Rykte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Rykte (fra nedertysk ruchte = rop, skrik) er en ubekreftet fortelling eller forklaring på hendelser som sirkulerer fra person til person, og er som regel knyttet til en person, en hendelse eller et problem som et offentlig anliggende.[1]

Skal et rykte overleve, må det oppfylle to vilkår:

  1. At man KAN tro på det som blir sagt, og
  2. at man VIL tro på det.[2]

I samfunnsvitenskap vil et rykte innebære en form av en uttalelse som ikke raskt eller noen gang kan bekreftes. I tillegg har noen forskere identifisert rykte som en undergruppe av propaganda. Innen sosiologi, psykologi og kommunikasjonsstudier finnes svært varierende definisjoner av rykter.[3]

Ryktene er også ofte diskutert i samband med "feilinformasjon" eller "desinformasjon" (tidligere ofte sett på som rett og slett påfunn - og i det siste sett på som bevisst forfalskning). [4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Peterson, Warren; Gist, Noel (September 1951). «Rumor and Public Opinion». The American Journal of Sociology. 57 (2): 159–167. JSTOR 2772077. doi:10.1086/220916. 
  2. ^ Bente Gullveig Alver: Mellem mennesker og magter (s. 107), forlaget Spartacus, Oslo, ISBN 978-82-304-0030-2
  3. ^ Pendleton, S.c. (1998), 'Rumor research revisited and expanded', Language & Communication, vol. 1. no. 18, pp. 69-86.
  4. ^ from Oxford English Dictionary, 2nd ed., 1989