Schizoid personlighetsforstyrrelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Schizoid Personlighetsforstyrrelse
ICD-10-kodeF60.1

Schizoid personlighetsforstyrrelse (F60.1 i ICD-10) (SPD eller ScPD) er preget av introspeksjon og sosial tilbaketrekning. Et sentralt trekk ved tilstanden er mangelen på emosjonell varme og kontakt. Schizoide er reserverte, mangler interesse for andre mennesker og de daglige ting. De lever ofte isolert, har få behov og søker ikke følelsesmessig kontakt. Mennesker som fyller kriteriene til diagnosen schizoid personlighetsforstyrrelse har vanskeligheter med å beskrive og uttrykke følelser, de viser sjelden glede. Som regel har disse menneskene lite interesse for seksualitet. I stedet investeres mye energi på andre interesser og hobbyer, som for eksempel frimerker. De har ofte jobber som kan utføres i ensomhet, og er oftest mer teknisk interesserte enn opptatt av menneskelige relasjoner. Det vites lite konkret hva årsakene er, ut over at både arv og miljø kan spille en rolle til at noen mennesker utvikler stabile personlighetstrekk som gjør at de fyller diagnosekriteriene til schizoid personlighetsforstyrrelse.

Schizoid er en lite studert lidelse fordi det sjelden har forekommet. Lidelsen er tilknyttet en rekke negative utfall som lavere livskvalitet, redusert funksjon og har ikke minst en av de laveste nivåene for livsuksess av alle personlighetsforstyrrelsene.[1][2][3][4] Mobbing kan være vanlig mot schizoide individer.[5] Selvmord kan og være et løpende tema, selv om det ikke nødvendigvis er sikkert de forsøker det.[6] Noen av symptomene (som enslig livsstil og emosjonell løsrivelse) er nevnt som generelle risikoer for en selvmordsatferd.[7]

Årsak[rediger | rediger kilde]

Enkelte beviser tyder på at personlighetsforstyrrelser i gruppe A kan ha genetiske og miljømessige risikofaktorer hvor det er økt forekomst schizoid personlighetsforstyrrelse hos pårørende til personer med schizofreni og schizotypal personlighetsforstyrrelse.[8] Noen tvillingstudier kan antyde at karaktiske symptomer kan være arvelige (som lav omgjengelighet).[9] Barnepsykolog Sula Wolff har utført et omfattende forskningsarbeid med barn og ungdommer som har visst schizoide trekk. Koblingen mellom schizoid og det å være undervektig kan tyde på biologiske faktorer.[10]

Generelt kan en lav fødselsvekt være en annen risiko for å senere bli plaget av en psykisk lidelse eller være en årsak til utvikling av schizoid personlighetsforstyrrelse. Individer som har opplevd en traumatisk hjerneskade kan også risikere å utvikle enkelte funksjoner som har likhetstrekk.[11][12][13]

Symptomer[rediger | rediger kilde]

I møte med andre kan schizoide fremstå som passiv. Kommunikasjon med andre kan virke likegyldig og tam. Ofte er schizoide utfordret til å oppnå en evne til å vurdere egne handlinger i sosiale situasjoner.[14] Selv om noen tror at mennesker med schizoid er uvitende om egne følelser, så erkjenner faktisk mange de følelsemessige forskjellene med andre. Noen individer som er i behandling forteller at: "livet glir forbi dem", eller at de har lyst å leve i eget skall; de ser på seg som en person som har mistet bussen hvor de snakker om å observere livet og andre mennesker på avstand.[15][16]

Den amerikanske psykologen Aaron Beck og kollegaene hans har rapportert at schizoide individer fremstår som komfortabel med sin tilbaketrukne livsstil. I stor grad anser dem seg som observatører, enn deltakere i verden rundt dem. I rapporten nevner de at mange med schizoid kjenner seg igjen i å ha sosiale mangler når de konfronteres med et vanlig menneskeliv. Det kan gjelde spesielt når de leser bøker eller ser film eller tv-serier med fokus på forhold. Selv om schizoide automatisk ikke lengter etter nærhet, så kan dem som alle andre bli trøtt av å være den som står på utsiden og ser inn. Denne følelsen kan føre til depresjon eller dissosiasjon; som vil gjøre at de opplever å føle seg som en robot eller at de går gjennom livet som at det er en drøm.[17]

