Engstelig (unnvikende) personlighetsforstyrrelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Engstelig (unnvikende) personlighetsforstyrrelse
ICD-10-kode F60.6

Personer med engstelig personlighetsforstyrrelse (F60.6 i ICD-10) kalles ofte unnvikende.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Avoidant Personality Disorder (AvPD)

Angst og usikkerhet er mer eller mindre alltid til stede i sosiale sammenhenger, noe som gjør det vanskelig å være sammen med andre. De forventer hele tiden kritikk, eller at andre skal vende dem ryggen. De har lav selvfølelse, trekker seg ofte fra sosiale sammenhenger, og har få, men ofte nære venner. Selv om de lever forholdsvis isolert og dermed kan ligne schizoide personer, er den engstelige langt mer følelsesbetonet, og ønsker å ha mulighet til å fungere i sosiale situasjoner, mens den schizoide ofte har total mangel på interesse for sosialt liv. Engstelig personlighetsforstyrrelse har mange overlappende symptomer med, og kan noen ganger være vanskelig å skille fra, sosial fobi.

Å leve i mange år med de personlighetstrekkene som er assosiert med engstelig personlighetsforstyrrelser fører til mye subjektivt ubehag og betydelig senket livskvalitet for de som er rammet. Man vet ikke nøyaktig hvorfor noen mennesker utvikler engstelig personlighetsforstyrrelse, men både genetisk predisposisjon og miljøpåvirkninger har betydning for en slik utvikling. Det er vanlig at mennesker som utvikler lidelsen har hatt angstproblematikk, og spesielt sosial angst, før det etableres stabile unnvikende personlighetstrekk. Mange av de med engstelig personlighetsforstyrrelse har tidligere vært utsatt for mobbing eller annen uheldig/krenkende omgang med andre mennesker.

Symptomer[rediger | rediger kilde]

For å oppfylle kriteriene for en unnvikende personlighetsforstyrrelse skal man i følge ICD-10 i tillegg til de generelle kriterier for personlighetsforstyrrelse ha minst tre av følgende personlighetstrekk stabilt vedvarende over tid:

  • Vedvarende og gjennomgripende følelser av anspenthet og frykt
  • Oppfatning om at en er sosialt klønete, lite personlig tiltrekkende eller underlegen andre
  • Overdreven opptatthet av å kunne bli kritisert eller avvist i sosiale situasjoner
  • Uvillighet til å involvere seg med andre hvis en ikke er sikker på å bli likt
  • Innskrenket livsstil som følge av behov for fysisk sikkerhet
  • Unngåelse av sosiale eller yrkesmessige aktiviteter som innebærer betydelig mellommenneskelig kontakt, på grunn av frykt for kritikk, misbilligelse eller avvisning
  • Følelse av å være mindre verdt enn andre

Andre ledsagende egenskaper kan være overfølsomhet overfor avvisning og kritikk.

Andre symptomer og kjennetegn

Mennesker med AvPD er opptatt av sin egen utilstrekkelighet og inngår vennskap med andre bare hvis de er sikre på at de ikke vil bli avvist. Tap og avvisning er så smertefullt for disse personene, at de velger å være ensom framfor å risikere avvisning.

