Introspeksjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Introspeksjon er en metode for å observere egne tanker og følelser. Introspeksjon ses ofte som det motsatte av ekstern observasjon. Mens introspeksjon er direkte (man kan oppleve en emosjon, eksempelvis at man er sint, på en umiddelbar og direkte måte), er observasjon av andre indirekte. Introspeksjon var en sentral metode i bevissthetspsykologien,[1] men ble avvist som pålitelig metode av behavioristene på tidlig 1900-tallet.

I psykologi er introspeksjon avhengig av observasjon av ens mentale tilstand. I åndelig kontekst er det undersøkelsen av ens sjel.[2] Introspeksjon er knyttet til menneskelig selvrefleksjon og selvoppdagelse. Introspeksjon gir en privilegert tilgang til egne mentale tilstander, slik at individuell opplevelse av sinnet er unik. Introspeksjon kan bestemme hvilke mentale tilstander, inkludert: sensoriske, kroppslige, kognitive, emosjonelle, med mer.

Filosofi[rediger | rediger kilde]

Introspesjon har vært en del av filosofien i tusenvis av år. Platon spurte: "... hvorfor skal vi ikke rolig og tålmodig gjennomgå våre egne tanker, og grundig undersøke og se på hva disse tilsynekomstene i oss er?"[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Teigen, K.H. (2004). En psykologihistorie. Fagbokforlaget.
  2. ^ "Encyclopedia of Consciousness". Januar 2009: 187–199. doi:10.1016/B978-012373873-8.00071-2.
  3. ^ J Perner et al (2007). "Introspection & remembering". Synthese. Springer.