Ifølge den britiske psykologen Harry Guntrip kan schizoide individer ha en skjult følelse av overlegenhet og mangle hensyn til andres meninger. Dette kan være forskjellig fra person til person og kan være alt fra en storslagenhet som kan sees i narsissistisk personlighetsforstyrrelse; eller en "brennende følelse av misunnelse", og dermed ha et ønske om å ødelegge eller dytte andre ned. I kontrast med narsissten, vil ofte den schizoide holde kreasjonene sine privat for å unngå oppmerksomhet eller følelsen av at ideene og tankene deres blir oppdaget av allmenheten.[18]

I forhold til differensialdiagnosene schizotyp personlighetsforstyrrelse eller schizofreni er det rapportert at de har et bånd til kreativ tenkning. Det spekuleres i om det indre fantasi-aspektetet ved schizoid kan gjenspeile samme tenkning.[19][20] På en annen side har det vært stort arbeid fra individer med symptomer på schizoid til vitenskap og andre teoretiske kunnskapsområder, inkludert matematikk, fysikk, økonomi, m.m. Likevel kan mange schizoid individer være hjelpesløs rundt praktiske aktiviteter på grunn av symptomene de har.[21]

Hemmelige schizoids[rediger | rediger kilde]

Mange med schizoid kan vise til å være engasjerende og ha en interaktiv personlighet. Psykologen Harry Guntrip (med hjelp av Klein, Fairbairn og Winnicott) klassifiserer disse som "hemmelige schizoider". De oppfører seg sosialt tilgjengelig, er interessert og involvert i sosialt samspill, men forblir følelsemessig tilbaketrukket med et bånd til deres indre verden. Klein skiller "klassisk" og "hemmelig" schizoid fra hverandre, men han advarer om at en ikke bør unngå å identifisere det schizoide individet som et resultat av interaksjon med andre. Det han gjør er å gi forslag om at personen bør bli spurt om hvordan han eller hennes subjektive opplevelse er i håp om å kunne oppdage tilstedeværelsen av den schizoide.[22]

Noen ganger kan det være at den schizoide sin sosiale funksjon forbedres drastisk dersom individet vet at han eller hun er anonym i en samtale, som i et online chatterom eller oppslagstavle. En studie fra 2013 viser til personlighetsforstyrrelser og internettbruk og fant ut at å være flere timer online per dag kan tyde på et tegn på schizoid personlighetsforstyrrelse. I tillegg korresponderte et individ med schizoid med mindre telefonprat og færre Facebook-venner.[23]

Beskrivelser av schizoid personlighet som "skjules" bak et ytre utseende av emosjonelt engasjement er allerede anerkjent siden 1940. Fairbairns besrkvielse av "schizoid ekshibisjonisme" der den schizoide er i stand til å uttrykke følelser og fremstå med å være sosialt opptatt, men det er fordi de "spller en rolle" hvor personligheten til det schizoide individet ikke er involvert. Ifølge Fairbairn kan en person fornekte at han eller hun spiller en rolle. Individet med schizoid sin falske personlighet er basert på hva de rundt individet definerer som normal oppførsel. En ytterliggere referanse til den hemmelige schizoiden er fra Masud Khan, Jeffrey Seinfeld[24] og Philip Manfield[25] hvor de gir beskrivelse på at et schizoid-individ kan like å snakke offentlig, men opplever store vanskeligheter på fritid når andre kan forsøke å kommunisere med den schizoide i noe som innebærer følelsemessige og nære forhold. Det kan avsløre problemer med å stole på ytre observasjoner for å vurdere personlighetsforstyrrelser på individer.[26]

Schizoid fantasi[rediger | rediger kilde]