  • Har et sterkt ønske om å være sosial, men klarer det ikke.
  • Snakker om et bestemt ”ufarlig” tema (jobb, familie, spesielle hendelser) for å unngå personlige spørsmål.
  • Liten kontakt med nær familie, av frykt for å bli ”gjennomskuet”. Noen har kun kontakt med nær familie og har få eller ingen venner.
  • Veldig stille. Oppslukt av tanken på sin egen manglende evne til å si noe fornuftig. Er overbevist om at ingen har noen interesse av deres meninger.
  • Prater uavbrutt for å styre samtalen og forhindre personlige spørsmål
  • Unngår fysisk kontakt i frykt for at noen skal komme for nært innpå
  • Ekstremt lav selvtillit
  • Sterkt hat mot egen person
  • Desperat ønske om å være usynlig
  • Følelsesmessig distansering i intime situasjoner
  • Problemer med å fungere i jobbsammenheng
  • Ser ikke at noen kan ha glede av deres nærvær
  • Føler seg underlegen andre
  • I ekstreme tilfeller – agorafobi
  • Lager sin egen fantasiverden som et fluktredskap og for å forstyrre smertefulle tanker
  • Lokaliserer utganger og plasserer seg sånn at de kan stikke av uten at noen legger merke til det
  • Kan være følsomme overfor lukter, høye lyder eller lys
  • Er ofte utsatt for, og tiltrekkes av ”giftige” personer
  • Har ofte problemer med å sette grenser og er sårbar overfor manipulerende personer
  • Sterkt kontrollbehov
  • Perfeksjonistisk. Alt skal være perfekt slik at ingen har noe å utsette på dem
  • Bytter ofte frisør/dagligvarebutikk/restaurant i frykt for å bli gjenkjent
  • Vil ikke samkjøre med kolleger eller venner i frykt for å bli fanget i en situasjon uten mulighet til å flykte
  • Sier aldri med vilje noe som vil såre en annen person
  • Går langt over sine egne grenser for å ta vare på andre

Hvis sykdommen forblir ubehandlet, vil personen isoloere seg selv mer og mer.

Beskrivelse[1][rediger | rediger kilde]

Årvåkenhet og overvåking

Overvåker miljøet rundt seg for å se om noen ser på, dømmer eller mentalt saumfarer dem. Sjekker om det finnes og lokaliserer utganger. Plasserer seg i nærheten sånn at de kan stikke av ubemerket og uten å skape noe oppstyr. Tror andre misliker dem og snakker om dem. Kan være følsom for lukter, høye lyder, lys eller stoffer.

Trygghet og tillitsproblemer

Bygger opp en mental database over hvem man kan stole på. Legger merke til den minste lille særegenhet hos andre mennesker

Er ofte dømmende og kan ikke overse minimalistiske ”peronlighetsfeil”. Sorterer mennesker ut når personen (eller situasjonen) oppleves som utrygg, ufølsom eller selvopptatt. Alternativt kan AvPD-mennesker som er i en ensomhetsfase, trekkes mot og underkaste seg ”giftige” personer. Noen AvPD-mennesker har problemer med å sette grenser overfor narsissistiske, psykopatiske og andre ”giftige” personer og er derfor svært utsatt for manipulasjon.

Noen stoler kun på nærmeste familie og har få eller ingen venner. Andre kan ha store vanskeligheter med å forholde seg til nær familie. De vet for mye og kjenner ens svakheter.

Kontrollbehov

En med AvPD har et stort behov for kontroll over sine omgivelser. De med høy følsomhet og snev av tvangstanker (OCD) kan oppleve unnvikelse i følgende situasjoner:

Kino, resturanter, klasserom, arbeidsplassen, kirker, treningssentre og svømmehaller kan være truende når deres faste plass, nær utgangen eller i en stille krok, har blitt flyttet eller er opptatt.

Unnvikende personer med frykt for forstyrrelser i deres daglige rutiner, kan synes det er vanskelig å reise bort over lengre perioder.

Personer med AvPD liker ikke følelsen av at andre invaderer deres privatliv eller personlige sone, selv om de befinner seg på et offentlig sted. Slike kontrollbehov kan gjøre det vanskelig for dem å føle seg trygge nok til å oppholde seg på steder der noe eller noen kan ”se dem”. Det å ofte måtte gå forbi naboens hus gjør at de føler seg overvåket. Dette er ikke fordi personen er paranoid, det er heller et desperat ønske om å leve sitt liv uten å bli sett eller lagt merke til. Mennesker med AvPD kan være intenst private personer.

Når andre personer kommer for nært eller krysser deres personlige sone, kan personer med AvPD reise bust. Men siden de holder sine følelser for seg selv, merker ikke den andre personen dette.

De vil f.eks. ikke sitte på med en kollega til jobb eller kjøre sammen med venner, i frykt for at de blir fanget i en situasjon der de ikke kan stikke av når de måtte ønske.

