Schizoid personlighetsforstyrrelse
| Schizoid Personlighetsforstyrrelse | |||
|---|---|---|---|
| ICD-10-kode | F60.1 | ||
Schizoid personlighetsforstyrrelse (F60.1 i ICD-10) er preget av introspeksjon og sosial tilbaketrekning. Et sentralt trekk ved tilstanden er mangelen på emosjonell varme og kontakt. Schizoide er reserverte, mangler interesse for andre mennesker og de daglige ting. De lever ofte isolert, har få behov og søker ikke følelsesmessig kontakt. Mennesker som fyller kriteriene til diagnosen schizoid personlighetsforstyrrelse har vanskeligheter med å beskrive og uttrykke følelser, de viser sjelden glede. Som regel har disse menneskene lite interesse for seksualitet. I stedet investeres mye energi på andre interesser og hobbyer, som for eksempel frimerker. De har ofte jobber som kan utføres i ensomhet, og er oftest mer teknisk interesserte enn opptatt av menneskelige relasjoner. Det vites lite konkret hva årsakene er, ut over at både arv og miljø kan spille en rolle til at noen mennesker utvikler stabile personlighetstrekk som gjør at de fyller diagnosekriteriene til schizoid personlighetsforstyrrelse.
Symptomer[rediger | rediger kilde]
For å oppfylle kriteriene for en schizoid personlighetsforstyrrelse skal man ifølge ICD-10 i tillegg til de generelle kriterier for personlighetsforstyrrelse ha minst tre av følgende personlighetstrekk stabilt vedvarende over tid:
- Få eller ingen aktiviteter gir glede
- Følelsesmessig kulde, distanse eller avflatet affekt
- Begrenset evne til å uttrykke varme, ømme følelser eller sinne overfor andre
- Åpenbar likegyldighet overfor ros eller kritikk
- Liten interesse for seksuelle opplevelser med annen person (alder tatt i betraktning)
- Foretrekker nesten alltid enslige aktiviteter
- Overdreven opptatthet av fantasi og introspeksjon
- Mangel på nære venner eller fortrolige forhold (eventuelt bare en/ett) og heller ikke noe ønske om slike forhold
- Åpenbar ufølsomhet overfor gjeldende sosiale normer og konvensjoner
Differensialdiagnoser[rediger | rediger kilde]
En viktig differensialdiagnose er schizotyp lidelse, tidligere var denne tilstanden klassifisert som en personlighetsforstyrrelse men i siste utgave av ICD er den klassifisert som en psykotisk lidelse. De med schizoid personlighetsforstyrrelse har ikke psykoselignende opplevelser i samme grad som de med schizotyp lidelse. Aspergers syndrom er en lidelse innen autismespekteret som har flere overlappende symptomer med schizoid personlighetsforstyrrelse og disse diagnosene kan dermed være vanskelig å skille i fra hverandre.
Forstyrrelsen kan knyttes til det japanske fenomenet Hikikomori.
Behandling[rediger | rediger kilde]
Den schizoide søker sjelden behandling. Når det er et subjektivt behov for behandling, noe som ikke er vanlig, er psykoterapi den vanligste behandlingsformen. Psykoedukasjon og tilrettelegging i forhold til omgivelsene kan også være en viktig del av rehabiliteringsprosessen eller behandlingen av en person med schizoid personlighetsforstyrrelse. Det foreligger lite evidensbasert dokumentasjon for hva som er mest effektive tiltak ved schizoid personlighetsforstyrrelse. At pasienten er taus og tilbaketrukket, betyr ikke at pasienten ikke har følelser som kan gi subjektivt ubehag.
Se også[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
|
|||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||
