Flygeleder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Air traffic controller schiphol tower.jpg

Flygeleder eller flyveleder har som hovedoppgave å forhindre sammenstøt mellom luftfartøy på bakken og i luften, samt sørge for en rask og effektiv trafikkavvikling, gi råd og informasjon til luftfartøy i sitt område samt varsle og bistå redningstjenesten ved uhell eller ulykker. En flygeleder jobber i lufttrafikktjenesten i et kontrolltårn ved en flyplass, på en innflygningskontroll og/eller områdekontroll. Norske flygeledere jobber ved sivile stamlufthavner samt ved militære flyplasser i hele Norge. I Norge er det ca. 550 flygeledere som alle er sivilt ansatt i det statseide Avinor AS (tidligere Luftfartsverket). Tjenesten er lagt opp som skiftarbeid.

Norske flygeledere er organisert i Norsk Flygelederforening.

Tårnkontroll[rediger | rediger kilde]

Forkortet ATC TWR (eng. Air Traffic Control Tower). Fra tårnet kontrolleres fly i avgang- og landingsfasen, fly i umiddelbar nærhet av flyplassen, samt fly og kjøretøy på bakken. Tårnet er tildelt luftrom som strekker seg fra jordens overflate og til en gitt øvre grense. Dette luftrommet er i dagligtale forkortet CTR (eng. Control Zone).

Innflygningskontroll[rediger | rediger kilde]

APP (eng. Approach), er der flytrafikken overvåkes og kontrolleres i nærområdet til flyplassen. Enheten er bemannet med flygeledere som har opplæring i innflygningskontroll og har som hovedoppgave å dirigere fly i inn-og utflygningsfasen på en flyplass. Fly som er i innflygningsfasen til en flyplass (på fagspråket kalt en approach) blir overført fra approach til tårn når flyet er i rett avstand fra flyplassen. I utflygningsfasen vil flyet bli overført fra tårn til approach like etter avgang.

Innflygingskontrollen er tildelt egne områder kalt TMA (eng. Terminal Area). Disse områdene er luftrom som ligger mellom kontrolltårnets luftrom og områdekontrollens luftrom og dekker en eller flere flyplasser

De fleste innflygingskontroller styres fra tårnet, eventuelt i et tilrettelagt rom i samme bygg og har derfor flygeledere som kan både tårn og approach. Det finnes noen unntak. For eksempel; Oslo lufthavn, Torp og Rygge har kun tårn-flygeleder da approach for disse flyplassene kontrolleres fra Oslo kontrollsentral.

Atcen

Områdekontroll[rediger | rediger kilde]

Forkortet ACC (eng. Area Control Center) og jobber hovedsakelig med kontroll av luftrom som strekker seg fra en angitt høyde til en angitt øvre grense over jorden. Dette luftrommet kalles CTA (eng. Control Area). Flygeledere som jobber her kontrollerer fly som befinner seg mellom flyplasser og fly som passerer norsk luftrom underveis.

I Norge drifter Avinor tre områdekontrollsentraler;

Oslo ACC Røyken (ENOS)[rediger | rediger kilde]

Oslo kontrollsentral ble i 1996 flyttet fra Fornebu og inn i et gammelt militæranlegg i Røyken kommune, ca 35 km vest for Oslo. Kontrollsentralen har store lokaler under bakken og driver både ACC- og APP- kontrolltjenester. I dag arbeider ca.120 flygeledere og 40 LTT- fullmektiger ved Norges største kontrollsentral.

Stavanger ACC (ENSV)[rediger | rediger kilde]

Stavanger kontrollsentral ligger ved Sola lufthavn, og deler kontrollen for områdene i Sør-Norge med OSLO ACC. Luftrommet som Stavanger ACC kontrollerer er delt inn i 5 sektorer. Sektorene Offshore Sør og Nord er som regel sammenslått. I dag jobber det ca 45 flygeledere og 15 LTT- fullmektiger ved Stavanger ACC. I tillegg til at kontrollsentralen grenser til Røyken og Bodø ACC, grenser den til København, Scottish og Reykjavik ACC.