Et schizoid individ kan ha en avhengighet av fantasi for å få følelsen av en indre opplevelse. Dette er som regel en del av tilbaketrekningen fra den ytre verden. Å være opptatt av fantasi blir et viktig middel selv om fantaseringen hos schizide individer kan være mye mer komplisert, enn bare tilbaketrekking. Fantasi kan på en positiv side være et forhold til verden og andre. Det er et substituttforhold, men likevel et forhold som er preget av idealiserte mekanismer. I fantasien er den schizoide selvforsynt og utenfor farer og bekymringer forbundet med en emosjonell tilknytning til virkelige personer og situasjoner. Fantasi gir schizoide en mulighet til å føle seg koblet, men fremdeles fri fra fengslingen i et forhold.[27]

Akhtar's synspunkt[rediger | rediger kilde]

Den amerikanske psykologen Salman Akhtar har utført en omfattende beskrivelse av schizod med psykoanalytiske observasjoner. Beskrivelsen er oppsumert i tabellen nedenfor som viser kliniske trekk på seks områder med en psykososial funksjon. Tabellen er organisert med "synlige" og "skjulte" kjennetegn.

Punktene innehar ikke nødvendigvis individets bevisste eller ubevisste eksistens. Kolonnene er ment å vise til motstridende aspekter som kan være tilstede i et individ. De skjulte egenskapene er vanskelig å skille siden de ikke er synlig. Akhtar uttrykker at hans beskrivelse kan ha flere fordeler enn DSM-profilen når det gjelder å opprettholde en historisk kontinuitet av schizoid, samt å bidra til å gi en meningsfull differensialdiagnose mot andre personlighetsforstyrrelser.

Kliniske trekk ved Schizoid Personlighetsforstyrrelse[28]
Område
Synlige kjennetegn Skjulte kjennetegn
Selvkonsept
Mellom-menneskelige forhold
  • tilbaketrekning
  • reservert
  • har få nære venner
  • ugjennomtrengelig for andres følelser
  • redd for intimitet
  • ufølsomhet
  • dypt nysgjerrig på andre
  • sulten på kjærlighet
  • misunnelig på andres spontanitet
  • intens involvering med andre
  • er i stand til spenning med nøye og utvalgte intimater
Sosialisering
  • foretrekker yrkes- og fritidsaktiviteter som kan gjøres alene
  • eklektisk i gruppearbeid
  • sårbar for en esoterisk bevegelse på grunn av et sterkt behov for å høre til
  • tendens til latskap eller være overgivende
  • mangler mål
  • svak etnisk tilknytning
  • i stand til et stødig arbeid
  • kreative med unike og originale ideer
  • er i stand til en lidenskapelig utholdenhet på besemte områder rundt egne interesser
Kjærlighet og seksualitet
  • hemmelige interesser
  • sårbar for vrangforestilling om at de tror en annen person er forelsket i ham eller henne
  • tendens til tvangsmessige pervesjoner
Etikk, standarder og idealer
  • moralsk ujevnhet
  • tidvis påfallende amoralsk og sårbar for forbrytelser, andre ganger altruistisk og en alliert selvoppfrende
Kognitiv stil
  • fraværende
  • oppslukt av fantasi
  • vag og rolig tale
  • veksler mellom veltalenhet og manglende evne til å uttrykke seg selv
  • autistisk tenkning
  • svingning mellom en skarp kontakt med den eksterne virkeligheten og hyperrefleksjon rundt seg selv
  • autosentrisk språkbruk

For å oppfylle kriteriene for en schizoid personlighetsforstyrrelse skal man ifølge ICD-10 i tillegg til de generelle kriterier for personlighetsforstyrrelse ha minst tre av følgende personlighetstrekk stabilt vedvarende over tid:

  • Få eller ingen aktiviteter gir glede
  • Følelsesmessig kulde, distanse eller avflatet affekt
  • Begrenset evne til å uttrykke varme, ømme følelser eller sinne overfor andre
  • Åpenbar likegyldighet overfor ros eller kritikk
  • Liten interesse for seksuelle opplevelser med annen person (alder tatt i betraktning)
  • Foretrekker nesten alltid enslige aktiviteter
  • Overdreven opptatthet av fantasi og introspeksjon
  • Mangel på nære venner eller fortrolige forhold (eventuelt bare en/ett) og heller ikke noe ønske om slike forhold eller være del av familie
  • Åpenbar ufølsomhet overfor gjeldende sosiale normer og konvensjoner