Vil slutte med en aktivitet de egentlig liker hvis aktiviteten innebærer mange andre personers deltakelse. Deres rutiner blir forstyrret eller trusselen om at noen skal bli litt for godt kjent med dem, gjør at de heller slutter og holder seg unna.

Alternativt foretrekker noen personer med AvPD overfylte situasjoner som for eksempel sosiale grupper som har felles interesser, HVIS det hjelper dem å forsvinne i bakgrunnen samtidig som de får en føleslse av å være med. Merkelig nok sier mange unnvikende personer at de liker å gå i overfylte bygater. Der er det ingen direkte kontakt, ingen verbal kommunikasjon og man kan forbli anonym, samtidig som man er en del av selve folkemengden.

Selvsikkerhet

En person med AvPD har svært dårlig selvtillit og føler seg underlegen i enhver situasjon. Han eller hun synes ofte synd på andre personer som er tvunget til å tilbringe tid sammen med dem. I en samtale vil unnvikeren være svært stille, og vil aldri avbryte en annen som prater. Unnvikeren er oppslukt av tanken på sin egen manglende evne til å si noe fornuftig, og er overbevist om at ingen har noen interesse av hans eller hennes meninger. Sitter stille og hører på i frykt for å si noe som kan virke dumt.

I utgangspuktet er unnvikende personer svært lite selvsikre og snakker sjelden høyt eller lidenskapelig om noe. Men av og til, når de føler seg tråkket på eller når de er lidenskapelig opptatt av et tema, kan de prate høylytt. Dette kan misforstås av andre som fiendtlighet. En AvPD-person vil ofte oppleve en blanding av følelser i en sånn situasjon: irritasjon, frustrasjon, stolthet, selvrespekt, indignasjon, lettelse.

Men et øyeblikk etterpå vil den unnvikende personen sette spørsmål ved det som skjedde og tvile på seg selv, dissekere situasjonen og overanalysere i timesvis. Han eller hun vil ha dårlig samvittighet over å ha uttrykt seg så uhøflig, vil føle seg enda mer utilstrekkelig og trekke seg tilbake i skallet sitt. Hvis det er mulig, vil AvPD-personen kutte kontakten med den eller de personene som var vitne til hendelsen.

Forhold
Ikke-familiære eller over-familiære forhold

Noen personer med unnvikende personlighetsforstyrrelse er i stand til å opprettholde langtidsforhold med familie og venner. Dette skjer oftest dersom man har kjent personene over lang tid, for eksempel en barndomsvenn. En person med AvPD kan stole på familiemedlemmer som framstår som trygge og støttende. Disse forholdene kan hjelpe personen til å føle seg med i samfunnet. Men avhengigheten er et stort problem for unnvikere som kun stoler på få mennesker. Dette vil føre til stor skam og intens frykt for å bli forrlatt dersom disse personene forsvinner.

Selvstendige personer med AvPD er stikk motsatt: De støtter seg selv og klarer seg alene. De klarer å holde på en jobb uten problemer. De har ofte liten eller ingen kontakt med familie. Dette er oftest tilfelle hos unnvikende personer som har opplevd traumer i barndommen. Disse personene er ofte i stand til å opprettholde gode vennskap.

Overgrep, avvisning, neglekt og mobbing kan ødelegge et barns identitet. For en person med AvPD skal det svært lite til for å gjøre stor skade. Derfor vil en unnvikende person ha store problemer med å utvikle og opprettholde forhold over lang tid. Frykten for å bli sett og at noen skal bli kjent med dem er så stor at de vil føle seg gjennomskuet, utsatt og sårbare, og isolere seg til tross for at de har et intenst ønske om kontakt med andre mennesker.

En person kan være en kombinasjon av både familiær og ikke-familiær type. De kan stole på noen personer og ha et meningsfylt forhold til disse personene, og likevel ikke være i stand til å utvikle forhold til andre personer.

Frykten for å bli sett/gjennomskuet

Et særtrekk ved denne personlighetsforstyrrelsen, er den intense frykten for å bli sett eller gjennomskuet. Noen personer har en bestemt historie de forteller folk for å beskytte seg selv. Det kan være en historie om familie eller jobb som de forteller for at lytteren skal få et inntrykk av å bli kjent med dem, og på den måten forhindre andre personlige spørsmål.

