Anhedoni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Anhedoni beskrives som en psykisk tilstand hvor en person opplever manglende glede og lyst. I DSM-5 forekommer tilstanden ofte ved stemningslidelser som psykose, personlighetsforstyrrelser og PTSD. Anhedoni kan være vanskelig skille fra depresjon.[1] [2]

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Depressive lidelser[rediger | rediger kilde]

Anhedonia forekommer hos rundt 70% av de med depressive lidelser.[3] Anhedonia er hovedsymptomet på en alvorlig depressiv lidelse og individer kan derfor oppleve at dette symtomet diagnotiserer som depresjon.[4] DSM-kriteriet beskriver depresjon som "mangel på interesse eller glede", men det kan være vanskelig å tolke for mange har tendenser til å bli mindre interessert i det som ikke gir dem noe glede. DSM-kriteriet kan være relatert, og mange individer med dette symptomer kan beskrive mangelen av matglede.[5]

Schizofreni[rediger | rediger kilde]

Ofte er anhedonia et komponent av de negative symptomer ved schizofreni. Personer med schizofreni rapporterer retrospektivt at de opplever færre positive følelser, enn friske individer.[6]

PTSD[rediger | rediger kilde]

PTSD er ofte sett på som redusert motivasjon og forhøyet sensasjonsøkning, eller selvrapporert glede over postive stimulier. PTST er også assosiert med en avstumpet affekt som kan skydles en høy komorbiditet av depresjon.[7]

Parkinsons sykdom[rediger | rediger kilde]

Ved Parkinsons sykdom forekommer anhedonia ofte. Det er rapporert at mellom 7-45% av de med parkinsons sykdom får anhedonia. Det er ennå ikke kjent hvordan depresjon er relatert til dette.[8]

Substansrelaterte lidelser[rediger | rediger kilde]

Anhedonia kan være vanlig hos individer som er avhengig av en rekke medikamenter, inkludert alkohol eller nikotin. På tross av at anhedoni blir mindre alvorlig over lang tid, kan det være et betydelig punkt for tilbakefall.[9]

Sosial anhedoni[rediger | rediger kilde]

Definsjon[rediger | rediger kilde]

Sosial anhedoni er beskrevet som ingen interesse i sosialisering og manglende glede i sosiale situasjoner. Tilstanden er prege av sosial tilbaketrekning som manifesterer seg å være likegyldig i relasjon med andre mennesker. Motsetning innadvendt, representerer sosial anhedoni et underskudd i evnen til å oppleve glede. Sosial anhedoni skiller seg fra sosial angst i og med at det karakteriseres av en nedsatt positiv affekt.[10] Sosial angst kan være tilsede ved både positiv og negativt affekt. Egenskapen er sett på som et sentralt kjennetegn på symptomer på schizofreni i og med at tilstanden kan sees på som en potensiell utvikling til de aller fleste personlighetsforstyrrelser dersom individet er over 24 år.[11][12]

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

  • Nedsatt evne til å oppleve glede i mellom-menneskelige relasjoner
  • Sosial tilbaketrekning / isolasjon
  • Nedatt sosial samhandling
  • Mangel på nære venner og intime forhold og nedsatt kvalitet på de forhold dem har
  • Dårlig sosial tilpasning
  • Nedsatt positiv påvirkning
  • Flat affekthumør
  • Depresjon
  • Generell angst

Behandling[rediger | rediger kilde]

Det er ingen kjent behandling for sosial anhedoni. Sosial støtte kan spille en rolle i behandling av sosial anhedoni. Blanchard et al (2011) har funnet ut at de med størst antall sosial støtte, og et sosialt nettverk, hadde færre schizofrenispektrumsymptomer og en bedre funksjon.[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rømer Thomsen K, Whybrow PC, Kringelbach ML (2015). "Reconceptualizing anhedonia: novel perspectives on balancing the pleasure networks in the human brain"
  2. ^ https://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/psykoselidelser/12.hva-er-en-psykose/symptomer/negative-symptomer
  3. ^ Shankman, S; Katz, A; DeLizza, A; Sarapas, C; Gorka, S; Campbell, M (2014). "The Different Facets of Anhedonia and Their Associations with Different Psychopathologies". In Ritsner, Michael (ed.). Anhedonia : a comprehensive handbook. Dordrecht: Springer Netherlands. p. 3. ISBN 978-94-017-8590-7. "However, there are two components to the positive affect experienced in rewarding situations - anticipatory positive affect (APA) and cunsummatory positive affect (CPA)...Berridge and Robinson [2] describe these constructs as ‘wanting’ and ‘liking’, respectively."
  4. ^ American Psychiatric Association. (2013). Diagnostic and statistical manual of mental disorders: DSM-5. Washington, D.C: American Psychiatric Association.
  5. ^ Tomb, David A. (1. August 2007). Psykiatri. Lippincott Williams & Wilkins. s. 44. ISBN 978-0-7817-7452-9. Retrieved 18 December 2010.
  6. ^ p. 3. ISBN 978-94-017-8590-7.
  7. ^ Shankman, S; Katz, A; DeLizza, A; Sarapas, C; Gorka, S; Campbell, M (2014). "The Different Facets of Anhedonia and Their Associations with Different Psychopathologies". In Ritsner, Michael (ed.). Anhedonia : a comprehensive handbook. Dordrecht: Springer Netherlands. p. 3. ISBN 978-94-017-8590-7. "However, there are two components to the positive affect experienced in rewarding situations - anticipatory positive affect (APA) and cunsummatory positive affect (CPA)...Berridge and Robinson [2] describe these constructs as ‘wanting’ and ‘liking’, respectively."
  8. ^ Loas, G; Krystkowiak, P; Godefroy, O (2012). "Anhedonia in Parkinson's disease: an overview". The Journal of Neuropsychiatry and Clinical Neurosciences. 24 (4): 444–51. doi/full/10.1176/appi.neuropsych.11110332
  9. ^ Garfield, JB; Lubman, DI; Yücel, M (January 2014). "Anhedonia in substance use disorders: a systematic review of its nature, course and clinical correlates". The Australian and New Zealand Journal of Psychiatry. 48 (1): 36–51. doi/10.1177/0004867413508455
  10. ^ Silvia, P. J.; Kwapil, T. R. (2011). [libres.uncg.edu/ir/uncg/f/T_Kwapil_Aberrant2_2011.pdf "Aberrant asociality: How individual differences in social anhedonia illuminate the need to belong"] (PDF). Journal of Personality. 79 (6): 1315–32.
  11. ^ DSM-5® Clinical Cases John W. Barnhill, M.D.
  12. ^ Kwapil T.R. (1998). [libres.uncg.edu/ir/uncg/f/T_Kwapil_Social_1998.pdf "Social anhedonia as a predictor of the development of schizophrenia-spectrum disorders"] (PDF). Journal of Abnormal Psychology. 107 (4): 558–565.
  13. ^ Blanchard J.J.; Collins L.M.; Aghevli M.; Leung W.W.; Cohen A.S. (2011). Social Anhedonia and Schizotypy in a Community Sample: The Maryland Longitudinal Study of Schizotypy