Diagnostikk[rediger | rediger kilde]

Millon's undertyper[rediger | rediger kilde]

Den amerikanske psykologen Theodore Millon beskriver schizoid at de mangler en kapasitet til å danne sosiale relasjoner. Han karaktiserer deres måte å tenke på som vag og tanketom. For Millon skilles schizoid fra andre personlighetsforstyrrelser ved at det er en "personlighetsforstyrrelse som mangler personlighet", men det kritiserer han at kan skyldes de nåværende diagnosekriteriene som viser til mangel på egenskaper. I stedet for å avgrense tilstedeværelsen til noe, nevner diagnosen utelukkende alt som mangler og derfor blir det vanskelig å utføre forskning på lidelsen. Millon har identifisert fire undertyper av schizoid:[29]


Kategori Beskrivelser
Langsom schizod (inkludert trekk av depresjon) Markert treghet; mangelfull aktiveringsnivå; sløv, sliten, blyg, utmattet, svak. Klarer ikke å opptre spontant eller oppleve selv de enkleste gleder, kan oppleve en dyp angst, men mangler evnen til å uttrykke den sterkt nok.
Fjern schizoid (inkludert trekk av unnvikende og schizotypal) Fjern; utilgjengelig, enslig, isolert, bostedløs, frakoblet, tilbaketrukket, uten mål, perifert okkupert. Dette er sett på individer som kunne vært i stand til å utvikle et normalt følelseliv, men som har vært utsatt for en intens fiendlighet og mistet den medfødte evnene til å danne sosiale bånd. Noe angst kan være til stede. Denne kategorien er mest sett blant bostedløse hvor mange er avhengig av offentlig hjelp.
Depersonalisert schizoid (inkludert trekk av schizotypal) Er frakoblet fra andre og seg selv. Jeget er demontert og et fjernt objekt. Kropp og sinn er ikke i harmoni, men er splittet; dissosiert, eliminert. Denne er ofte sett på de som bare sitter å ser i et tomt rom uten at de er opptatt med noe.
Affektless schizoid (inkludert trekk av OCD) Upåvirkelig, kald, åndløs, uforstyrret, urokkelig, uutvindelig; alle følelser blir mindre.

Komorbiditet[rediger | rediger kilde]

Selvmord[rediger | rediger kilde]

Selvmord kan være tema for individer med schizoid. De kan ha nedgangsperioder og være deprimert når alle forbindelser er kuttet, men så fremst de har noen relasjoner til noen eller et lite håp, er risikoen lav. Selve ideen om selvmord er en pådriver for schizoid sitt forsvar. De med schizoid kan ha tendenser for å skjule egne selvmordstanker og intensjoner. En studie fra 2011 om suicidale individer ved et sykehus i Moskva understrekker at schizoid er de minst vanlige som tar selvmord. Som oftest blant individer med schizoid er det en rasjonell begrunnelse til hvorfor de vil dø.[30]

Asperger syndrom[rediger | rediger kilde]

Opptil flere studier har rapportert en komorbiditet med autismespekterforstyrrelsen Asperger syndrom. Tradisjonelt sett ble asperger kalt "schizoid lidelse i barndommen". Eugen Bleuler linket både autisme og schizoid for å beskrive tilbaketrekning. I en studie fra 2012 hvor 54 unge voksne med Asperger syndrom deltok, ble det avklart at 26% oppfylte kriterier for Schizoid; hvilket er den høyeste scoren av alle personlighetsforstyrrelsene (de andre hadde 19% OCD, 13% unnvikende og en kvinne med schizotypal). Det var også dobbelt så mange menn med Asperger som oppnådte kriterier for schizoid, enn med kvinner. Og mens 41% av alle disse var arbeidsledig, så økte det til 62% for gruppen med Asperger og Schizoid. Digby Tantam har sagt at Asperger kan gi økt forekomst til å utvikle Schizoid. En studie fra 2019 viser at 54% av en gruppe menn i alderen 11-25 år med Asperger hadde schizoide-trekk, med 6% som oppfyle full diagnostisk for schizoid; sammenlignet med 0% på en kontroll.

