller omgjøre tidligere skogsterreng til dyrkbar mark. Bål kan også benyttes til å varme opp mindre steiner og fjellknauser slik at de sprekker og kan fjernes lettere.

Bål har historisk vært brukt til de mest grusomme former for henrettelser. Kjetterbål ble brukt for å sette til livs menn og kvinner som gikk imot kirkens lære og heksebål ble brukt for å henrette menn og kvinner som ble ansett for å drive med magi eller trolldom. Å brenne bål med en figur på toppen som skal ligne på en heks er en skikk som fortsatt lever i Norge.[10]

Regulering i Norge[rediger | rediger kilde]

I tidsrommet 15. april–15. september er det forbudt å gjøre ild i eller i nærheten av skog eller annen utmark, men det finnes visse unntak. Hvis kommunen har gitt sin tillatelse, for eksempel gjennom forskrift, eller hvis bruken av ild åpenbart ikke kan føre til brann kan det generelle bålforbudet fravikes. Kommunen kan også gi strengere forskrift under noen omstendigheter.[11]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bål i Det Norske Akademis ordbok
  2. ^ Leirbål i Det Norske Akademis ordbok
  3. ^ Bråte i Det Norske Akademis ordbok
  4. ^ «Kategori på DigitaltMuseum.no». Besøkt 8. februar 2021. 
  5. ^ Kaffebål i Det Norske Akademis ordbok
  6. ^ «Bål, KFUK-KFUM-speiderne». Besøkt 9. februar 2021. 
  7. ^ Karen Johanne Strømstad (1992): Speiderboka, Norges speiderforbund
  8. ^ Godal, Jon Bojer (1985). Klar deg sjøl. Trondheim: A. Kjellands forlag. s. 51. ISBN 8299115221. 
  9. ^ Nying i Nordisk familjebok (2. utgave, 1914)
  10. ^ «NRK.no, På Vaulen brenner «heksa» på bålet». Besøkt 8. februar 2021. 
  11. ^ Forskrift om brannforebygging

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]