Noen unnvikere kan, dersom de blir stilt et personlig spørsmål, fabrikkere et troverdig svar. De HATER å lyve om seg selv og gjør det svært sjelden. Dersom de gjør det, føler de intens skam og at de har mislyktes, som om de hadde anstrengt seg hele sitt liv for å gjøre alt riktig og perfekt, og så fikk stempelet ´taper´ i panna.

Sirkelen av unnvikelse og falskhet er knusende for unnvikeren, og etter en stund kan det faktisk oppstå en barriere hvor de selv ikke lenger kjenner sine egne evner, styrker og talenter. Skam vil være den mest fremtredende følelsen og kan forårsake en god del smerte.

En type forhold som kan være vellykket og fruktbart for en person med AvPD, er ONLINE-kommunikasjon. Internett sørger for en buffer mot den intense sårbarheten en unnviker vil føle i møte med andre i det virkelige liv. På nettet kan man være så anonym man selv ønsker, og dersom man føler seg gjenkjent kan man bytte identitet/kallenavn.

Forhold til kolleger utgjør en stor trussel for enkelte personer med AvPD. Selv høyt utdannede personer har problemer med å holde på en jobb dersom jobben ikke gir en viss mulighet for å være anonym. Samtidig fungerer enkelte høyt oppegående personer med AvPD veldig godt i jobb. De har en egen evne til å skille mellom jobb og privatliv.

Å føle seg tvunget til å passe inn i miljøet på jobben og bli med på det sosiale kollegiale spillet kan føles så stressende at personer med AvPD ofte slutter i jobben. Det å møte opp på arbeidsplassen hver dag representerer en trussel mot det desperate bohovet for å være anonym. Det er svært vanlig at unnvikende personer takker nei til en forfremmelse i frykt for å ikke klare jobben, ikke være godt nok kvalifisert eller virke dum. Et paradoks er at disse personene som oftest er svært godt kvalifisert til jobben.

Andre situasjoner som skaper frykt for å bli gjenkjent kan være rutineaktiviteter, som for eksempel å gå tur med hunden, gå forbi huset til naboen, gå ut med søpla, gå på butikken eller fylle bensin. Det er vanlig at en unnviker handler i forskjellig butikk nesten hver gang. Han eller hun kan til og med kjøre til nabobyen bare for å være sikker på å ikke bli gjenkjent. Og det aller verste er å gå til frisøren. Det er ikke uvanlig for en person med AvPD å bytte frisør 4 ganger i året. Problemet er at for hver gang de gjør dette er det større sjanse for at andre skal bli kjent med dem.

Andre sykdommer/side-diagnoser

Ekstremt dårlig selvtillit, tvil på seg seg og dårlig selvoppfatning fører til et stort smertefullt hull som må fylles. Noen fyller dette hullet med alkohol, piller og narkotika. De fleste med AvPD utvikler bivirkninger/sidediagnoser. De kommer sjelden i barndommen, men utvikles etterhvert:

Tvangsmessige handlinger:

  • OCD
  • Alkohol- og narkotikamisbruk
  • Selvskading
  • Spiseforstyrrelser
  • Nettavhengighet
  • Samlemani
  • Tvangsforestillinger
  • Paranoia
  • Tvangvasking og -rydding
  • Perfeksjonisme
  • Dyp depresjon
  • Panikkanfall

Behandling[rediger | rediger kilde]

Psykoterapi er den foretrukne behandling. Forskjellige psykoterapeutiske tilnærminger som for eksempel psykodynamisk terapi eller kognitiv terapi kan benyttes for denne tilstanden. Ofte er gruppeterapi nyttig, da pasienten kan få dempet den prestasjonsangsten som straks dukker opp når det er andre til stede. Fokus i terapien er pasientens manglende selvverd og angst for å være i sentrum. Pasienten vil ofte selv søke terapi, i motsetning til mange andre personlighetsforstyrrelser. Ofte gis antidepressiva med positiv effekt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn avoidantpersonality

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]