I en 2012-studie ble det bemerket at DSM kan gjøre diagnosen mer komplisert ved å utelukke en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse før man blir diagnosiert med schizoid. Studien fant ut at svakheter i sosial interaksjon, stereotyp atferd og sære interesser var mer alvorlig hos individer med Asperger syndrom som oppfylte schizod-kriterier. Sula Wolff skrev i Lorna Wing sin klassifisering "The Autism spectrum" (Lancet 1997) at en undergruppe av mennesker med autismespekterforstyrrelse eller utviklingsforstyrrelse har tydelig schizoide-trekk som i stor grad tilsvarer å være eremitter.[31]

Forfatteren av studien fra 2019 antok at det kan være en stor sannsynlig for at voksne som er diagnostisert med schizoid kan ha hatt autistiske trekk i barndommen eller ha vært feildiagnostisert.[32]

Lav vekt[rediger | rediger kilde]

Forskning gjort på kroppsmasseindeksen (BMI) var å prøve ut både mannlige ungdommer som er diagnostisert med schizoid og de som har fått diagnosen Asperger syndrom. Det ble funnet ut at BMI var for alle under normalt. Kliniske poster indikerte unormal spiseatferd hos noen. Noen ønsket bare å spise når de var alene og nektet å spise ute. Restriksjonelle dietter og en frykt for sykdom ble også funnet. Alternativ, antok noe at schizoide individer ikke føler seg så raskt sultne som andre og heller ikke reagerer på det; som en tilbaketrekning fra seg selv.[33]

Antisosial oppførsel[rediger | rediger kilde]

En annen studie peker på frekvensene rundt en antisosial oppførsel hos gutter med enten schizoid eller asperger syndrom, sammenlignt med en kontrollgruppe av individer som ikke har schizid. De fant ut at forekomsen av antisosial oppførsel er lik i begge grupper. Ved oppfølging i voksen alder, traff en gruppe på 19 gutter med schizoid og 19 gutter uten, hvorav fire av de i schizoid-gruppen hadde voldelige fantasier (opptatt av krig, fascisme, kommunisme og kniver). Det var bare en person uten schizoid som rapporterte om et voldelig fantasiliv. En fraværende forelder eller en sosioøkonomisk ulempe så ikke ut til å påvirke en risiko for antisosial oppførsel hos schizoide individe like mye som det gjorde hos ikke-schzioide individer. Fraværende foreldre og sosioøkonomiske ulemper var betydelig mindre i gruppen med schizoid.[34]

Differensialdiagnoser[rediger | rediger kilde]

En viktig differensialdiagnose er schizotyp lidelse, tidligere var denne tilstanden klassifisert som en personlighetsforstyrrelse men i siste utgave av ICD er den klassifisert som en psykotisk lidelse. De med schizoid personlighetsforstyrrelse har ikke psykoselignende opplevelser i samme grad som de med schizotyp lidelse. Aspergers syndrom er en lidelse innen autismespekteret som har flere overlappende symptomer med schizoid personlighetsforstyrrelse og disse diagnosene kan dermed være vanskelig å skille i fra hverandre.

Andre differensialdiagnoser kan være:

Forstyrrelsen kan knyttes til det japanske fenomenet Hikikomori.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Den schizoide søker sjelden behandling. Når det er et subjektivt behov for behandling, noe som ikke er vanlig, er psykoterapi den vanligste behandlingsformen. Psykoedukasjon og tilrettelegging i forhold til omgivelsene kan også være en viktig del av rehabiliteringsprosessen eller behandlingen av en person med schizoid personlighetsforstyrrelse. Det foreligger lite evidensbasert dokumentasjon for hva som er mest effektive tiltak ved schizoid personlighetsforstyrrelse. At pasienten er taus og tilbaketrukket, betyr ikke at pasienten ikke har følelser som kan gi subjektivt ubehag.