Bodø ACC (ENBD)[rediger | rediger kilde]

Bodø Kontrollsentral ligger ved Bodø lufthavn. Flygeledere ved Bodø Kontrollsentral får også opplæring i approach. Det kommer av at Bodø ACC har flere TMA som de kontrollerer. Disse er Helgeland, Lofoten, Hammerfest TMA. Helgeland TMA er den eneste som kan skilles ut som egen sektor, foreløpig, og skilles ut ved mye trafikk i området.

I tillegg har de OFIR (eng. Oceanic Flight Information Region) som strekker seg fra fastlandet, 62 grader nord til 82 grader nord over havet. Dette området er internasjonalt luftrom, og det er altså ingen som «eier» dette luftrommet, men Norge har tatt på seg oppgaven å drive flygekontrolltjenesten i området.

For tiden jobber det ca 55 flygeledere ved Bodø ACC, i tillegg har de ca 40 LTT-fullmektiger. Bodø grenser til Murmansk, Tampere, Stockholm, og Reykjavik ACC.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

I de fleste land er flygelederutdanning en såkalt etatsutdanning, hvor det foretaket som driver med flygekontrolltjeneste selv utdanner sitt personale. Utdanningen er internasjonal, med ulik grad av lokale tilpasninger.

Flygelederutdanningen går over ca. to år og er delt mellom en teoretisk og praktisk del. Den teoretiske delen foregår ved NATS (National Air Traffic Services) i Whitely, England. Etterfulgt av praksisopphold ved en kontrolltårn eller kontrollsentral i Norge. Kostnadene til utdanningen blir dekket av arbeidsgiveren, med unntak av utgiftene til livsopphold. Utdanningen er godkjent av Statens lånekasse og det er mulig å søke om stipend og lån gjennom til den teoretiske delen av utdannelsen. I den praktiske delen får man lærlinglønn fra Avinor og ikke støtte fra Statens lånekasse i praksisperioden.

Om man blir tatt opp til flygelederutdanningen avgjøres av opptaksprøvene. For å få muligheten til å delta på prøvene må man bestå følgende opptakskrav som er hentet fra avinor.no:

  • Alderskrav - man må være fylt 19 år pr. 1. januar i opptaksåret.
  • Generell studiekompetanse med gjennomsnittskarakter fra videregående skole på 4,0 eller bedre. Alle karakterer på vitnemålet teller, ingen tilleggspoeng skal regnes med. Vitnemålet må foreligge når man søker. Hvis ikke vitnemålet foreligger før til sommeren, må søkeren vente ett år.
  • Flytende muntlig og skriftlig norsk. Søkere som ikke har norsk som morsmål, må ha bestått Test i norsk – høyere nivå (også kalt «Bergenstesten»). Søkere som ikke har norsk som morsmål, men som har fullført norsk videregående skole med karakteren 3 eller bedre i skriftlig og muntlig norsk, trenger ikke bestå Test i norsk – høyere nivå.
  • Gode engelskkunnskaper. For å kunne studere ved NATS må kandidatene ha bestått TOEFL (Test of English as a Foreign Language) og oppnådd minst 550 poeng (papirbasert)/79 poeng (internett). Dersom søkeren består fasene 1-3, vil Avinor organisere TOEFL-test for de aktuelle søkerne. NB: Det er ikke nødvendig å ha gjennomførte TOEFL-test for å søke på flygelederutdanningen.
  • Plettfri vandel.
  • God helse. Søkere må ha normalt fargesyn og synskorreksjon ikke mer enn +5 eller -6 dioptri, god hørsel og klar tale. De som har vært igjennom synskorrigerende inngrep som laseroperasjon, kan ikke hatt syn dårligere enn +5 eller -6. Enkelte sykdommer som bl.a. diabetes vil dessuten være diskvalifiserende
  • Oppfylle kravene til visum til USA (studentvisum)

Opptaksprøvene[rediger | rediger kilde]

Opptaksprøvene er delt inn i fire faser. Om man oppfyller alle opptakskravene(over) blir man beregnet som kvalifisert søker. Herfra begynner opptaksprøvene hvor man blir kalt inn av Avinor for å avlegge flere tester. Først er det en databasert test. Passerer man denne vil en ny test av samme slag måtte bestås. Disse testene måler om søkeren har de nødvendige egenskapene for å kunne gjennomføre utdanningen og jobbe som flygeleder. De to databaserte testene (kalles for FEAST) vurderer egenskapene innenfor:

  • Tredimensjonal forestillingsevne (romoppfatning)
  • Hurtig oppfattelsesevne
  • God konsentrasjonsevne
  • Simultankapasitet
  • Beslutningsevne
  • Koordineringsevne
  • Høy stresstoleranse
  • Gode samarbeidsegenskaper

Om man har de rette egenskapene og kvalifiserer seg videre, blir man innkalt til intervju av Avinor. Det siste man gjør i opptaksprosessen er å gå gjennom en helsesjekk. Dette er for å sjekke om man oppfyller kravene for blant annet syn og hørsel. Opptak av flygelederelever skjer etter en nøye vurdering av resultatene på opptaksprøvene og en individuell vurdering av søkerens kvalifikasjoner og egnethet

Arbeidsmuligheter[rediger | rediger kilde]

Etter endt utdanning som flygeleder blir man ansatt i Avinor med midlertidig tjenestested ved enheten man tilbrakte lærlingetiden på. Deretter kan man søke om fast stilling på alle enheter som tilbyr flygeledertjeneste. I Norge skiller man mellom kontrollert og ukontrollerte flyplasser. Ved kontrollerte flyplasser er det flygeledere som eier en bestemt luftromsdel hvor flyene er lovpålagt å følge klareringer gitt av flygelederne. Ved en ukontrollert flyplass er det ikke flygeledere, men AFIS som har informasjonsansvar innenfor en gitt luftromsdel. Dermed kan man bare få jobb som flygeleder ved kontrollerte flyplasser. For tiden er følgende kontrolltårn i Norge bemannet med flygeledere:

Oslo lufthavn, Moss Rygge, Sandefjord Torp, Kristiansand Kjevik, Stavanger Sola, Haugesund Karmøy, Bergen Flesland, Ålesund Vigra, Kristiansund Kvernberget, Trondheim Værnes, Ørlandet, Bodø, Evenes, Bardufoss, Andøya, Tromsø, Alta, Banak og Kirkenes. I tillegg ytes flygeledertjenester ved tre kontrollsentraler i Norge: Oslo Røyken, Stavanger og Bodø. Ved endt flygelederutdannelse har man tre års plikttjeneste i Avinor, som gjør at Avinor som arbeidsgiver kan bestemme hvor man skal jobbe i disse tre årene. Man kan fortsatt søke om fast stilling ved alle enheter i henhold til annsiennitetssystemet til Avinor. Som flygeleder er det også mange muligheter som åpnes innenfor ledelse, prosjekter og administrativt arbeid i f.eks Avinor, luftfartstilsynet eller de lokale enhetene. Man har også som flygeleder papirer til å kunne jobbe som AFIS (hyperlink).

Regelverk[rediger | rediger kilde]

Norske og europeiske flygeledere følger et regelverk som er basert på en anbefaling fra ICAO og deres medlemsland, samt av EUs byrå for flysikkerhet (EASA) . Regelverket for flygelederene i Norge er gitt i luftfartsloven med tilhørente forskrifter for bestemmelser for sivil luftfart i flysikringstjenesten (BSL-G) samt ICAOs dokumenter.

Hovedoppgaven til en flygelder er definert ICAOs annex 11:

  1. Forhindre sammenstøt mellom luftfartøy
  2. Forhindre sammenstøt mellom luftfartøy på flyplassen og hindringer i det området.
  3. Sørge for en rask og effektiv trafikkavikling
  4. Gi råd og informasjon som sørger for rask og sikker flygning.
  5. Informere og assistere redningstjenesten angående luftfartøy som er i behov for søk og redning.

Flygelederens primære arbeidsspråk er engelsk, men ved noen anledninger brukes landets lokale språk. Han eller hun har både norske og internasjonale regelverk å forholde seg til ved utøvelse av tjenesten.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. http://www.avinor.no/avinor/karriere/10_Flygelederutdanning
  2. http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/flygeleder
  3. http://www.studenttorget.no/index.php?show=5192&expand=4631,5192&yrkesid=243
  4. http://www.luftfartstilsynet.no/regelverk/Internasjonalt_regelverk/article1314.ece
  5. http://www.luftfartstilsynet.no/regelverk/
  6. http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20110701-0732.html
  7. ICAO doc4444
  8. ICAO Annex 11
  9. BSL G

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]