Parapsykologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Parapsykologi er betegnelsen for det systematiske studium av visse såkalte overnaturlige fenomener (tidligere kalt psykisk forskning)[1]. Med det formål å studere slike fenomener vitenskapelig ble i 1882 det engelske Society for Psychical Research stiftet. Blant saksforhold som studeres i parapsykologien er telepati eller tankeoverføring, clairvoyance eller klarsyn, og prekognisjon eller oppfatning av fremtidige hendelser. J. B. Rhine, en i lang tid ledende forsker innen parapsykologi, sammenfattet disse tre fenomener under betegnelsen ESP (Extra-Sensory Perception, utenomsanselig persepsjon). Det har også vært utført mange eksperimentelle studier av såkalt psykokinese, dvs. psykisk innflytelse på fysiske fenomener utenfor kroppen (f.eks. i hvilken grad man ved konsentrert tankevirksomhet kan påvirke resultatet av terningkast).

Det hersker uenighet om tolkningen av disse studiene[2]. Det finnes i dag få eller ingen studier som vitenskapen aksepterer som bevis på at slike fenomener eksisterer. I de fleste tilfeller hvor tilsynelatende funn er rapportert har suksesskriteriene vært uklare, eller det har ikke vært mulig å gjenta resultatet under kontrollerte betingelser, noe som ofte forklares med at de paranormale evnene forsvinner når skeptiske personer er i nærheten. Slike forklaringer gjør at parapsykologi er prinsipielt umulig å motbevise, og da det heller ikke finnes bevis regnes ikke parapsykologi som vitenskap. Tilsynelatende uforklarlige hendelser legges ofte merke til fordi de er påfallende, og mange vil i ettertid (bevisst eller ubevisst) søke å fremstille en hendelse som mer påfallende enn den virkelig var.

Parapsykologiske fenomener[rediger | rediger kilde]

Fenomenene parapsykologien studerer kan klassifiseres i fire hovedkategorier: ekstrasensorisk persepsjon, psykokinese, anomale erfaringer og apparisasjonale fenomener. Nedenfor er eksempler på fenomener i hver av disse kategoriene[1].

Ekstrasensorisk persepsjon (ESP)

Psykokinese (PK)

  • Makro-PK (synlige effekter som bøying av skjeer o.l.)
  • Mikro-PK (ikke-synlige effekter som kan måles statistisk)
  • Direkte mental interaksjon med levende systemer (DMILS) (for eksempel på elektrodermal aktivitet)

Anomale erfaringer

Apparisjonale fenomener

Parapsykologiens historie[rediger | rediger kilde]

Parapsykologisk forskning oppstod i Vest-Europa og USA på slutten av 1800-talet. I 1882 ble Society for Psychical Research stiftet av akademikere fra Universitetet i Cambridge. Den første tiden dominerte case-studier av påståtte paranormale fenomener, som kommunikasjon med avdøde mennesker gjennom et medium eller forskjellige fysiske fenomener relatert til seanser. I 1903 ble Fredrick W. Myers klassiske verk Human personality and its survival of death utgitt posthumt, hvor han oppsummerte datidens empiri som etter hans syn indikerte at menneskets psyke har en ikke-fysisk dimensjon. Myers ble lest med stor interesse av blant annet William James, grunnleggeren av amerikansk akademisk psykologi.

På 1930-tallet etablerte den kjente psykologen William McDouggall sammen med Joseph B. Rhine et eksperimentelt forskningsprogram på ekstrasensorisk persepsjon ved Duke University i USA. Her prøvde Rhine og kollegaene hans å dokumentere eksistensen av fenomener som telepati, prekognisjon og klarsynthet gjennom kontrollerte eksperimenter. Etter dette har det meste av parapsykologisk forskning vært av eksperimentell natur, som for eksempel det kjente Ganzfeld-paradigmet i telepatiforskningen[3]

Parapsykologisk forsking drives i dag hovedsakelig i Vest-Europa og USA. I USA utøves mesteparten av forskningen fra private forskningsinstitutter. I Storbritannia har flere universiteter egne parapsykologiske avdelinger. Mest kjent er Koestler Parapsychology Unit ved Universitetet i Edinburgh. I Sverige finnes det flere parapsykologiske forskere ved landets universiteter, blant annet Etzel Cardeña, professor i hypnologi og parapsykologi ved Universitetet i Lund, og Adrian Parker, forsker ved Universitetet i Göteborg. I Norge drives det ikke parapsykologisk forskning ved noen av universitetene, men Norsk parapsykologisk selskap er en medlemsorganisasjon som arbeider for å fremme kunnskap om parapsykologisk vitenskap.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Henry, J. (red.) 2004. Parapsychology: Research on exceptional experience. London: Routledge.
  2. ^ http://www.aaas.org/aboutaaas/affiliates/
  3. ^ Beloff, J. 1993. Parapsychology : a concise history. London : The Athlone Press.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Parapsychological Association

Norsk Parapsykologisk Selskap