Historie[rediger | rediger kilde]

Betegnelsen "schizoid komt i 1908 av Eugen Bleuler i håp om å utpeke mennesker som rettet sin oppmerksomhet mot sitt indre liv og vekk fra den ytre verden.[35] Bleuler beskrev personlighetene som: «komfortabel, kjedelig, men samtidig følsomme mennesker som forfølger vage formål.».[36]

I 1910 introduserte August Hoch et likt som han kalte en innestengt personlighet. Kjennetegnet på dette var tilbaketrekning, sosial isolasjon, sjenanse og en preferanse for å leve i egen fantasi. I 1925 skrev en russisk psykiater Grunja Sukhareva en studie om "schizoid psykopati" blant en gruppe med barn som ligner de som den dag i dag, har schizoid og asperger.[37] Rundt ti år senere kom Pyotr Gannushkin ut med "Schizoids and Dreamers" i en detaljert typologi med ulike personlighetstyper.[38]

Mange studier av schizoid personlighetsforstyrrelser viser seg å ha utviklet seg på forskjellig vei. Den beskrivende psykiatrien fokuserer på å observere atferd og beskrive symptomer som er tydelig uttrykt i DSM-5. Den dynamiske psykiatrien tar med utforskning av skjulte og ubevisste motivasjoner og karakerstruktur som er uttrykt i en psykoanalyse. Den beskrivende psykiatrien begynte i 1925 av psykiateren Ernst Kretschmer i håp om å kunne observere en schizoid-atferd.

Han skapte tre grupper med ulike kjennetegn:[39]

  • Gruppe 1: Usosial, stille, reservert, alvorlig og eksentrisk.
  • Gruppe 2: Sjenert, følsom, nervøs, oppsemt og kjærlighet til natur og bøker.
  • Gruppe 3: Fleksibilitet, vennlighet, ærlighet, likegyldighet og kjølige følelsemessige holdninger.

Alle disse egenskapene sies å ha vært forløper for DSM-III-indelingen av schizoid slik vi kjenner i dag rundt personlighetsforstyrrelsene; schizotypal, unnvikende og schizoid. Kretschmer tenkte aldri på å skille dem til et radikalt isolasjonspunkt, men han anså det for å være til stede samtidig som ved schizoide individer. For Kretschmer så er de fleste schizoider verken overfølsomme eller kalde.[40]

Den andre veien er den dynamiske psykiatrien som begynte i 1924 med observasjoner gjort av Eugen Bleuler. Han observerte at det schizoide individet og den schizoide patologien ikke kunne skilles fra hverandre. Et arbeid gjort av Ronald Fairbairns, fra hva som er mest kjent av schizoid i dag, ble presentert i 1940. Han

Han tok diagnosen til fire sentrale temaer:

  1. Et behov for å regulere mellommenneskelig avstand.
  2. Evnen til å mobilisere eget forsvar og selvtilliten.
  3. En gjennomgripende spenning mellom det angstfyle behovet for en tilknytning og det defensive behovet for en avstand som manifeserer seg i oppføsel som likegyldighet.
  4. En overvurdering av den indre verden på bekostning av den ytre verden.

Etter arbeidet til Fairbairns har den dynamiske psykiatrien fortsettet å komme med mer om det schizoide individet, og særlig fra forfatterene Nannarello (1953)[41], Laing (1965)[42], Winnicott (1965)[43], Guntrip (1969)[44], Khan (1974)[45], Akhtar (1987), Seinfeild (1991), Manfield (1992) og Klein (1995).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Paul Emmelkamp (2013): Personlighetsforstyrrelser. s.54. Se Cramer (2006) og Hong (2005) for detaljer.
  2. ^ Skodol (2011). "Personality Disorder Types Proposed for DSM-5" Journal of Personality Disorders. 25 (2): 136–69.
  3. ^ Ulrick 2007
  4. ^ Joseph Triebwasser; et al. (2012). "Schizoid Personality Disorder". Journal of Personality Disorders. 26 (6): 919–926.
  5. ^ Millon, Theodore; Millon, Carrie M.; Meagher, Sarah E. (2012). "The Schizoid Personality (Kapittel 11)". Personality Disorders in Modern Life. Seth D. Grossman, Rowena Ramnath (2nd ed.). John Wiley & Sons. pp. 371–374. ISBN 978-0-471-23734-1.
  6. ^ Disorders of the Self: New Therapeutic Horizons: The Masterson Approach James F. Masterson; Ralph Klein (1995). New York: Brunner / Mazel. s. 25–27, s. 54–55, s. 95–143 (terapi). ISBN 9780876307861.
  7. ^ Levi-Belz, Y.; Gvion, Y.; Levi, U.; Apter, A. (2019). "Beyond the mental pain: A case-control study on the contribution of schizoid personality disorder symptoms to medically serious suicide attempts". Comprehensive Psychiatry. 90: 102–109. Besøkt 15. januar 2020
  8. ^ "Cluster A Personality Disorders: Schizotypal, Schizoid and Paranoid Personality Disorders in Childhood and Adolescence" Michelle L. Esterberg (2010). 515–528.
  9. ^ Kenneth S. Kendler (2006).
  10. ^ Sula Wolff (1995). Loners – The Life Path of Unusual Children. Routledge. s. 35. ISBN 978-0-415-06665-5. Besøkt 15.01.20
  11. ^ "Birth weight, schizophrenia, and adult mental disorder: is risk confined to the smallest babies?". Kathryn M. Abel (2010). s. 923–930.
  12. ^ Schizoid personality disorder linked to unbearable and inescapable loneliness Willem H.J. Martens (2010).
  13. ^ https://news.byu.edu/news/head-injuries-can-make-children-loners Head injuries can make children loners. 8. april 2014
  14. ^ Ronald D. Laing (1965). "The Inner Self in the Schizoid Condition". The Divided Self: an Existential Study in Sanity and Madness. Harmondsworth, Middlesex; Baltimore: Penguin Books. pp. 82–100. ISBN 9780140207347. OCLC 5212085. Besøkt 15.01.20
  15. ^ Sharon C. Ekleberry (2008). "Cluster A - Schizoid Personality Disorder and Substance Use Disorders". Integrated Treatment for Co-Occurring Disorders: Personality Disorders and Addiction. Routledge. s. 31–32. ISBN 978-0789036933.
  16. ^ Jeffrey J. Magnavita (1997). Restructuring Personality Disorders: A Short-Term Dynamic Approach. New York: The Guilford Press. s. 237. ISBN 978-1-57230-185-6. Besøkt 15.01.2020
  17. ^ Cognitive therapy of personality disorders. Av Aaron Temkin Beck, Arthur Freeman, Denise D Davis. New York ; London : Guilford, 1990. s. 125-127–129. Besøkt 16.01.20
  18. ^ "Treatment of schizoid personality: An analytic psychotherapy handbook". Besøkt 16.01.20
  19. ^ "Six subclinical spectrum traits in normal creativity av David Schuldberg (2001). Besøkt 16.01.20
  20. ^ "Creativity in Offspring of Schizophrenic and Control Parents: An Adoption Study" av Kinney, Dennis K.; Richards, Ruth (2001). Besøkt 16.01.20
  21. ^ "Especially important is the contribution of schizoid scientists in the theoretical fields of knowledge: mathematics, physics, economics. At the same time, schizoids are absolutely helpless in practical activities." ISBN 9785040548330. Besøkt 16.01.20
  22. ^ Disorders of the Self: New Therapeutic Horizons: The Masterson Approach James F. Masterson, M.D., Ralph Klein, M.D. 17. jun. 2013
  23. ^ Computers in human behavior "Is Facebook creating "iDisorders"? Linken mellom klinisk symptomer av psykiatriske lidelser og teknologibruken, væremåte og angst". Besøkt 16.01.20
  24. ^ The empty core: an object relations approach to psychotherapy of the schizoid personality Besøkt 16.01.20
  25. ^ Split self/split object: understanding and treating borderline, narcissistic, and schizoid disorders Philip Manfield (1992). Besøkt 16.01.20
  26. ^ Psychoanalytic Studies of the Personality W. R. D. Fairbairn. 3. april 2013.
  27. ^ Disorders of the Self: New Therapeutic Horizons: The Masterson Approach James F. Masterson, M.D., Ralph Klein, M.D. 17. jun. 2013.
  28. ^ Schizoid Personality Disorder: A Synthesis of Developmental, Dynamic, and Descriptive Features. Amerikansk journal av psykoterapi. Salman Akhtar (1987). s. 499–518. ISBN 9781461627685
  29. ^ Millon, Theodore; Millon, Carrie M.; Meagher, Sarah E. (2012). "The Schizoid Personality (Kapittel 11)". Personality Disorders in Modern Life. Seth D. Grossman, Rowena Ramnath (2nd ed.). John Wiley & Sons. ss. 371–374. ISBN 978-0-471-23734-1.
  30. ^ 2011. "In cases with schizoid disorder, the characteristics of the premorbidities (emotional coldness, autism, inability to have fun) also affected suicidal behaviour. Their suicides were always genuine in nature, well-planned, and it was only by chance that these patients survived (usually the fatal outcome was prevented by the sudden appearance of others). They denied the existence of suicidal experiences earlier, but argued that in the current circumstances, suicide seemed to them the most appropriate way out. This "suicidal construction" was well-reasoned and took a stable position in the mind. Important in all these cases was the absence of any significant anti-suicidal factors (most were found in a situation of relative social isolation; there were no professional and personal interests). The high ability to introspect in these cases only increased the isolation from reality and made the choice in favour of suicide more reasonable." Besøkt 16.01.20
  31. ^ "Personality disorders and autism spectrum disorders: what are the connections?". Comprehensive Psychiatry. 333–340. Lugnegård, Tove; Hallerbäck, Maria Unenge; Gillberg, Christopher (May 2012).
  32. ^ Pronounced Overlap of Autistic and Schizoid Personality Trait Burden in Adolescence. Michal Cook. Besøkt 15.01.20
  33. ^ Millon, Theodore; Millon, Carrie M.; Meagher, Sarah E. (2012). "The Schizoid Personality (Chapter 11)". Personality Disorders in Modern Life. Seth D. Grossman, Rowena Ramnath (2nd ed.). John Wiley & Sons. pp. 371–374. ISBN 978-0-471-23734-1.
  34. ^ ‘Schizoid’ personality and antisocial conduct: a retrospective case note study Sula Wolff og Ann Cull. August 1986
  35. ^ [https://books.google.de/books?id=bU0eAAAAQBAJ&pg=PA121#v=onepage&q&f=false https://books.google.de/books?id=bU0eAAAAQBAJ&pg=PA121#v=onepage&q&f=false
  36. ^ https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/070674378603100112
  37. ^ Livesley, W. J.; West, M. (February 1986). "The DSM-III Distinction between schizoid and avoidant personality disorders". Canadian Journal of Psychiatry. s. 59–62. Besøkt 16.01.20
  38. ^ Gannushkin, P.B (1933). Manifestations of psychopathies: statics, dynamics, systematic aspects.)
  39. ^ Physique and character : an investigation of the nature of constitution and of the theory of temperament. Ernst Kretschmer. 1999. ISBN 978-0-415-21060-7
  40. ^ Physique and Character. London: Routledge (International Library of Psychology,1999). Ernst Kretschmer ISBN 978-0-415-21060-7.
  41. ^ Nannarello, Joseph J. (1953). "Schizoid". The Journal of Nervous and Mental Disease
  42. ^ "The Inner Self in the Schizoid Condition. Ronald D. Laing (1965). ISBN 9780140207347.
  43. ^ Donald Winnicott (1965) ISBN 9780946439843.
  44. ^ Schizoid Phenomena, Object Relations and the Self. Guntrip. 1. jan. 1992
  45. ^ Masud Khan (1974). "The Role of phobic and counter-phobic mechanisms and separation anxiety in schizoid character formation". The Privacy of the Self – Papers on Psychoanalytic Theory and Technique. New York: International Universities Press. s. 70. ISBN 978-0823643103.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]